Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning (FIN211)
Mange av emnene som ingeniørstudentene møter, bygger både direkte og indirekte på fysiske lover og sammenhenger. Gode grunnkunnskaper i fysikk er derfor viktig for å få best mulig faglig oversikt og utbytte av andre ingeniørfag. Solide kunnskaper i fysikk er også viktig for å kunne møte de store utfordringene vi står overfor når det gjelder jordas framtid.
Alle har bruk for kunnskaper i fysikk. Spesielt gjelder dette ingeniører som er med på å legge premisser og ta viktige avgjørelser som har betydning for vårt miljø og vår framtid.
Rammene for emnet blir på den ene siden gitt av det behovet ingeniørutdanningen har, og på den andre siden innholdet i emnet Fysikk 1 i videregående opplæring. Fysikk på forkurs bør først og fremst gi et best mulig grunnlag for studier ved ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning. Samtidig bør det ikke være for stor faglig avstand mellom de studentene som kommer fra forkurs og de som kommer fra videregående opplæring med spesiell studiekompetanse.
Emnet skal gi nødvendige forkunnskaper i fysikk for å starte ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning. Studentene skal få øving i å bruke matematikk til å løse fysiske problemstillinger, samtidig som en viser fagets eksperimentelle natur og utvikler ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmåter. En skal kjenne emnets betydning for fenomener i dagliglivet, for miljøspørsmål og for den teknologiske utvikling.
Fysikk er et spennende og utfordrende emne. I undervisningen må fysikk ikke bare bli et sett med lover og regler som skal læres. Fysikk må også være et emne der lærer og student sammen skal kunne undre seg og diskutere hvorfor og hvordan ting skjer.
Arbeidet i emnet kan legges opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeid med regneoppgaver står sentralt, i tillegg til laboratorieøvinger og simuleringer av fysikkforsøk på datamaskin.
Både i laboratorieøvingene og i demonstrasjonsforsøk kan man trekke inn bruk av IKT-hjelpemidler. Mange typer målinger kan være velegnet for datalogging. Det kan gjennomføres prosjektarbeid i samarbeid med teknologiemnet eller eventuelt andre emner
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
FIN211
Versjon
2
Vekting (stp)
0
Semester undervisningsstart
Vår
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Læringsutbytte
Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
K2: Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigstebegrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atomfysikk og strålingsfysikk.
K3: Kandidaten har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan gjøre beregninger på kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i en og to dimensjoner- Kandidaten kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk, termofysiske og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi ogbevegelsesmengde.
F2: Kandidaten kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregningmellom enheter.
F3: Kandidaten kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiskestørrelser i virkeligheten.
F4: Kandidaten kan gjennomføre forsøk på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolkeresultater og skrive rapport.
F5: Kandidaten kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker og kan bruke programmering i python for å implementere dette.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
G2: Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
G3: Kandidaten forstår sammenhengen mellom fysikk og teknologiske anvendelser.
G4: Kandidaten forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturensfenomener.
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Skriftlig eksamen
Skriftlig eksamen er med penn og papir.
Eksempel på godkjente formelsamlinger: Gyldendals tabeller og formler i fysikk – Fysikk 1, Fysikk 2, Forkurs ingeniørutdanning, Aktiv formelsamling i matematikk for videregående skole, Fagbokforlaget
Eksempel på godkjente kalkulatorer: Casio fx-82ES PLUS og Casio fx-82EX, Citizen SR-270X og Citizen SR-270X College, Hewlett Packard HP30S
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Anders TranbergArbeidsformer
- forelesninger streames og legges ut på Canvas.
- øvingsoppgaver individuelt og i grupper
- 4 obligatoriske halvdagsøvelser (lab, regneøvelser, computer-lab).
5 undervisningstimer per uke i ett semester.