Kvalitet i utdanningene

Kvalitetsarbeidet gjelder alle studietilbud og omfatter både studieprogram som fører frem til grad og kortere studier som årsenheter, videreutdanninger og emner som tilbys for seg selv og ikke er en del av et studieprogram. 

Kvalitetsarbeidet skal sikre god læring for studenter, ph.d.-kandidater og ansatte. Dette krever tydelige prosesser som ivaretas gjennom utviklingsarbeid, dialoger, evalueringer og andre vurderinger og rapportering på emne-, studieprogram- og studieporteføljenivå. Arbeidsprosessene er gjennomgående, slik at resultater og tiltak fra arbeidet på emnenivå inngår i arbeidet på studieprogramnivå, som igjen inngår i arbeidet på studieporteføljenivå. 

Kvalitetsarbeidet skal også bidra til at UiS oppfyller sitt samfunnsoppdrag ved å ha miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftige utdanninger med høy internasjonal kvalitet. Utdanningene skal bidra til å dekke samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, og ha relevans for fremtidens samfunn- og arbeidsliv. 

Det er utarbeidet maler for kvalitetsarbeidet på emne-, studieprogram- og studieporteføljenivå.

Studentene skal oppleve en klar sammenheng mellom emnets læringsutbytte, arbeids- og prøvingsformer. Studentenes deltakelse i tidligdialogen og i evaluering av emnene er viktige bidrag i kvalitetsarbeidet. 

Kvalitetsarbeidet i emnene skal sikre at emneplaner og læringsutbytter er oppdaterte og relevante, og bidra til godt læringsmiljø for studentene.  

Det skal gjennomføres tidligdialog mellom emneansvarlig og studentene i alle emner. Emneansvarlig skal, sammen med studentene, evaluere emnet som grunnlag for emneansvarliges rapportering. Emneansvarlig fører emnerapport i digitalt skjema og tar utgangspunkt i tidligdialog, studentenes emneevaluering, faglærer(e) og emneansvarlig sine egne vurderinger, eventuelt også kvantitative resultatdata. Emnerapportene ligger til grunn for den årlige emnerevisjonen, og inngår i grunnlaget for studieprogramevaluering og studieprogramrapport. 

I flere studieprogram, særlig i profesjonsutdanningene, er praksisemner eller andre former for praksis en viktig del av læringsaktivitetene. Evaluering av praksis gjennomføres av studentene, praksisstedet og fagmiljøet ved UiS. Evalueringene legges til grunn for dialog mellom disse partene.  

Etter hvert høstsemester skal studieprogramrådet foreta en semesterevaluering basert på emnerapportene. Evalueringen skal særlig rette oppmerksomheten mot sammenhengen mellom emnene og undervisningen i semesteret. 

For ph.d.-utdanningene er ordningen en annen: det er det enkelte emnet i den obligatoriske opplæringsdelen som skal evalueres. Fakultetene/emneansvarlig bestemmer selv hvilken evalueringsform som er mest hensiktsmessig. For enkelte valgemner og individuelle emner skrives det ikke emnerapport, disse rapporteres som en del av den årlige framdriftsrapporteringen. 

Kvalitetsarbeidet på studieprogramnivå retter seg mot læringsutbyttet studentene tar med seg fra det samlede studieløpet, og hvordan studentene opparbeider seg dette.  

Kvalitetsarbeidet på studieprogramnivå foregår både som årlige prosesser og prosesser som har lengre intervall. Evaluerings- og revideringsprosessene skal sørge for at studieprogrammene er oppdaterte og i kontinuerlig utvikling. 

Studieprogramevaluering skjer årlig og baseres på resultat- og kvalitetsdata innhentet fra det enkelte studieprogram, studentene, fagmiljøet og eksterne kilder. Evalueringen redegjøres for i en studieprogramrapport. Studieprogramrapporten skal være basert på emnerapporter, evaluering av utenlandsopphold og eventuelt praksisrapport. I tillegg kan rapporten omhandle tiltak fra tidligere gjennomført periodisk studieprogramevaluering.  

Studieprogramleder er ansvarlig for studieprogramevaluering og studieprogramrapport. Studieprogramrapportene behandles i fakultetets råd og utvalg og legges til grunn for de årlige programrevisjonene.  

Kvalitetsarbeidet i ph.d.-utdanningene følger kvalitetssystemets bestemmelser om evaluering og rapportering, men for å ivareta utdanningenes særtrekk er det utarbeidet egne retningslinjer for disse utdanningene. 

Studieprogramleder for ph.d.-program er ansvarlig for studieprogramevaluering og studieprogramrapport. I ph.d.-utdanningene vil prodekan for forskning i mange tilfeller være studieprogramleder. 

