Vi trenger samspill for et sikrere helsesystem

Er du redd for å fly? Vet du at sjansen for å havne i en flyulykke er mye lavere enn å oppleve en uønsket hendelse i møte med helsetjenesten?

Pasientsikkerhet har blitt et begrep mange har et forhold til, men hvordan det forstås, og hva begrepet inneholder for den enkelte, kan overraske selv oss som har jobbet med dette i en årrekke. Hva mener vi egentlig med pasientsikkerhet?

Hva er pasientsikkerhet?

Folkehelseinstituttet definerer pasientsikkerhet slik: «Pasienter skal ikke utsettes for unødig skade eller risiko for skade som følge av helsetjenestens innsats og ytelser eller mangel på det samme.»

I den vestlige verdenen tok moderne pasientsikkerhetsarbeid til i 1999. En rapport som ble publisert i USA dette året, avdekket at nesten hundre tusen amerikanere dør hvert år i amerikanske sykehus på grunn av feil som er relatert til uønskede hendelser. Over halvparten av disse feilene kunne ha vært unngått.

Tall fra Helsedirektoratet viser at i det i 2021 oppsto en pasientskade ved 12,8 prosent av somatiske sykehusopphold i Norge, mot 13,1 prosent året før, viser at i det i 2021 oppsto en pasientskade ved 12,8 prosent av somatiske sykehusopphold i Norge, mot 13,1 prosent året før.

Samspill i forskning

For å sette disse tallene i perspektiv, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO) at risikoen for å bli skadet dersom du foretar en flyreise, ligger på cirka en til én million. Dersom du derimot er i kontakt med helsetjenesten, er risikoen på én til 300 for at du blir utsatt for en skade. Pasientskader er dermed den fjortende ledende årsaken til sykdom og død på verdensbasis.

Fra 2011 har vi hatt pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» i Norge, som nå har blitt videreført inn i den nasjonale handlingsplanen. Bakgrunnen var bevisstheten som bredte seg over landet etter at tall fra USA og andre europeiske land ble synliggjort. Blant annet vokste det frem forskningsmiljøer innen pasientsikkerhet ved Universitetet i Stavanger og NTNU i Gjøvik.

Over tid er vi med på å skape varige endringer og et sikrere helsesystem for alle
Gjennom Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE) jobber vi sammen for økt pasientsikkerhet. Dette arbeidet har vært innenfor ulike arenaer i spesialist- og primærhelsetjenesten, og har vært involvert på høyeste politiske styringsnivå.

Sårbarhet

Men til tross for langsiktig og målrettet arbeid nasjonalt har utviklingen de siste tolv årene ikke vist noen statistisk signifikante endringer. Svaret på hvorfor det er slik, er sammensatt. Mye av årsaken er at helsetjenesten er et enormt menneskeskapt system, som er bygd av mennesker og for mennesker: Mennesker som samhandler, samarbeider og er uenige, enige, kunnskapsrike og kunnskapsløse.

Disse menneskene befinner seg i et teknologisk avansert system, hvor det foregår prosesser på kryss og tvers. Regler, retningslinjer og organisatoriske føringer relaterer seg til ulike mennesker og grupper, som benytter seg av variert teknologi og ulike verktøy i ulike fysiske miljøer – ofte preget av uforutsigbarhet.

For å få dette til å fungere, er menneskene det fleksible elementet i dette systemet. Vi må tilpasse oss hver dag, som helsebyråkrat, leder, helsepersonell, pasient eller pårørende. Vi må tøye strikken og bøye regler, vi må strekke budsjetter og finne kreative løsninger. Som oftest går det bra, men det kan også være med på å skape sårbarheter. Sårbarheter i helsetjenesten som gjør at feil kan skje.

Hver dag jobber nær 80 forskere i SHARE med å samle og dele kunnskap om pasientsikkerhet for å skape tryggere helsetjenester og systemer.

Sammen for kunnskap

Ved NTNU er slagordet «Kunnskap for en bedre verden», og Universitetet i Stavanger vil «Utfordre det velkjente, utforske det ukjente». Nettopp dette er grunnsteinene for vårt samarbeid i SHARE: Å samle kunnskap omkring pasientsikkerhet for å finne, skape og iverksette tiltak som kan gjøre ulike deler av helsetjenesten til et tryggere sted å være pasient.

Hver dag jobber nær 80 forskere i SHARE med store og små prosjekter – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – for å skape tryggere helsetjenester og systemer. Dette gir ringvirkninger. Vi ser en økt bevissthet hos politikere, ledere og helsearbeidere. Vi ser en økt vilje til målrettet arbeid.

Fruktene av alt dette målrettede arbeidet vil ikke alltid vise seg umiddelbart i form av positive statistikker og avisoverskrifter, men over tid er vi med på å skape varige endringer og et sikrere helsesystem for alle.

Innlegget ble først publisert i Dagens medisin.