Når alle har de samme forutsetningene, klarer man ikke å tenke kreativt om fremtiden. Det var en av de viktige lærdommene Camilla Kruse tok med seg fra kurset Kreative forventninger til fremtiden, sammen med verktøy for å bryte etablerte rammer. Hun også ble utfordret på det personlige planet.
– For meg var dette kurset en fantastisk læringsreise, og det henger sammen med at jeg alltid har hatt en oppfatning om at jeg ikke er kreativ. Jeg fikk et skikkelig eureka-øyeblikk! For det er det jo feil å tenke sånn. Det meste kan læres og det finnes verktøy man kan jobbe med for å fremme kreativiteten, forteller hun engasjert.
Camilla Kruse syntes alle fagene i masterprogrammet virket interessante, men da hun leste om Kreative forventninger til fremtiden (Creative expectations of the future), klaffet det med alt hun ønsket seg. Hun trengte å bli utfordret på hvordan hun tenker på fremtiden.
Kruse jobber i oljebransjen, en sektor som er utsatt for svingninger og som alltid driver med innovasjon, videreutvikling og forbedring.
– Vi jobber mye med endringskompetanse og robusthet i Aker BP. Jeg tror at mye av kompetansen dette kurset gir, bygger direkte opp under det å være endringsdyktige. Klarer man å jobbe med dette på riktig måte, slipper man å frykte det ukjente. I stedet blir det et spennende felt å jobbe med, sier hun.
Fikk nye metoder til å jobbe med fremtiden
Camilla Kruse er Asset Integration Manager for to av Aker BPs oljefelt, Edvard Grieg og Ivar Aasen. Hun har ansvar for å sy sammen planene til prosjektavdelingen, boring og brønn, leting og drift, slik at alle operasjoner går som planlagt og uten kapasitetsproblemer.
Tidligere har hun deltatt i interne prosjekter hvor de utarbeidet hypoteser på hvordan verden og oljebransjen vil se ut i fremtiden.
– Med bakgrunn i disse hypotesene gjennomførte vi arbeidsmøter med ulike grupper i selskapet, som også kom frem til samme resultat. Da tok vi det som en bekreftelse på at vi hadde tenkt helt riktig, sier hun, og fortsetter:
– Men det jeg jeg har lært av dette kurset, er at når alle har samme utgangspunkt, så er vi ikke veldig kreative når det gjelder å se frem i tid. Det jeg tok som et godkjentstempel, var egentlig et tegn på at vi ikke klarte å fri oss fra de faste rammene.
Skulle hun kjørt det samme prosjektet i dag, ville hun brukt en helt annen fremgangsmåte.
– Nå ville jeg startet med å gjennomføre en Future Literacy Lab, og hatt med en helt annen sammensetning av mennesker som deltakere, slår Kruse fast.
Future Literacy Lab
UNESCO har jobbet for å fremme fremtidskunnskap siden 2012, og har utarbeidet metoder for å se på fremtiden, blant annet Future Literacy Laboratories. Målet er å se på nåtiden og avgjørelser vi gjør i dag i et mer reflektert lys.
Dette er en strukturert metode hvor deltakere gjennom ulike aktiviteter lærer å tenke nytt om fremtiden, og en av oppgavene i kurset er å planlegge og gjennomføre en slik Future Literacy Lab.
– For meg var dette arbeidet en fantastisk opplevelse. Vi jobbet med en internasjonal kunde, og det var utrolig mange ulike innfallsvinkler til temaet vi jobbet med fra personer med helt forskjellige bakgrunner. Det var ekstra givende at de som deltok også fikk med seg ny kunnskap gjennom hvordan vi hadde «lekt» med hvordan fremtiden kommer til å bli, forteller Kruse.
Riel Miller, som er ansvarlig for kurset Kreative forventninger til fremtiden, var leder for Future Literacy ved UNESCO mellom 2012 og 2022. Les mer om UNESCOs arbeid her: https://www.unesco.org/en/futures-literacy
Nettverksbygging og lærdom fra medstudenter
En ekstra verdi med kurset, er all kunnskapen deltakerne får på tvers av studentgruppen, både på samlinger og i gruppearbeid, forteller Kruse:
– Dette er jo gleden av å studere i voksen alder. Alle på studiet kommer inn med ulik bagasje, fagretninger og kunnskap. Så når man samles og arbeider med tematikken, blir du veldig utfordret – men på en positiv måte, slik at du får helt ny innsikt og nye perspektiver. Det er en berikelse, mener jeg.
Kruse tror at de som tar hele Master i transformasjon og nyskaping vil få et konkurransefortrinn i arbeidslivet.
– Slik graden er bygd opp, så er det noe samfunnet virkelig trenger – og det er helt bransjeuavhengig. Spesielt med tanke på dagens verdensbilde og alle endringene som skjer rundt oss, sier Kruse.
Tekst: Line Grønhaug