Mat i et helsefremmende perspektiv (VMH101)
Emnet vil gi en grundig innlæring i grunnleggende metoder, teknikker og matvaregrupper. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen og sentrale kostholds utfordringer hos barn og unge. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer i mat og helse. Sentralt står bærekraftsprinsippet og hvordan anbefaling for kosthold og matvaner kan knyttes til Helsedirektoratets kostråd og FNs bærekraftsmål.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
VMH101
Versjon
1
Vekting (stp)
15
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
I nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold (2017-2021) legges det vekt på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Skolen er den eneste arena som når alle barn og unge, uansett kulturell bakgrunn og sosial tilhørighet. Større mangfold på matvaremarkedet stiller også større krav til kompetanse hos forbrukeren, for å gjøre bevisste valg rundt egen helse og eget miljø.
Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsen til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan føre til en reduksjon av helseforskjeller i befolkningen.
Den faglige kompetansen til lærere som underviser i Mat og helse har betydning for elevenes
læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å styrke mat- og helsefaget gjennom kompetanseheving av lærerne i faget. Dette vil oppnås gjennom undervisning i praktisk matlaging, råvarekunnskap, grunnleggende ernæringskunnskap, innføring i kostholds relaterte sykdommer og metoder for forebyggende og helsefremmende arbeid. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat og skape arbeidsglede og gode arbeidsvaner, samt å bli bevisste forbrukere. Opplæringen i faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil.
Studiet vil sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.
Dette studiet inngår i ordningen Kompetanse for kvalitet, Utdanningsdirektoratets strategi for videreutdanning av lærere som underviser i mat og helse, men som har lite eller ingen formell utdanning i faget. Emnet er det første av to i studieprogrammet KFK Mat og helse (1-10) og utgjør 15 sp av mat og helse 1. Kompetanse for kvalitet skal gi skoleeiere mulighet til å la lærere delta på videreutdanning, samtidig som lærerne frigjøres fra deler av sine ordinære arbeidsoppgaver. Formålet med strategien er å styrke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes og skolelederes kompetanse. Undervisning og arbeidskrav vil være i tråd med kompetansemål i mat og helse etter 4.,7. og 10. trinn. Studiet vil gi kompetanse til å undervise i mat og helse i grunnskolen. Samlingene vil konsentreres om praktisk matlaging og elevaktive læringsformer. Tilbudet vil være delvis nettbasert. Undervisningen vil tilrettelegges for at deltakerne skal kunne kombinere jobb og studium. Det vil være to fysiske samlinger à tre dager i løpet av høsten. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning. Den nettbaserte delen av studiet gjennomføres i læringsplattformen Canvas.
Læringsutbytte
Kunnskap
Ved fullført studium skal studentene:
- ha kunnskap om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
- ha grunnleggende kunnskap om ernæring og ulike matvaregrupper
- ha kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
- ha kunnskap om begrepet trygg mat og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
- ha kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene
- ha kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge
- ha kunnskap om hvordan faget kan bidra til livsmestring og utjevning av sosial ulikhet i helse
Ferdigheter
Ved fullført studium skal studentene:
- kunne anvende grunnleggende teknikker og metoder i praktisk matlaging
- kunne utnytte ulike råvarer, rester og naturen, med mål om å etablere bærekraftige matvaner og bevisste forbrukere
- kunne lage trygg mat
- kunne redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kunne kommunisere denne kunnskapen til ulike aktører i skolen
- kunne bruke digitale verktøy og ressurser i faget
- kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
Generell kompetanse
Studenten skal
- kunne forstå potensialet for faget i et samfunnsperspektiv og dets potensial for sosial utjevning i helse
- kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø, spre matglede og utvikle gode relasjoner til og mellom elever
- kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø, spre matglede og utvikle gode relasjoner til og mellom elever
Forkunnskapskrav
Grunnskolelærerutdanning eller annen utdanning som gir undervisningskompetanse i grunnskolen. For opptak må du i tillegg være ansatt i skolen og/eller ha tilgang til å undervise i faget deler av studieåret.
Dersom du ikke er ansatt i skolen, kan du søke direkte til UiS. Kvalifiserte søkere, som ikke jobber i skolen, tas opp på studiet ved ledig kapasitet.
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Mappeinnlevering | 1/1 | Bokstavkarakterer |
Studentene kan bearbeide arbeidskrav i mappe frem til avsluttende vurdering. Ved avsluttende vurdering skal to av studentenes arbeid i mappen vurderes med gradert karakter, A-F. Studentene bestemmer selv ett, og ett trekkes av eksamenskontoret før vurdering. Det skal også leveres inn et refleksjonsnotat, som tas med i vurderingen.Vurdering av studentenes arbeid omfatter både arbeidsprosesser og produkter i praktisk, teoretisk og didaktisk arbeid. Skriftlige arbeid vurderes ut fra formelle og metodiske krav.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Godkjent frammøte til obligatorisk undervisning, med 100% oppmøte til praktisk undervisning på samlingene (tapt undervisning må tas igjen ved å fullføre arbeidskrav tilsvarende gjennomført undervisning for andre deltakere). Godkjente arbeidskrav
Arbeidskrav
Arbeidskrav mellom samlingene vil blant annet innebære utprøving i undervisning, som er begrunnet i teori/forskning, kunnskaps- og erfaringsdeling i eget kollegium og skriving av refleksjonslogger, muntlige presentasjoner, i tillegg til skriftlige tekstinnleveringer. Ett av arbeidskravene vil knyttes opp mot universitetets didaktiske digitale verksted (DDV), for å kombinere læring, didaktikk og teknologi. Arbeidskravene er obligatoriske og vil bestå av følgende komponenter:
• Innlevering av mappe bestående av 3 arbeidskrav, som alle vurderes med godkjent/ikke godkjent)
Omfang av skriftlige arbeidskrav: 2500 ord ± 10%
Fagperson(er)
Faglærer:
Synnøve Siqveland HellandEmneansvarlig:
Merete Hagen HellandArbeidsformer
Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger på nett, praktisk arbeid på kjøkken på UiS og egen arbeidsplass/hjemme, studentpresentasjoner og selvstudium.
- Forelesninger
- Seminarer
- Fagdidaktisk praktisk arbeid på kjøkkenet
- Fagdidaktiske refleksjoner
- Gruppearbeid
- Praktiske og skriftlige arbeidskrav
Beregnet arbeidsmengde er rundt 400-450 timer.