Studieprogramrapport på ph.d.-nivå skal være basert på emnerapporter, kandidatenes framdriftsrapporter, midtveisevalueringer og evaluering av utenlandsopphold.  Les mer om kvalitetsarbeid på ph.d.-nivå. 

Fakultetet behandler studieprogramrapportene i doktorgradsutvalg og eventuelt i andre råd og utvalg. Rapportene inngår i fakultetets studieporteføljerapport som behandles i fakultetsstyret. 

Hvert femte år skal alle studieprogram gjennomgå en periodisk evaluering. Resultatet av denne prosessen er reakkreditering eller nedlegging. Det året studieprogram gjennomgår periodisk evaluering, skal det ikke gjennomføres årlig studieprogramevaluering. 

Utvikling av nye studier er grundige prosesser som følger egne retningslinjer. Det er dekan som akkrediterer og etablerer studietilbud inntil 60 studiepoeng. Studier over 60 studiepoeng akkrediteres av utdanningsutvalget og etableres av styret. 

Akkreditering er en offisiell godkjenning fra en autorisert myndighet, som bekrefter at et studieprogram tilfredsstiller de standardene og kriteriene som gjelder for høyere utdanning. Godkjenningen skal baseres på en akademisk og administrativ vurdering. 

Les mer om akkreditering og etablering av nye studier.

UiS sin studieportefølje skal utvikles i samsvar med universitetets strategi og samfunnsoppdrag, og ha høy internasjonal kvalitet som fremmer sammenheng mellom utdanning, forskning og innovasjon.

Fakultetene tilbyr en sammenhengende portefølje gjennom de tre gradsnivåene bachelor, master og ph.d. som skal være i tråd med UiS og fakultetets strategi samt politiske styringssignal. Studietilbudet skal svare på studentenes og samfunnets behov for kompetanse samt reflektere fakultetenes faglige sammensetning, kompetanse og egenart. Utdanningene skal tilby et godt og relevant læringsutbytte for studentene, et godt arbeids- og læringsmiljø for studenter og ansatte samt ivareta behov for livslang læring.

Fakultetenes studieporteføljerapporter inngår i universitetsstyrets årlige behandling av UiS sin samlede studieportefølje. Fakultetenes studieporteføljerapporter skal oppsummere utviklings- og forbedringsområder som er særlig relevante for fakultetenes studietilbud. Studieporteføljevurderingene skal inneholde kvalitative vurderinger av fakultets samlede studieportefølje. Vurderingene skal basere seg på studieprogramrapporter, resultater fra relevante studentundersøkelser og kvantitative student- og utdanningsdata. Fakultetenes studieporteføljerapport behandles i fakultetsstyret.

Fakultets- og universitetsledelsen arbeider kontinuerlig med utvikling, sammensetning og dimensjonering av studieporteføljen. Arbeidet gir grunnlag for styrets fastsetting av rammene for opptak til studiene ved UiS for kommende studieår.

Rektors strategiske dialogmøter med fakultetene omhandler alle elementer i virksomhetsstyringen som inngår i universitetets planer og årsrapport, herunder fakultetets utvikling av studieporteføljen, resultatutvikling og kvalitetsarbeid. Dialogen inngår i grunnlaget for saksframlegg for styret i saker om virksomhetsstyringen.

Prorektor for utdanning gjennomfører årlige utviklingsdialoger med fakultetene. Formålet er å legge til rette for omforente vurderinger av utviklingen av fakultetets studieportefølje, planer for dimensjonering av studieplasser og planer om nyetableringer og nedlegging av studieprogram. Dialogen baseres på strategiske og økonomiske vurderinger samt kvalitetsvurderingene i fakultetenes studieporteføljerapporter. Dialogen inngår i grunnlaget for utdanningsutvalgets og styrets behandling av studieporteføljen i september/oktober.

Studentene og ph.d.-kandidatene bidrar i kvalitetsarbeidet på ulike måter og gjennom ulike kanaler, blant annet ved å gi tilbakemelding gjennom ulike studentundersøkelser som emneevalueringer, Studiebarometeret, kandidatundersøkelser, SHoT og andre. Alle råd og utvalg som arbeider med å utvikle studiene, har studentrepresentasjon organisert gjennom studentorganisasjonen StOr. Ph.d.-kandidatene har egne representanter i råd og utvalg som arbeider med ph.d.-utdanningene.

Kvalitetsarbeidet på emnenivå involverer studenter, ph.d.-kandidater, tillitsvalgte, emneansvarlige og faglærere.

