Vil du være med på å lede morgendagens energiskifte? Da er dette studiet for deg.
2 år / 4 semestre
120
Engelsk
8 for nasjonale søkere og 4 for internasjonale søkere
August hvert år
15. april for lokale søkere Søk på Master of Science in Energy, Reservoir and Earth Sciences i Søknadsweb:
Om studiet
Dette Master of Science-programmet vil forberede deg på en karriere i energibransjen, der du vil bruke ny teknologi og kunnskap til å endre framtidens energiproduksjon.
Energisektoren trenger fagfolk som forstår kompleksiteten i, og nødvendigheten av, en overgang til en bærekraftig energimiks. En kombinert utdanning i geovitenskap og reservoarteknologi vil gi deg muligheten til å spille en nøkkelrolle i framtidens lavutslippssamfunn.
Her vil vi gå i dybden på temaer innen geologi og geofysikk, reservoarfysikk og -kjemi, produksjon av olje og gass, CO2- og H2-lagring, reservoar-evaluering og -simulering, energiomstilling og beslutningstaking.
Etter studiet kan du få deg en interessant jobb, for eksempel i energisektoren. Du kan jobbe med olje- og gassleting, karbonfangst, -utnyttelse og -lagring, vei- og tunnelbygging, gruveindustri, eller forskning og utvikling.
Masterprogrammet er tett knyttet til Nasjonalt senter for bærekraftig bruk av energiressurser (NCS2030). Senteret skal blant annet bidra til at Norge imøtekommer FNs bærekraftsmål om å oppnå nullutslipp innen 2030. En av hovedoppgavene til NCS2030 er utdanning. Gjennom masterprogrammet får du mulighet til å jobbe med aktuelle problemstillinger sammen med senterets forskere og prosjektpartnere, gjennom utplassering eller i forbindelse med masteroppgaver.
Hva kan du bli?
Etter å ha fullført dette programmet er kandidaten kvalifisert til å jobbe både i offentlig og privat energisektor, spesielt der det kreves undergrunnskompetanse for både energiproduksjon og -lagring. Dagens og fremtidens energimiksscenarioer og klimautfordringer krever fagfolk med en helhetlig forståelse av jordens undergrunn for å oppnå bærekraft i de kommende tiårene. Fagpersonene fra dette programmet har en integrert utdanning som gir den kompetansen som er nødvendig for å møte disse utfordringene.
Avhengig av de valgte valgemnene, kan kandidaten velge en karriere i en rekke forskjellige yrkesroller inkludert geolog, geofysiker, petrofysiker, ingeniørgeolog, undergrunnsdataforsker og reservoaringeniør.
Mens mange av kandidatene fra dette fagområdet ved UiS tradisjonelt er ansatt i olje- og gassindustrien, jobber et økende antall geoforskere i andre sektorer med fornybar energi, gruvedrift, konstruksjon, avfall og vannhåndtering. I tillegg kan kandidater fra dette programmet jobbe i akademiske og forskningsinstitusjoner eller ta et PhD-program knyttet til forsknings- og utviklingsteknologi for jordens undergrunn og andre relaterte fagområder.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i energi, reservoar og geovitenskap skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
K1: Kandidaten har avansert kunnskap om undergrunnen, bergarter og fluider i jordskorpen, og deres struktur og egenskaper.
K2: Kandidaten har avansert kunnskap om de fysiske og kjemiske prosessene som finner sted i jordens undergrunn i et geovitenskapelig og menneskelig tidsperspektiv, og om hvordan disse prosessene former undergrunnen som vi forstår den i dag.
K3: Kandidaten har avansert kunnskap om undergrunnsreservoarer, naturressurser (som hydrokarboner, vann, geotermi) eller kjemiske forbindelser (som CO2, hydrogen) som de kan lagre.
K4: Kandidaten har kunnskap for å kunne utvikle, implementere og styre optimale løsninger for produksjon eller lagring av naturressurser og energi på en miljøvennlig måte.
K5: Kandidaten kan evaluere anvendeligheten av innovative prosesser for bruk av undergrunnen.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan tolke og integrere statisk og dynamisk undergrunnsdata for å konstruere geologisk realistiske modeller av jordens undergrunn.
F2: Kandidaten kan bruke eksperimenter og modeller for å kunne forstå fysiske og kjemiske prosesser som skjer i undergrunnen og forutse utfallet av disse prosessene.
F3: Kandidaten kan integrere ferdighetene i F1 og F2 som støtte i beslutninger for en mest mulig optimal og miljøvennlig styring av reservoarer i energiløsnings-sektorer.
F4: Kandidaten kan anvende relevante metoder og foreta et uavhengig, begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innenfor fagområdet under veiledning, og i tråd med aktuelle forskningsetiske normer.
F5: Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og tolkninger i fagfeltet og arbeide individuelt med praktiske og teoretiske problemstillinger.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten kan samarbeide og drøfte relevansen av reservoarstyring av energi og avfall med sine medstudenter.
G2: Kandidaten kan kommunisere relevansen av jordens undergrunn og reservoarstyring for energiforsyning og dekarbonisering på en vitenskapelig måte til offentligheten.
G3 – Kandidaten kan samarbeide med industrien og offentlig sektor for å utforme optimal og miljøvennlige løsninger for anvendelse av reservoarer i undergrunnen.
G4: Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å løse undergrunns-baserte problemstillinger i både akademiske og industrielle settinger.
