Nytt forskningssenter for miljøhumaniora ved UiS

The Greenhouse ble etablert som en forskningsgruppe i 2017, og markerte seg raskt på verdensbasis som et ledende fagmiljø for miljøhumaniora. Ved femårs-markeringen går The Greenhouse videre, nå som forskningssenter ved UiS.

Publisert Sist oppdatert

Mann og kvinne smiler til kamera
Med etableringen av The Greenhouse som forskningssenter demonstreres forståelse for at humanistisk retning kan bidra med både verdier og verdiskapning gjennom grunnleggende tankesett. Det viser også en forståelse for at grønn omstilling ikke er en sluttdestinasjon, men en endringsprosess, sier Dolly Jørgensen. Her sammen med Finn Arne Jørgensen. De to leder sammen forskningssenteret The Greenhouse.

Etableringen av The Greenhouse som forskningssenter er et betydelig bidrag til å realisere både UiS’ og Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora sine ambisjoner, særlig med tanke på grønn omstilling.

– Glede og gratulasjon er min umiddelbare respons på nok en bekreftelse av den gode utviklingen ved The Greenhouse. Dette høykompetente forskningsmiljøet er et utmerket eksempel på at vår strategiske ambisjon om grønn omstilling kan favne bredt, på tvers av fakultet og fagmiljø, sier Klaus Mohn, rektor ved UiS.

I krysset mellom natur, teknologi og sosiale strukturer

Forskerne tilknyttet The Greenhouse stiller ulike spørsmål rundt samspillet mellom natur og teknologi, og forskningen i The Greenhouse er på tilsvarende vis plassert i dette krysset mellom natur, teknologi og sosiale strukturer og bruker en rekke fagområder for å dyrke fram nye faglige og sosiale forbindelser med naturen.

– Vi oppdaget raskt da vi kom til UiS i 2017 at det var mange som jobbet med spørsmål  innenfor miljøhumaniora. Overraskende mange, faktisk, forteller Finn Arne Jørgensen.

Senteret har som siktemål å støtte en voksende skare av akademikere som bruker historie, litteratur, media, religion, filosofi og kunst for å forstå hvordan mennesker forholder seg til natur og miljø. Som en intellektuell møteplass ønsker The Greenhouse å bygge forbindelser mellom akademikere, museer, interessegrupper og publikum som interesserer seg for miljøspørsmål

Siden oppstarten for forskningsgruppa i 2017 har The Greenhouse tilbudt en måte å få folk sammen på, med mål om å få til noe mer enn det man greier hver for seg.

– Der synes jeg vi har lyktes. Det er mange som ønsker å bidra med sin forskning inn i The Greenhouse, forteller Finn Arne Jørgensen.

Stor betydning for videre arbeid

– The Greenhouse har allerede en betydelig posisjon innenfor sitt felt, og som senter vil vi fortsette den veien vi allerede har begynt på. På en måte handler det om rett og slett å fortsette arbeidet vi har startet, og at vi nå har fått formalisert den arbeidsformen vi har bygget opp. Som forskningssenter blir dialogen og samarbeidet internasjonalt lettere, og vi blir en tydeligere del av et internasjonalt forskningsmiljø, forteller Dolly Jørgensen. Hun framholder at etableringen har vidtrekkende betydning når det gjelder å kunne trekke til seg forskningsprosjekt og faglige krefter.

De to senterlederne er glade for at etableringen av et forskningssenter som jobber med spørsmål innenfor miljøhumaniora er lagt til UiS.

Utradisjonelt perspektiv på høyaktuelle samfunnsutfordringer

– Vi ser at UiS virkelig er et mikrokosmos, det innbefatter motsetninger. Å drive med miljøhumaistisk forskning når vi sitter med arven av å være et ‘oljeuniversitet’, gjør at det er utrolig interessant å utforske spørsmålene vi jobber med innenfor miljøhumaniora nettopp herfra, mener Finn Arne Jørgensen.

Mohn følger opp på dette:

– The Greenhouse tilbyr et utradisjonelt perspektiv på høyaktuelle samfunnsutfordringer. Dette gir verdifulle bidrag til det mangfoldet av kunnskap vi trenger for å bedre forståelsen av verden rundt oss.

– Utfordringene vi har som samfunn er store. Vi behøver det humanistiske aspektet på plass, vi trenger å forstå hvorfor vi er kommet dit vi har, og hvordan vi kan komme videre. Når The Greenhouse nå er blitt et forskningssenter ved UiS, demonstreres det en forståelse for at humanistisk retning kan bidra med både verdier og verdiskapning gjennom grunnleggende tankesett. Det viser også en forståelse for at grønn omstilling ikke er en sluttdestinasjon, men en endringsprosess, sier Dolly Jørgensen.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.
Foto: Elisabeth Tønnessen.

Aktuelt fra The Greenhouse

‒ Rettferd er ein vesentleg komponent når me snakkar om "berekraft" og "grøn omstilling"

Sebastian Lundsteen Nielsen har forska på kjemisk forureining og miljørettferd. Han argumenterer for eit nytt paradigme ...

Skal forske på de upåaktete båndene mellom petrokultur og kulturarv

Professor Dolly Jørgensen har vunnet finansiering til å forske på båndene mellom kulturarv og olje.

The Greenhouse: Arrangementer

Informasjon om kommende og tidligere arrangementer.

The Greenhouse: Forskning

Informasjon om våre forskningsprosjekter og forskningsnettverk.

– Fuglekikking er mer enn å bare se på fugler

Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. ...

Nuclear Nordics

Radioactive Waste Spatialities, Materialities and Societies in the Nordic Region, 1960s to 1990s

Forskerskolen NoRS-EH

NoRS-EH er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utf...

EnviroCitizen

Citizen Science for Environmental Citizenship