Livsfenomener og omsorg

Å gjenkjenne når kreftpasienten er døende - betydning for klinisk praksis

Formålet med prosjektet er å utforske helsepersonells erfaringer med å gjenkjenne og erkjenne at kreftpasienten er døende, for å kunne gi god omsorg og behandling i livets siste fase. Prosjektet er kvalitativt og har et utforskende design.

Erkjennelse av at døden nærmer seg er viktig for å flytte fokus fra nytteløs diagnostikk og behandling mot lindring og palliativ omsorg, slik at pasient og pårørende får mulighet til en verdig avslutning på livet. At leger og sykepleiere forstår at døden nærmer seg er en forutsetning for å gi god omsorg og behandling i livets siste fase. Studier viser at det å identifisere at kreftpasienter er døende er utfordrende for leger og sykepleiere, både faglig og personlig. Forskning viser også at en stor andel av kreftpasientene som dør i sykehus blir diagnostisert som døende kun 24 timer eller mindre før døden inntreffer. Å gjenkjenne at pasienten er døende krever kunnskap, erfaring, mot og godt klinisk skjønn. Det foreligger lite kunnskap om hvordan leger og sykepleiere gjenkjenner og erkjenner den døende kreftpasient. To vitenskapelige artikler vil bli publisert i internasjonale fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift. Tentative titler: 

1)“Acknowlegdement and recognition of cancer patients last days - experiences of  doctors and nurses”. 

2)“Acknowlegdement and recognition of cancerpatients last days- implications for practice in end-of-life care”.

I tillegg vil resultatene presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser.

Resultater fra studien forventes å ha betydelig klinisk relevans knyttet til oppfølging av kreftpasienter og deres pårørende innen feltet palliativ behandling og omsorg. Videre vil studien gi dybdekunnskap som kan få betydning for at leger og sykepleiere kan få større trygghet og kompetanse i å gjenkjenne at kreftpasienten er døende, og bidra til å unngå nytteløs behandling. Funn fra studiet vil også ha overføringsverdi til andre døende pasienter innlagt i sykehus.

Prosjektet ledes av Venke Ueland (UiS). Prosjektgruppen består av Janet Bakken, Gry C. Wallgren og Bodil Furnes fra UiS, samt Hartwig Kørner fra SUS. Prosjektet har oppstart august 2022 og har et års varighet.

Prosjektet er finansiert med midler fra Folke Hermansen og noen av prosjektdeltakerne har forskningstid fra UiS.

Et liv verdt å leve – om menns helse

Vi vet i dag mye om mannens fysiske helse og de alvorlige sykdommene som rammer mannen, men vi vet mindre om hvordan menn har det ut fra et flerdimensjonalt helseperspektiv. I dette prosjektet undrer vi oss over hva skjer med mannen når han, etablert med en trygg jobb og et stabilt liv, plutselig erfarer at livet forandrer seg og det vante livet blir tatt i fra en. Årsakene til dette kan blant annet være forskjellige former for tap knyttet til utbrenthet, arbeidsledighet, samlivsbrudd, nære dødsfall, eller sykdom.

Når livet rammes, har det forskjellige uttrykk. Dette prosjektet retter blikket mot hvordan livet og den lidelsen som kan oppstå erfares, men også mot hva som gir lyst i alt det mørke og som kan gi mening i livet. Vi utforsker hva som gir kraft og motivasjon til å leve videre, samtidig som vi ser på hvordan livsforandringen påvirker mannens helse.

Det finnes lite kunnskap om menns erfaringer knyttet til tap, men også at det er noe en som helsepersonell bør være oppmerksom på. Det er viktig at de ansatte i helsevesenet har innsikt i dette for å vite litt mer om hva de har behov for i møte med disse mennene.

Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, Høgskulen på Vestlandet (Stord) og Åbo Akademi i Finland. Prosjektet hadde oppstart høsten 2021 og sluttdato er satt til desember 2025.

Prosjektleder er Kari Kaldestad (UiS). Prosjektgruppen har bestått av Camilla Koskinen, Gry Ciekals Wallgren, Britt Marit Haga, Kari Marie Thorkildsen og Linda Nyholm.

