De flinke elevene får mest støtte av kroppsøvingslæreren, viser doktorgradsarbeidet til Aron Gauti Laxdal.
Første gang publisert 8.6.2020.
Årsaken er en kombinasjon av måten kroppsøvingsfaget er bygd opp og lærernes bakgrunn.
Laxdal disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 17. juni 2020. Han forsvarer avhandlingen «The learning environment in upper secondary school physical education: the student perspective» .
Rekreasjon
1133 elever i videregående skole i Norge og Island har deltatt i studien ved å svare på et spørreskjema.
I kroppsøving brukes liten tid på å lære nye ferdigheter. Mesteparten av tiden går til å gjennomføre aktiviteter. Elevene trenger bare møte opp og prestere. Faget har rykte som et aktivitetsfag der læring nedprioriteres og rekreasjon er hovedintensjonen.
Elevene skal innom ulike idretter og aktiviteter i løpet av skoleåret. Men det brukes liten tid på hver. Fokuset er på å gjennomføre aktiviteten, ikke å lære den. Det gir de som kan aktiviteten fra før en stor fordel.
Elitefokus
I tillegg har lærerne ofte bakgrunn fra idrett og en tendens til å følge idrettens måte å tenke på.
I idrett er det helt legitimt å gi de beste ekstra oppmerksomhet. Frafall er akseptert som et fenomen. Det kan virke mot sin hensikt å bruke for mye tid og energi på de svakeste utøverne.
Trenger å tenke nytt
Laxdal mener lærerutdanningene må legge mer vekt på holdninger og dagens kroppsøvingslærere må begynne å ta hensyn til de mindre flinke elevene.
Aron Gauti Laxdal er 34 år gammel. Han kommer fra Reykjavik og er bosatt i Kristiansand. Han har master i idrettsvitenskap fra Universitetet i Agder der han nå jobber som universitetslektor.
Tekst: Elin Nyberg