Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS. Studieretningen har fordypninger innen kybernetikk / signalbehandling; datateknikk; fysikk og matematikk. Doktorgradsstudiet er knyttet til forskningen innenfor hvert av disse spesialiseringsområdene.
Hva forsker vi på?
Innenfor signalbehandling forskes det innenfor adaptiv filtrering, kompresjon av signaler, filterbanker/multirateteknikker samt overkomplette representasjoner. En har aktiviteter knyttet til klassifisering og segmentering av bilder, samt bevegelsesestimering i bildesekvenser (video). I tillegg kommer anvendelse av signalbehandling på ulike typer signaler/bilder.
I kybernetikk konsentrerer forskningsaktivitetene seg innen modellering, identifisering, simulering og regulering av forskjellige typer prosesser. Det arbeides også med anvendelser i petroleums- og lettmetallindustrien, og i fartøy og robotstyring. Eksempler på dette er prosessovervåkning basert på tilstandsestimering, simulering og regulering av produksjonsrørledning samt modellbasert trimming av industrirobot.
Innen datateknikk er det aktiviteter knyttet opp mot teknologiutvikling for den nye, åpne og globalt distribuerte informasjonsstrukturen. En utforsker både grunnleggende teori og metoder, kortsiktige, praktiske anvendelser, og mer langsiktige, eksperimentelle anvendelser. Forskningsaktivitetene søker å utnytte samspillet mellom praktiske, ingeniørmessige utfordringer i konstruksjonen av distribuerte datamaskinsystemer og ny teoretisk innsikt i distribuerte algoritmer.
Innen fysikk forskes det innenfor blant annet generell teoretisk fysikk, diffraksjons- og materialfysikk samt energi- og petroleumsfysikk. Innen generell teoretisk fysikk er aktiviteten rettet mot matematisk fysikk, generell relativitetsteori, kosmologi og astropartikkelfysikk. Innen energi- og petroleumsfysikk er aktiviteten knyttet til modellering og studier innen CFD (Computational Fluid Dynamics), ikke-Newtonske væsker samt strømning i porøse medier. Innen diffraksjons- og materialfysikk er hovedaktiviteten knyttet til røntgendiffraksjon - teori og eksperimenter, nøytrondiffraksjon og magnetiske egenskaper, samt numerisk modellering.
Forskningsaktivitetene innen matematikk er i hovedsak knyttet til anvendt matematikk (bl.a. differensialgeometri og generell relativitetsteori); analyse (bl.a. multidimensional kompleks analyse); algebraisk geometri (bl.a. geometri til spesielle klasser av algebraiske varieteter og modulrom, ofte med utgangspunkt i ideer fra teoretisk fysikk) og statistikk (bl.a. statistisk metodeutvikling innen tidsrekkeanalyse, modellering av multivariate avhengigheter, forløpsanalyse, statistisk prosesskontroll, medisinsk statistikk og også risiko- og pålitelighetsanalyse).
Opplæringsdel
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Studiet er bygget opp med en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en forskningsdel på 150 studiepoeng. Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: programemner, studieemner og prosjektemner.
Læringsutbytte
Opptakskrav
For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk må søkeren normalt ha femårig mastergrad i teknologi eller matematisk-naturvitenskapelige fag. Innslaget av matematisk-naturvitenskapelige fag i opptaksgrunnlaget skal ha et omfang som minst svarer til det som er fastsatt i rammeplan for bachelorgrad i ingeniørfag. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. For søkere med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet være B eller bedre.
Faglige ledere:
Institutt for data- og elektroteknologi
Institutt for matematikk og fysikk