Resultater

Til nå har det kommet tre artikler fra prosjektet:

1. Koskinen, C, Nyholm, L, Thorkildsen, KM Haga, BM Wallgren, GC Kaldestad K. Health as a movement between suffering of life and meaning in life for men who have experienced transitions in life. Scandinavian Journal of Caring Sciences 2023
2. Kaldestad K, Nyholm L, Thorkildsen KM, Haga, BM Wallgren, CG, Koskinen, C. A Caring Science study about loss and health after life changes. International journal for human caring 2024
3. Koskinen, Camilla Ann-Louise; Kaldestad, Kari; Thorkildsen, Kari Marie; Wallgren, Gry Ciekals. For the good of the children - Life and ethical values when undergoing paternal alienation and involuntary loss of paternity. Scandinavian Journal of Caring Sciences 2023

Hva fremmer etisk praksis?

Helsepersonell møttes til refleksive dialoger i to ulike grupper. Dialogene startet med en kort presentasjon av begreper i etikk for å starte tankeprosessen. Temaene var: verdighet, møtet mellom helsepersonell og pasient, etikk i ledelse og etisk kompetanse. Temaene ble diskutert i lys av deltagerens erfaringer og fortellinger fra praksis.

Prosjektet ble gjennomført i 2019/2020 og er presentert i tre artikler.

I etterkant søkte vi midler og etablerte kontakt med profesjonelle skuespillere. Det ble utarbeidet et manus med inspirasjon fra prosjektet. Fem korte filmer ble innspilt og som nå brukes i veiledning, i forelesninger og for å skape refleksjoner i ulike fagdager. Dette har ført til et nytt forskningsprosjekt: Reflekterende dialoger over dramatiserte fortellinger i danningens og etikkens lys som gjennomføres i 2022/2023. Se også: Filmatiserer fortellinger til etisk refleksjon i helsetjenesten.

Prosjektleder er Grethe H. Bjerga, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS

Resultater

Prosjektet har resultert i tre artikler:

• Koskinen C, Kaldestad K, Rossavik BD, Ree Jensen A, Bjerga G. H. (2022). Multi-professional ethical competence in healthcare – an ethical practice model. Nursing Ethics. 2022 Jun; 29(4): 1003–1013. doi: 10.1177/09697330211062986
• Koskinen C, Kaldestad K, Rossavik BD, Ree Jensen A, Bjerga G. H. (2022). Leader as maintainer of multi-professional ethical competence in healthcare practice. suppl, 2022 Jour n a l o f Nursing Science, Volume 34. Tidskriften Hoitotiede
• Bjerga G. H. Kaldestad K, Rossavik BD, Ree Jensen A, Koskinen C. (2023). Møtet mellom helsepersonell og pasient – en grunn for å fremme og å opprettholde en etisk kompetanse. Submitted til tidsskrift Nordisk tidskrift for Helseforskning

Tilbakeføring til arbeidslivet: brystkreftoverleveres og arbeidsgiveres erfaringer

Forskning viser at kvinner med brystkreft kan oppleve mindre arbeidsevne og har større risiko for å falle ut av arbeidslivet sammenlignet med kvinner som ikke har hatt denne diagnosen. I en spørreundersøkelse blant brystkreftforeningens medlemmer (Rosa sløyfe 2018) svarte 90% at de var i jobb da de fikk brystkreft, mens senskader ble oppgitt som den vanligste årsaken til at kun 59% var tilbake i jobb etter behandling.

Arbeidsgivere mangler kunnskaper

Brystkreftoverlevere erfarer at arbeidsgivere mangler kunnskaper om senskader etter brystkreft behandling og i liten grad innhenter nødvendig informasjon slik at en realistisk tilbakeføringsplan kan utarbeides i samarbeid med overlevere selv. Informasjon til arbeidsgivere kan lette tilbakeførings prosessen til arbeidslivet etter behandling.

