Sentrale begrep og regelverk knyttet til kommersialisering av forskningsresultater

UiS skal bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskningen vår. Denne oppgaven omfatter blant annet kommersialisering av forskningsresultater som kan bidra til norsk næringsvekst gjennom nye produkter og tjenester i et marked. Validé AS er UiS’ teknologioverføringskontor (TTO), som støtter våre ansatte i prosessen med å realisere nye produkter eller tjenester basert på forskningsresultater.

Publisert Sist oppdatert

Immaterielle rettigheter

Det knytter seg immaterielle rettigheter, ofte forkortet IPR (Intellectual property rights), til de fleste arbeidsresultater ansatte ved universitetene skaper. 

Immaterielle rettigheter er en samlebetegnelse for registrerbare industrielle rettigheter (patent, varemerke, designregistrering m.m.), og ikke-registrerbare rettigheter som opphavsrett med mer. 

Det grunnleggende fellestrekket for de nevnte rettsområdene er at lovgivningen etablerer en nærmere begrenset enerett for rettighetshaveren, på nærmere bestemte vilkår. Det vil si retten til eksklusivt å benytte eller bestemme over det immaterielle godet som beskyttes i medhold av den aktuelle lovgivningen. 

Immaterielle rettigheter og innovasjon

Det å bringe noe fra idéstadiet til frembringelser/resultater som kan beskyttes som en immateriell rettighet (når ideen er blitt et nærmere definert beskyttelsesobjekt) kan fremstilles som en innovasjonsprosess. Eksempler slike frembringelser er produkter, tjenester, tekster, produktform, metoder og fremgangsmåter, produksjonsprosesser, design, programvare, produkt- og tjenestenavn, bilder og tekniske oppfinnelser. I forbindelse med utvikling av et forretningsområde kan immaterielle rettigheter utgjøre sentrale konkurransefortrinn.  

Overgang av rettigheter til arbeidsgiver  

Patenterbare oppfinnelser («den som har gjort en oppfinnelse», jf. patentloven § 1 første ledd) og åndsverk («den som skaper et åndsverk», jf. åndsverkloven § 2 første ledd) kan kun oppstå hos fysiske personer. Immaterielle rettigheter som oppstår som ledd i et ansettelsesforhold kan imidlertid i større eller mindre omfang, gå over til arbeidsgiver. Dette kan enten skje implisitt, på bakgrunn av arbeidsoppgavene til den ansatte, ved at det er eksplisitt regulert i arbeidsavtalen til den ansatte, eller ved særskilt lovhjemmel (f.eks. patenterbare oppfinnelser etter arbeidstakeroppfinnelsesloven og dataprogrammer etter åndsverkloven).    

Universitets- og høyskoleloven fastsetter i 2-1 bokstav f at en av oppgavene til universiteter og høyskoler er å «bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid». For å ivareta denne oppgaven tilrettelegger staten blant annet for kommersialisering av forskningsresultater utført forskere i universitets- og høyskolesektoren. Universiteter og høyskoler er gitt rett til å utnytte sine ansattes forskningsresultater i kommersiell sammenheng ved at de blant annet kan kreve overført rettigheter til patenterbare oppfinnelser.  

Dette gjør det nødvendig for Universitetet i Stavanger, som arbeidsgiver, å ha en politikk for håndteringen av immaterielle rettigheter som er resultat av de ansattes virksomhet ved universitetet. 

Rettighetspolitikken tar stilling til i hvilket omfang universitetet kan og bør kreve at rettigheter overdras. I den grad rettigheter overdras til universitetet fastsetter rettighetspolitikken hvordan inntekter fra kommersiell utnyttelse av arbeidsresultatene skal fordeles.  

Innmelding av idéer til arbeidsgiver/Validé 

Som den store hovedregelen skal ansatte melde fra om alle arbeidsresultater, herunder fysisk materiale, som kan ha et potensial for kommersiell utnyttelse til vår egen TTO (Meld inn idé).  

Det følger imidlertid av arbeidstakeroppfinnelsesloven § 6 tredje ledd første punktum at lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler kan velge å publisere en patenterbar oppfinnelse forutsatt at arbeidsgiver blir varslet om det i melding om oppfinnelsen (Meld inn idé) og tredjeparts rett ikke er til hinder for publisering. Et valg om publisering vil innebære at den samme idéen ikke senere kan patenteres fordi oppfinnelsen ikke lenger oppfyller nyhetskravet i patentloven.  

Publisering og patentering 

Det er derimot ingen motsetning mellom patentering og publisering, men det er en forutsetning at det skjer i riktig rekkefølge. For at det nevnte nyhetskravet skal være i behold må patentsøknad være registrert før enhver offentliggjøring av oppfinnelsen. Med offentliggjøring menes enhver handling hvor allmennheten får tilgang til opplysningene, så som artikler i vitenskapelig (og ikke-vitenskapelige) tidsskrifter, foredrag eller andre formidlingsaktiviteter.  

UiS har flere avtalemaler som brukes i samarbeidsprosjekter med eksterne parter, som balanserer hensynet til patentering og publisering. I tillegg har vi maler for konfidensialitetsavtaler for tilfeller hvor våre forskere skal videreformidle informasjon til tredjeparter (uten at det foreligger patentsøknad). Du finner mer om dette på siden om kontrakter og juridisk rådgivning ved samarbeid

Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4 første ledd fastsetter at arbeidsgiver selv kan bestemme å overta rettighetene til oppfinnelsen helt eller delvis. Denne valgmuligheten for UiS som arbeidsgiver vil være «normalsituasjonen» for oppfinnelser gjort av vitenskapelig ansatte.