Studentene deltar i en tidligdialog med emneansvarlig og medstudenter om det enkelte emnet. Her er oppmerksomheten rettet mot studentenes forventninger til undervisning og læring. Minimum hver tredje gang emnet gjennomføres, deltar studentene i digital emneevaluering, studentenes emneevaluering.

Ph.d.-kandidater har tilsvarende rolle i kvalitetsarbeidet i emner i opplæringsdelen. Det gjennomføres emneevaluering i obligatoriske phd.-emner.

Det å være emnetillitsvalgt er en viktig oppgave. Den emnetillitsvalgte er representant og nærmeste kontaktperson for medstudenter på emnet. En kan være emnetillitsvalgt for flere emner.

Emneansvarlig har ansvar for gjennomføring og oppfølging av undervisning- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene og ph.d.-kandidatene oppnår læringsutbyttet for emnet. Godt samarbeid og dialog mellom studenter/ph.d.-kandidater og emneansvarlig er sentralt for utdanningskvaliteten og læringsmiljøet.

Emneansvarlig har ansvar for at emnet evalueres og rapporteres.

Det er studiekoordinator/-konsulent som kvalitetssikrer arbeidet og følger opp emnerevisjon. Studiekoordinators rolle som kvalitetssikrer betyr at hen er en pådriver for kvalitet i og utvikling av studietilbudet.

Kvalitetsarbeidet på studieprogramnivå involverer studenter, ph.d.-kandidater, (studieprogram)tillitsvalgte, emneansvarlige, studieprogramleder og fagmiljøet på studieprogrammet. Studieprogramrådet er rådgivende for studieprogramleder, mens instituttleder har ansvar for det systematiske kvalitetsarbeidet i alle studieprogram ved instituttet.

Studenter bidrar til utvikling av studieprogrammet blant annet ved å delta i undersøkelser som tar opp kvalitet i utdanningen (Studiebarometeret, kandidatundersøkelser, SHoT og andre), gjennom studieprogramtillitsvalgte, eller ved selv å engasjere seg i studentdemokratiet. Se også: Tillitsvalgt-ordningen og Tillitsvalgthåndboken (pdf).

Studieprogramtillitsvalgt har fast plass i studieprogramrådet og er representant for alle studieretningene som inngår i studieprogrammet. Ved å bidra aktivt i studieprogramevalueringene og i studieprogramrapporteringen, kan studenter være med å påvirke utviklingen av studieprogrammet. Tillitsvalgte i emne og studieprogram har overlappende roller, og ofte vil en emnetillitsvalgt også være studieprogramtillitsvalgt.

Studieprogramleder skal bidra til å utvikle læringsmiljø og faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet og er ansvarlig for årlig studieprogramrapport. Studieprogramleders funksjon utøves i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenttillitsvalgte.

Alle studieprogram på bachelor- og masternivå skal ha et studieprogramråd. Der hvor det er hensiktsmessig kan flere studieprogram ha ett felles studieprogramråd. Rådet kan bestå av emneansvarlige, andre fra det vitenskapelige personalet, studentrepresentanter og teknisk-administrativt personale. Fakultets- og instituttledelsen har møte- og talerett i studieprogramråd.

I ph.d.-programmene er prodekan for forskning ansvarlig for evaluering, rapportering og behandling i ph.d.-programmets doktorgradsutvalg. I disse utdanningene har doktorgradsutvalgene en tilsvarende funksjon som studieprogramrådene. Les mer om kvalitetsarbeid på ph.d.-nivå.

Instituttleder har ansvar for det systematiske kvalitetsarbeidet i alle studieprogram ved instituttet samt for ledelse og oppfølging av instituttets studieprogramledere. Det innebærer også ansvar for oppfølging når kvalitetssvikt avdekkes.

Studiekoordinator og kvalitetskoordinator står for koordinering og gjennomføring av studieprogramrapporter i samarbeid med studieprogramleder. Studiekoordinator er sekretær i studieprogramrådet.

Kvalitetsarbeidet på studieporteføljenivå involverer studieporteføljetillitsvalgte, studieporteføljeutvalg, fakultetsstyrene, utdanningsutvalget og styret samt fakultets- og universitetsledlsen.

Studieporteføljetillitsvalgt representerer alle studentene ved et fakultet eller ved universitetet, enten som studentrepresentant i instituttråd, studieporteføljeutvalg, fakultetsstyret, i sentrale råd, utvalg eller i styret. Studieporteføljetillitsvalgt sine arbeidsoppgaver varierer altså ut ifra hvilket råd, utvalg eller styre hen sitter i. Arbeidsoppgavene som er knyttet til hvert enkelt råd, utvalg og styre er gjort rede for i Tillitsvalgthåndboken (pdf).