Målet med prosjektet er tosidig der både brystkreftoverleveren og arbeidsgiveres erfaringer skal undersøkes. Vi ønsker å belyse brystkreftoverleveres erfaringer med å komme tilbake til yrkeslivet etter endt behandling, og hvordan senskader etter slik behandling setter begrensninger for en god rehabilitering og gjenopptakelse av et aktivt yrkesliv slik det var før kreftsykdommen inntraff.

Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere

Førstelektor i kreftsykepleie Siv Tove Aunan og professor Britt Sætre Hansen har ansvar for prosjektet. Samarbeidspartnere er onkolog og seksjonsoverlege Ingvil Mjaaland, Stavanger Universitetssykehus og professor May Aasebø Hauken, Universitetet i Bergen.

Prosjektet har mottatt 500 000 fra Folke Hermansens Fond - til støtte av kreftforskning ved Stavanger Universitetssykehus.

Livet etter kreftbehandling - eksistensielle erfaringer

Prosjektet startet i 2019 og er delvis finansiert av Folke Hermansens fond og forskningsmidler fra UiS. Forskningsområdet er forankret i en kvalitativ og fenomenologisk forskningstilnærming der 21 kvalitative intervjuer er gjennomført. Prosjektet har munnet ut i 2 artikler i vitenskapelige tidsskrift og en kronikk.

Fokus for prosjektet har vært å forstå mer av eksistensielle erfaringer til den økende gruppen mennesker som blir benevnt som ‘kreftoverlevere’, samt å få kunnskap om hvordan helsevesenet bedre kan hjelpe disse.

Stadig flere gjennomgår kreftbehandling og denne gruppen mennesker strever med betydelige og langvarige utfordringer etter endt behandling. Å gå gjennom kreftbehandling er for mange å erfare en ny virkelighet, med senvirkninger og sen effekter etter kreften og behandlingen. Mange strever med å finne sitt nye ‘jeg’, sin identitet når de er ferdigbehandlet. Senvirkninger berører mange av dagliglivets aktiviteter, og særlig nevnes tretthet, utmattelse, søvn­problemer, konsentrasjonsvansker og ulike smertefulle tilstander. Bak behandlingslidelse som følge av kreftbehandling, kan det være en eksistensiell lidelse. Studien viser at det blir vanskelig å finne et fotfeste i hverdagslivet. Den eksistensielle byrden peker på en erfaring av tap over å ikke kjenne seg som seg selv lenger. Slik kan tiden etter avsluttet kreftbehandling innebære å streve med å finne seg til rette i en endret tilværelse. Det er viktig med slik kunnskap da eksistensielle erfaringer og utfordringer bør imøtekommes ved utarbeidelse av pakkeforløp hjem, for kreftoverlevere. Et utvidet tilbud, er nødvendig, der eksistensielle utfordringer og hjelp til å møte disse må innlemmes systematisk som en del av oppfølgingen av personer som har gjennomgått kreftbehandling.

Det er planlagt flere fremtidige publiseringer, tentative titler på artiklene:

• Life after cancer treatment - existential suffering
• Livet etter kreftbehandling – metaforer for det som ikke kan beskrives

Prosjektet vil holde frem med analyse og publisering fra 2021-2023.

Prosjektleder: Venke Ueland, UiS
Samarbeidspartnere/medforskere: Bodil Furnes UiS, Elin Dysvik UIS, Kristine Rørtveit UiS, og Jessica Hemberg, Åbo akademi.

Å leve med fedme - eksistensielle erfaringer

Prosjektet har pågått siden 2016. Hensikten med forskningen er å få innsikt i kompleksiteten ved å leve med fedme fra dem det gjelder sitt perspektiv. Det er skrevet 4 artikler i vitenskapelige internasjonale tidsskrift og en artikkel i et norsk vitenskapelig tidsskrift. Prosjektet er finansiert ved forskningstid fra UiS.  

Forskningsprosjektet er basert på flere studier; en kvalitativ systematisk review-studie med analyse av 13 vitenskapelige publikasjoner (Rørtveit, et.al), eksistensielle erfaringer etter fedmebehandling basert på kvalitative intervjuer med 18 personer som lever med fedme(Ueland et.al) og et PhD-prosjekt der  kvalitative intervjuer med 21 personer som lever med fedme er gjennomført, samt fokusgruppeintervjuer med helsepersonell som arbeider med denne gruppen(Haga). Avhandlingens tittel: “Existential experiences of living with obesity – perspectives from the views of individuals and health professionals. A qualitative study».

