Åpenhet om forekomsten av uønskede hendelser har lenge vært en prioritet fra myndighetshold. Ekstern vurdering og tilbakemelding til helsetjenesten anses som nøkkeltiltak for å forbedre tjenestene og redusere antallet uønskede hendelser. Denne studiens hadde som mål å utforske kirurgers erfaringer med vurdering fra eksterne vurderingsinstanser som tilsyn, politietterforskning, pasientskadeerstatning og medieomtale.
Basert på et kvalitativt design ble 15 kirurger rekruttert fra fire norske universitetssykehus. Deres perspektiver ble undersøkt gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer. Data ble samlet inn som en del av et overordnet forskningsprosjekt om uønskede hendelser innen kirurgi, og analysen i denne artikkelen ble utført uavhengig. Dataene ble analysert ved hjelp av deduktiv innholdsanalyse.
Fire overordnede temaer ble identifisert, knyttet til innflytelsen fra tilsyn, politietterforskning, pasientskadeerstatning og medieomtale, representert ved tre kategorier:
- følelse av kriminalisering og forsterkning av skyld; å bli behandlet som mistenkt
- mangel på kunnskap og kompetanse blant eksterne vurderingsinstanser forårsaker og forsterker en følelse av «kollisjon» mellom ulike forståelseshorisonter og kulturer, og påvirker i liten grad kvalitetsforbedring
- involvering av eksterne vurderingsinstanser kan stimulere bevissthet om interne kvalitets- og pasientsikkerhetsutfordringer, avhengig av relevant kompetanse, kunnskap og kommunikasjon
Denne studien fant at ekstern vurdering kan føre til en følelse av kriminalisering og forsterkning av skyld blant kirurger, der manglende kunnskap og kompetanse blant eksterne vurderingsinstanser kan forårsake- og forsterke en følelse av kollisjon mellom ulike kulturer. Gapet mellom 'medisinsk, interne’ og ‘juridisk; eksterne' oppfatninger kan føre til manglende nytteverdi for kvalitetsforbedring.
Eksterne vurderingsinstanser utenfra 'som ser inn' kan imidlertid legge grunnlag for justering av rutiner og prosedyrer og stimulere bevissthet om interne kvalitets- og pasientsikkerhetsproblemer. Virkningen avhenger av likevel av relevant kompetanse, kunnskap og kommunikasjonsferdigheter innen de eksterne vurderingsinstansene. Studien viser noe av det komplekse mangfoldet av ulike eksterne vurderingsinstanser, som kan bidra til å sette kirurgen(e) i utfordrende pressituasjoner etter alvorlige hendelser. Det kreves ytterligere studier for å undersøke disse utfordringene for kvalitet og sikkerhet i kirurgi.
Våre resultater kan indikere komplekse sammenhenger mellom eksterne vurderingsinstanser etter alvorlige uønskede hendelser og det utfordrende presset som legges på kirurgen. Resultatene har potensiale til å legge grunnlaget for økt oppmerksomhet fra myndighetenes side når det gjelder anvendelse av ekstern vurderingsekspertise samt oppdatert kunnskap og kompetanse hos inspektører og sakkyndige som brukes i tredjeparts vurderinger.
Resultatene kan også informere medisinske utdannings- og opplæringsprogrammer for å forberede fremtidige studenter og LIS-leger på hvordan de kan forholde seg til ekstern vurdering, samt gi dem kunnskap om potensielle negative personlige og profesjonelle konsekvenser av en kultur som favoriserer individuell skam og skyldfølelse over kollektiv læring.
Les også: Undersøkte hvordan kirurger opplever ekstern vurdering: – Kan sitte igjen med en følelse av kriminalisering (Dagens medisin)
Førsteforfatter
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Om studien
Studien er publisert i tidsskriftet BMJ Open Quality. Førsteforfatter er Sina Øyri (SHARE; UiS), andreforfatter Siri Wiig (professor SHARE, UiS) og sisteforfatter Ole Tjomsland (Helse Sør-Øst, førsteamanuensis II UiS).
Denne studien rapporterer kvalitative resultater av kirurgers erfaringer med å bli underlagt ekstern vurdering og gransking i det norske helsesystemet.
Studien bidrar med ny kunnskap om påvirkningen av ekstern vurdering på kirurgers rapportering og læring. Ekstern vurdering kan negativt påvirke rapportering og læring ved å generere et inntrykk av kriminalisering og ‘syndebukksmentalitet’. Eksterne vurderingsinstanser kan imidlertid inspirere kirurger til å tilpasse interne rutiner og prosedyrer.