UiS DC er interesseorganisasjonen for ph.d.-kandidater og post-docs. UiS DC har ansvar for oppnevning av representanter i fakultære og sentrale utvalg.

Fakultetsdirektør har ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studieadministrative tjenester ved fakultet, og for at fakultetet har nødvendig administrativ støtte til kvalitetsarbeidet i fakultetets studieprogram og -portefølje. Kvalitetskoordinator er sentral i koordineringen av og arbeidet med fakultetets studieporteføljeevaluering og -rapport.

Prodekan for utdanning er dekanens nærmeste rådgiver i utdanningsfaglige spørsmål og koordinerer faglige aktiviteter på dette området.

Dekanen skal legge til rette for og stimulere til høy kvalitet i utdanningene, gode forskningsmiljøer og faglig utvikling. Dekan har ansvar for at alle studier har hensiktsmessig ledelse og at alle studieprogram inngår i et studieprogramråd. 

Fakultetsstyret er fakultetets overordnede organ med ansvar for kvalitetsarbeidet, læringsmiljøet og studieporteføljen. Styret skal legge plan for og etterse fakultetets kvalitetsarbeid, behandle saker om akkreditering, etablering og nedlegging av studier og andre saker om fakultetets studieportefølje.

Fakultetsstyret kan etablere et studieporteføljeutvalg som bistår styret og dekanen i arbeidet med utvikling av fakultetets studieportefølje. Utvalget ledes av prodekan for utdanning og består av studieprogramledere samt studenttillitsvalgte.

Utdanningsdirektøren er administrativt ansvarlig for kvalitetssystemet, og forestår den løpende oppfølging og revidering av kvalitetssystemet.

Prorektor for utdanning har det faglige ansvaret for kvalitetsarbeidet i utdanningene og skal bidra til å utvikle god utdanningsfaglig kompetanse ved UiS. Prorektor skal gi råd til rektor og fakultetene i utdanningsspørsmål og bidra til å videreutvikle universitetets samlede studieportefølje, i tråd med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse.

Prorektor for forskning har ansvar for utviklings- og kvalitetsarbeid i doktorgradsutdanningene i dialog med prorektor for utdanning. Prorektor for forskning skal lede det sentrale forsknings- og innovasjonsutvalget, styrke sammenhengen mellom utdanning, forskning, innovasjon og samfunnskontakt og stimulere til kvalitetskultur.

Rektor har det overordnede ansvar for alt kvalitetsarbeid ved UiS. Rektoratet vil være i dialog med fagenhetene om det løpende kvalitetsarbeidet gjennom sine faste ledelsesfora og i de årlige dialogmøtene med fakultetene. Rektor er sekretær for universitetsstyret og har ansvar for å legge frem saker om kvalitetsarbeidet til behandling i styret.

Utdanningsutvalget behandler saker om kvalitetsarbeidet, akkrediterer nye bachelor-, master- og ph.d.- studier, godkjenner periodiske programevalueringer og reakkrediterer gradsstudiene. Utvalget behandler og gir råd til styret i årlig sak om Kvalitet i studieporteføljen. 

Styret er øverste organ ved universitetet, og har etter Universitet- og høyskoleloven ansvaret for at den faglige virksomheten og utdanningene holder høy kvalitet. Styret skal se til at arbeidet med kvalitet står sentralt i det  strategiske arbeidet ved institusjonen, og at organisasjonen utfører kvalitetsarbeidet i tråd med gjeldende lover, forskrifter, reglement og vedtak. Gjennom saken Kvalitet i studieporteføljen får styret årlige rapporter om kvalitetsarbeidet og overordnede tiltaksplaner.

• Høyere utdanning | Regjeringen
• Tildelingsbrev for 2022, UiS | Regjeringen
• Rammeplaner for høyere utdanning | Regjeringen
• Forskrifter | Regjeringen
• Høgare utdanning | NOKUT
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring | NOKUT
• Kvalitetsområder for studieprogram i høyere utdanning | NOKUT
• Kvalitetsoppsummeringer – høyere utdanning | NOKUT
• Myndighetsfordeling og frister ved akkreditering, etablering og nedlegging av studier ved Universitetet i Stavanger | UiS (pdf)
• Prosedyre for arbeidet fram mot akkreditering og etablering av nye gradsstudier ved UiS | UiS (pdf)
• Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, revidert november 2022 | UiS (pdf)
• Retningslinjer og prosedyrer for periodisk evaluering og reakkreditering av studiene, pdf | UiS
• Regelverk og skjema knyttet til ph.d.-utdanning | UiS
• Kvalitet i utdanningene, UiS interne nettsider for ansatte

• Studentombudet ved UiS
• Si ifra