WHO hevder at fedme er den mest utfordrende helse­utfordringen i dag. For mange blir tilstanden livslang og preges av repeterende vektsvingninger, begrensninger i hverdagen og redusert livskvalitet. Behandlingstilbudene er i hovedsak rettet mot å overvinne fedmen ved vektreduksjon, enten gjennom livsstilsendringsprogrammer, kognitiv terapi og/eller fedmekirurgi.

Forskningsprosjektet har overordnet satt søkelys på den eksistensielle erfaringen ved å leve med fedme. Forskningen viser at mennesker i etterkant av å ha deltatt i ulike fedmebehandlinger fortsatt strever med eksistensielle utfordringer, med å knytte mening til lidelsen samt å håndtere overgangen fra behandlingen tilbake til hverdagslivet. Funnene fra de to intervjustudiene viser at mennesker som lever med fedme erfarer at livet er satt på vent og at tilstanden hindrer dem i å leve livet slik de ønsker. Den store kroppen synes å komme i veien for en selv, relasjoner og livet. Kroppen objektiveres, gjennom både samfunnets ytre devaluerende blikk, men også gjennom selvstigmatisering, hvor det å tre frem som et subjekt forankret i egen kropp blir en utfordring. Slik hindres livsutfoldelse og det å leve ut sitt potensiale.

Planlagte publikasjoner:

• En artikkel ut fra phd-studien basert på innsamling av data fra fokusgruppeintervju med helsepersonell, er under review. Tittel: “Health Professionals Experiences of Existential Challenges in People with Obesity”. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being.
• Basert på et ubrukt materiale fra phd’en, om hvordan kroppen erfares og beskrives når en lever med fedme planlegges det en artikkel. I dette materialet er bruk av metaforer og sammenligninger for å beskrive kroppen fremtredende, det samme er også mangelen på ord. Fokuset på språk og uttrykk vil gjøre det mest hensiktsmessig å skrive denne artikkelen på norsk. Tentativ tittel: Perspektiver på en stor kropp.
• Det planlegges også en vitenskapelig artikkel som syntetiserer funnene fra de ulike studiene, og som også vil legge vekt på implikasjoner funnene kan ha for praksis. Det er planlagt å skrive på norsk og publisere i et nordisk vitenskapelig tidsskrift slik at forskningen kan komme ut til helsevesenet i en nordisk kontekst.

Prosjektet avsluttes 2022/2023.

Prosjektleder: Britt Marit Haga, VID vitenskapelige høgskole/UiS
Samarbeidspartnere/medforskere: Venke Ueland UiS, Bodil Furnes UiS, Elin Dysvik UiS, Kristine Rørtveit, UiS, SUS.

Person-centered nursing in anesthesia – a qualitative explorative study of clinical engagement and professional identity

For de fleste pasienter er det å måtte gjennomgå kirurgi en stressende hendelse i livet, og krever særskilt oppmerksomhet fra et sykepleieperspektiv. Anestesisykepleiere er spesialutdannet for å imøtekomme pasientens behov for pleie og anestesi i forbindelse med kirurgi, prosedyrer, undersøkelser eller akutte situasjoner i og utenfor sykehus.

Det økte kravet til effektivitet i helsevesenet, kombinert med fremskritt innen teknologi og økt mulighet til å behandle pasienter med komplekse helseproblemer, kan kompromittere idealet med å behandle hver enkelt basert på en modell for personsentrert omsorg. Tidligere forskning har i stor grad hatt fokus på å kartlegge hvilke områder pasientene selv mener er viktig for at de skulle kunne føle seg beskyttet og trygge i forbindelse med kirurgi og anestesi. Vi vet imidlertid mindre om de kognitive prosessene som anestesisykepleiere bruker for å kunne imøtekomme disse kliniske utfordringer innenfor rammen av personsentrert omsorg.

