Her finner du ressurser knyttet til kapitlene i boken "Barnevernets undersøkelse".
Forfatterne presenterer hvordan barnevernets undersøkelse kan gjennomføres fra lovgrunnlaget og gjennom undersøkelsens ulike faser. Når barnevernet mener at en bekymringsmelding om et barn skal føre til undersøkelse, stilles det krav til hvordan en slik undersøkelse skal gjennomføres. Forfatterne viser hvordan barnevernets undersøkelse skal gjennomføres på en slik måte at både beskrivelser, begrunnelser og vurderinger kommer tydelig fram. Undersøkelsesprosessen deles inn i informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeiding og konklusjon.
Boken er tidligere utgitt i tre utgaver, da med Bente Aadnesen og Eva Hærem som redaktører. I denne fjerde utgaven er Wenche Hovland redaktør.
Forord og innledning
Her finner du relevante ressurser som er knyttet til bokens forord og innledning.
Forfatterne presenterer hvordan barnevernets undersøkelse kan gjennomføres fra lovgrunnlaget og gjennom undersøkelsens ulike faser. Når barnevernet mener at en bekymringsmelding om et barn skal føre til undersøkelse, stilles det krav til hvordan en slik undersøkelse skal gjennomføres. Forfatterne viser hvordan barnevernets undersøkelse skal gjennomføres på en slik måte at både beskrivelser, begrunnelser og vurderinger kommer tydelig fram. Undersøkelsesprosessen deles inn i informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeiding og konklusjon.
Kapittel 1 - Forskningsprosess og undersøkelse i barnevernet - to sider av samme sak
Kapittelet er skrevet av Bente Nes Aadnesen, Eva Hærem og Wenche Hovland. De tar for seg blant annet ulike modeller barnevernets undersøkelse.
Kapittelet går inn på undersøkelses-, og forksningsprosessen i tillegg til ulike vitenskapsteorier. Forskningsmetode er også en del av kapittelet med gjennomgang av både kvalitative og kvantitative metoder.
Kapittel 2 - De juridiske rammene for barnevernets undersøkelse
Kapittelet er skrevet av Julia K. Olsen og Turid Bie. De tar for seg ulike juridiske aspekter ved barnevernets undersøkelse.
Kapittelet går inn på blant annet legalitetsprinsippet, barnekonvensjonen, grunnleggende prinsipper og rammer i barnevernloven og viktige saksbehandlingsregler. Sistnevnte dreier seg både om habilitet, taushetsplikt, beskyttelse av kilder og veiledningsplikt.
Kapittel 3 - Barnevernets undersøkelse - innenfor rammen av en organisasjon
Kapittelet er skrevet av Britt Ingunn Misund. Hun tar for seg organiseringen av barnevernet og den betydning for undersøkelsesfasen.
Kapittelet tar for seg organiseringen av barnevernet. Dette inkluderer byråkratiske trekk, profesjonsbyråkrati, organisasjonskultur og dens betydning for undersøkelsesfasen.
Kapittel 4 - Kunnskapsbase for skjønn
Kapittelet er skrevet av Bente Nes Aadnesen. Hun tar for seg blant annet barnets beste i undersøkelsesfasen.
I dette kapittelet skriver Aadnesen om handlingsveilederen for barnets beste i undersøkelsesfasen.
Kapittel 5 - Informasjonsinnhenting
I dette kapittelet går forfatterne inn på de ulike typene informasjon, hvordan undersøkelsen skal planlegges, metoder for informasjonsinnhenting.
Dette kapitlet omhandler informasjonsinnhenting i barnevernets undersøkelse. Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgsituasjon og behov, barnevernsloven § 2-2.3.ledd. I første del redegjør vi for de to hovedtypene av informasjon: faktainformasjon og annen type informasjon. Barneverntjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.
Kapitlet omhandler videre om planlegging av informasjonsinnhenting og vurderinger som er tilknyttet denne prosessen. I undersøkelsen må barnevernsarbeideren hente inn allsidig dokumentasjon om barnet for å kunne sikre en helhetsforståelse av det enkelte barnets omsorgssituasjon og behov. Dette vises ved å drøfte tidsperspektivet, familiens hverdag, barnets stemme, ulike versjoner av virkeligheten og opplysninger fra andre. Videre blir prosessevaluering presentert som en sentral del av arbeidet i informasjonsinnhentingen.
WENCHE HOVLAND OG SARAH HEAN
Kapittel 6 - Søsken
I dette kapittelet går Hovland og Hean inn på søskenrelasjoner, og hvorfor det bør være en del av undersøkelsen.
I undersøkelsen skal barnevernet, sammen med barnet, foreldre og eventuelt andre, innhente informasjon om barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Men hva skal barnevernet undersøke når de skal finne ut av hva barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov er? Dette kapittelet argumenterer for at søskenrelasjoner må bli en del av undersøkelsen når barnets helhetlige omsorgssituasjon skal kartlegges.
BENTE NES AADNESEN OG EVA HÆREM
Kapittel 7 - Informasjonsbearbeiding og konklusjon
I dette kapittelet går Aadnesen og Hærem blant annet inn på hvordan man skal forstå innhentet informasjon.
Dette kapitlet omhandler informasjonsbearbeiding, det vil si den prosessen der barnevernsarbeideren bringer orden, struktur og mening i den informasjonen som er samlet inn til undersøkelsen.
Målet med informasjonsbearbeidingen er å få frem en dypere forståelse av barnets situasjon, og om barnet lever i en situasjon som kvalifiserer for tiltak fra barnevernet eller ikke. Og i tilfelle ja, hvilke typer tiltak er aktuelle?
Kapittel 8 - Informasjonsbearbeiding belyst ved en case
I dette kapittelet redegjør Studsrød for informasjonsbearbeiding belyst ved en case
Barnevernstjenesten har mottatt melding som gjelder Andrea fra helsestasjonen. Mor har flere ganger oppsøkt helsestasjonen, fordi hun er bekymret for Andrea og stresset på grunn av situasjonen hjemme.
Hun har fortalt at hun er mye sliten, og irritert. Hun har lite overskudd til Andrea, som spiser lite og som veier lite. Mor har muskelsmerter og forteller at hun har vondt i hele seg. Hun har sagt til helsestasjonen at «Ahmad er arbeidsledig, de krangler om pengebruk og han er frustrert og han har begynt å lese hennes mail, åpner og leser hennes brev, sjekker mobiltelefonen hennes og leser meldingene, og vil vite «alt hun foretar seg».
Helsesøster er bekymret for hjemmesituasjonen til Andrea og tenker at barneverntjenesten bør tilby familien hjelp. Derfor har hun meldt fra til barnevernet.
Kapittel 9 - Mellom analyse og argumentasjon
Kapittelet er skrevet av Per Arne Rød. Han går blant annet inn på hva som styrer barnevernets beslutninger.
Rød viser til at i over 20 år har påpekt at betydningen av faglig integrering i barnevernet. I tillegg til at beslutningsgrunnlaget er kjent.