G5: Kandidaten kan overføre kunnskaper og ferdigheter for problemstillinger knyttet til jordens undergrunn i nye, innovative eller andre relevante områder enn energi- eller energilagringsfeltet.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Subsurface Geology
Første år, semester 1
-
Reservoir Physics and Chemistry
Første år, semester 1
-
Reservoir Geophysics
Første år, semester 1
-
Reservoir Evaluation Technology
Første år, semester 1
-
Subsurface Interpretation and Modelling
Første år, semester 2
-
Reservoir Modelling and Simulation
Første år, semester 2
-
Reservoir Storage and Production
Første år, semester 2
-
Energy Transition and Sustainability
Første år, semester 2
-
Masteroppgave i energi, reservoar og geovitenskap
Andre år, semester 3
Masteroppgave i energi, reservoar og geovitenskap (EREMAS)
Studiepoeng: 30
-
-
3. semester ved UiS eller utveksling
-
Emner ved UiS 3. semester
-
Anbefalte valgemner 3. semester
-
Integrert reservoarstyring: fra data til beslutninger
Andre år, semester 3
Integrert reservoarstyring: fra data til beslutninger (GEO608)
Studiepoeng: 10
-
Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter
Andre år, semester 3
-
Decision Analysis with Artificial Intelligence Support
Andre år, semester 3
Decision Analysis with Artificial Intelligence Support (MOD500)
Studiepoeng: 10
-
Modeling and Computational Engineering
Andre år, semester 3
-
-
Andre valgemner 3. semester
-
Geovitenskapelig temaemne
Andre år, semester 3
-
Practical Training in Computational Engineering or Energy, Reservoir and Earth Sciences
Andre år, semester 3
Practical Training in Computational Engineering or Energy, Reservoir and Earth Sciences (GEO680)
Studiepoeng: 10
-
Sustainable Entrepreneurship
Andre år, semester 3
-
Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration
Andre år, semester 3
Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration (PET515)
Studiepoeng: 10
-
-
-
Utveksling 3. semester
-
3. semester utveksling
-
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Opplegg for utvekslingen
I 3. semester på masterprogrammet i energi, reservoar og geovitenskap er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge emner som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Svalbard
Studenter på dette programmet kan søke om å ta emner ved UNIS som del av studiet. Mer informasjon om dette her.
Kontakt studiekoordinator om du har spørsmål eller ønsker veiledning om forhåndsgodkjenning av emner.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Se hvor du kan dra på utveksling
The University of Adelaide
Australia
University of Catania
Italia
University of Milan-Bicocca
Italia
University of Coimbra
Portugal
Uppsala universitet
Sverige
RWTH Aachen University
Tyskland
Colorado School of Mines
USA
University of Houston
USA
University of North Dakota
USA
University of Leoben
Østerrike
Opptakskrav
Opptakskravet er fullført bachelorgrad i realfag, ingeniørfag eller tilsvarende, som inkluderer minst 10 sp matematikk.
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak til 2-årig master.
Hva er snittet?
Se poenggrenser fra tidligere år.
Kontakt oss
Det som er så unikt med dette studiet, er at du faktisk får jobbe med det ute i felt.
Slik er det å studere ved UiS
Din linjeforening:
Andre utdanninger
Spørsmål og svar
Svar på de vanligste spørsmålene om dette studieprogrammet.
Hvilke karrieremuligheter har jeg etter studiet?
Avhengig av hvilke emner du velger, kan du få en karriere som enten geolog, geofysiker, petrofysiker, undergrunnsdataforsker eller reservoaringeniør. Mens de fleste som har tatt lignende mastergrader ved UiS tradisjonelt er ansatt i olje- og gassindustrien, jobber stadig flere geoforskere i andre sektorer, for eksempel innen fornybar energi eller gruvedrift. I tillegg har du muligheten til å jobbe med undervisning og forskning, eller ta en doktorgrad knyttet til energi, reservoar eller geovitenskap.
Hvilket språk undervises det på?
Engelsk.
Kan jeg jobbe mens jeg studerer?
Dette er et fulltidsstudium, men studentene kan finne tid til å jobbe deltid i løpet av studiet. Det anbefales ikke å opprettholde heltidsarbeid under dette studieprogrammet.
Jeg har ikke en ingeniørbachelorgrad. Kan jeg fortsatt ta denne graden?
Ja, denne mastergraden er ikke en ingeniørgrad. For mer informasjon, se opptakskravene.
Siden geologi er en del av studiet, er det feltekskursjoner?
Ja, det er obligatoriske ekskursjoner som en del av kursene. Studentene kan ikke lære alt i klasserommet, vi trenger å komme ut i felt.
Finnes det studentorganisasjoner eller linjeforeninger?
Ja, det er et aktivt studentliv på instituttet med linjeforeninger for alle bachelor- og masterstudenter.
Er det mulig å ta studiet som fjernstudent?
Noen av emnene som inngår i studiet kan tas digitalt som fjernstudent. Flere av fagene på programmet har imidlertid obligatorisk laboratorievirksomhet, noe som krever at man er tilstede. Du kan alltid rådføre deg med studiekoordinator eller forelesere dersom du lurer på om et bestemt emne kan gjennomføres digitalt.
Kan jeg ta kurs på Svalbard som en del av graden?
Ja, som student hos oss anbefaler vi at du tar kurs ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som en del av graden din. UNIS har ledige kurs både i vårsemesteret, høstsemesteret og sommerkurset. Ta gjerne kontakt med UNIS-kontakt Karina Sanni: karina.sanni@uis.no eller sjekk UNIS sin hjemmeside for mer informasjon.
Når og hvor kan jeg reise på utveksling?
Vi anbefaler tredje semester som utvekslingssemester, men det er også mulig å reise på utveksling i andre semester. Vi har flere avtaler i og utenfor Europa.
Kan jeg ta enkeltemner ved UiS?
Ja, vi tilbyr en rekke ulike enkeltemner som du kan søke på. Søknadsfristen for høstsemester er 1. juli - 1. august, og for vårsemesteret er søknadsfristen 1. november - 1. desember.
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for energiressurser