Det overordnede målet for dette prosjektet er to-delt: 1) å utforske anestesisykepleiernes avanserte sykepleiepraksis og hva som rammer inn deres kliniske handlinger 2) å se på sammenhengen mellom personsentrert omsorg og kontekstspesifikk klinisk anestesisykepleiepraksis.

Studiet har et kvalitativt eksplorativt design og er delt inn i tre delstudier.

• Studie 1: Meta-etnografisk syntese av kvalitative data fra primærstudier
• Studie 2: Individuelle intervju med anestesisykepleiere
• Studie 3: Etnografisk observasjonsstudie av anestesisykepleiere.

Aina Lekens er utdannet anestesisykepleier og ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, der hun er emneansvarlig for masterutdanningen i anestesisykepleie.

Ph.d-kandidat: Aina Lekens
Varighet: 2019 - 2024
Finansiert av: Universitetet i Stavanger
Veiledere: Britt Sætre Hansen (UiS) og Sigrund Drageset (VID/HVL)

Non-Technical Skills in Operating Room Nursing

Under kirurgi utsettes pasienten for risiko for utilsiktet skade og død. Slike uønskede hendelser forårsakes oftest av svikt i de ikke-tekniske ferdighetene.

Ikke-tekniske ferdigheter er sosiale og kognitive ferdigheter som er relevante for den tekniske utøvelsen av operasjonssykepleie. Denne typen ferdigheter omtales også som «taus kunnskap» og «klinisk blikk». Veiledning av studenter er komplisert når de nødvendige ferdighetene mangler språk og kunnskapen er taus. Gjennom dette prosjektet vil operasjonssykepleierne få et språk til å beskrive ikke-tekniske ferdigheter og et verktøy for å veilede studentene i komplekse ferdigheter på en konkret måte.

Prosjektet startet i august 2019, med godkjent prosjektplan i desember 2019. Tidsrammen er 4 år med 75% stipendiatarbeid. Avhandlingen består av tre del-studier med tilhørende publikasjoner. Per november 2020 pågår analyse av datamateriale fra studie 1 og skriving av artikkel 1. Innsending av artikkel 1 planlegges våren 2021.

Det overordnede målet for prosjektet er å fremme den profesjonelle bevisstheten hos operasjonssykepleiere gjennom økt refleksjon over ikke-tekniske ferdigheter.

Prosjektet har et mixed-method design, og er delt i to delstudier. Resultatene skal publiseres i tre artikler.

• Artikkel 1: Delphi studie med spørreskjema i tre runder. Presenterer funn fra kvantitativ (deskriptiv) og kvalitativ (deduktiv tematisk) analyse
• Artikkel 2: Samme datainnsamling som artikkel 1. Presenterer kvalitative funn fra induktiv tematisk analyse.
• Artikkel 3: Utvikling av veilednings- og vurderingsverktøy gjennom ekspertpanel (nominal group technique) basert på data fra foregående studie

Irene Sirevåg er utdannet operasjonssykepleier. 25% pliktarbeidet er tilknyttet masterutdanningen i operasjonssykepleie.

Ph.d.- kandidat: Irene Sirevåg

Varighet: 2019-2023

Finansiert av: UiS

Hovedveileder: Britt Sætre Hansen (UiS)

Biveiledere: Ingrid Tjoflot (UiS) og Brigit Gillespie (Griffith University, Queensland)

Assessment of critical care nursing students´ competence in clinical placement

Intensivsykepleiere må ha evnen til å integrere avansert teoretisk kunnskap og praktiske og mellommenneskelig ferdigheter for å ivareta kritisk syke pasienter og deres pårørende. Kliniske studier utgjør en viktig del av intensivsykepleieutdanningen, og vurdering av studentenes kompetanse inngår som en nødvendig del av intensivsykepleiestudentenes utdanningsprosess.

Hensikten med vurdering er å beskrive studentenes evne til å utføre de nødvendige ferdighetene og kompetansene basert på læringsutbytter. Vurderingen av intensivsykepleierstudenters kompetanse kan være spesielt utfordrende for studentveiledere, da de både skal veilede studentene, vurdere studentenes kompetanse og samtidig å ta seg av kritisk syke pasienter. Det  er derfor viktig med anvendelige og effektive vurderings måter som kan støtte alle parter som inngår i vurderingsprosessen.

Dette PhD prosjektets overordnede mål er å forbedre kvaliteten i utdanning av intensivsykepleiere. Ved å utforske fenomenet kliniske praksisstudier og vurdering av intensivsykepleiestudentenes kompetanse, vil det være mulig å fremme samarbeid innen utdanningssystemet og utdanningssystemet og praksis.

PhD prosjektet har et kvalitativt eksplorativt design og består av tre studier:

• Studie 1. Systematisk litteraturoversikt (integrative review) over eksisterende forskning utført på vurdering av intensivsykepleiestudenters kompetanse i kliniske studier.
• Studie 2. Dokumentanalyse av læringsutbytterbeskrivelser for kliniske studier ved norske universitet, og intensivsykepleierstudentenes sluttkompetanse slik det er beskrevet i vurderingsdokumenter for kliniske studier.
• Studie 3. Fokusgruppeintervju med intensivsykepleiestudenter og studentveiledere om hvordan de opplever vurdering av kompetanse i kliniske studier, og om de opplever at det er samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og nødvendig kompetanse i praksis.  

Line Øvrebø er utdannet intensivsykepleier. Hun arbeider for tiden 50% som universitetslektor ved masterutdanning i intensivsykepleie ved UIS.

PhD kandidat: Line Øvrebø

Varighet: 2019-2025

Finansiert av: Universitetet i Stavanger. Ansatt i 50 % stipendiat stilling og 50 % stilling som universitetslektor.

Veileder: Professor Britt Sætre Hansen (UIS)

Biveileder: Førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad (UIS)

En kvalitativ studie for å utforske hva døden innebærer for pasienter i livets sluttfase

Denne kunnskapen kan bidra til å styrke helsepersonell som skal gi god lindrende behandling ved livets slutt. En større åpenhet om døden kan gi pasienter økt involvering i beslutninger omkring eget liv og behandling, og redusere nytteløs behandling i livets sluttfase, og på den måten bidra til økt velvære og en verdig død.

I vestlige land har døden blitt fremmed, noe vi snakker lite om. Døden har flyttet fra hjemmet og familien til institusjoner som sykehjem og sykehus, der døden har blitt mer medikalisert og fokus i stor grad er på livsforlengelse og å kurere sykdom. Noen ganger er det pasienten som legger føring for å ikke snakke om døden, andre ganger er det pårørende eller helsepersonell, og samtaler om døden blir vanskelig.

Forfatteren og psykiateren Irvin Yalom sammenliknet døden med å se på solen. Den kan noen ganger blende oss, men den kan også kaste lys på livet. Med åpenhet for døden kan vi gjøre valg i livet basert på det faktum at vi skal dø, og på den måten kan døden være med til å gi livet innhold. Lancet-kommisjonen beskriver i «Report of the Lancet Commission on the Value of Death: bringing death back into life» et ønske om at døden ikke bare skal bli anerkjent som noe normalt, men også som verdifullt. Døden og livet er bundet sammen, uten døden ville det ikke være noe liv. Å finne verdien døden har kan hjelpe oss i omsorg og behandling ved livets slutt.

Studiet har et kvalitativt fortolkende design og er delt i tre delstudier:

1. Litteraturstudie (kvalitativ metasyntese) for å utforske hvordan pasienter i livets sluttfase beskriver deres opplevelser i møte med døden i forskningslitteraturen.
2. Individuelle intervjuer med pasienter i livets sluttfase for å utforske deres oppfatning av åpenhet om døden.
3. Individuelle intervjuer for å utforske hva døden innebærer for pasienter i livets sluttfase.

Janet Bakken er utdannet sykepleier med videreutdanning i palliasjon og mastergrad i helsevitenskap. Hun jobber ved Universitetet i Stavanger, tilknyttet utdanningene master i kreftsykepleie og bachelor sykepleie.