Maskiningeniører designer, analyserer og utvikler maskiner og systemer som driver den teknologiske utviklingen – alt fra små komponenter til store komplekse maskiner. De kombinerer kreativitet med teknisk innsikt for å løse morgendagens utfordringer.
3 år / 6 semestre
180
10
Bachelor i ingeniørfag
2023: Alle kvalifiserte søkere
15. april. Les mer om opptak til Y-veien
Om studiet
Yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve. To av realfagsemnene er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første undervisningsåret. I disse emnene vil du få tett oppfølging for å lære gode arbeidsvaner som universitetsstudent. Etter realfagsemnene følger du det vanlige studieløpet for maskiningeniør. Utdanningen gir en balanse mellom teoretisk kunnskap og praktisk erfaring, ofte gjennom labarbeid, prosjekter og industripraksis.
Som maskiningeniør kan hver dag by på nye utfordringer og muligheter. Kanskje du ender opp med å designe neste generasjons energieffektive biler, skape innovative løsninger for bærekraftig energi, eller jobbe med robotteknologi som kan revolusjonere medisinsk behandling. Maskiningeniører har også en sentral rolle i å finne løsninger på globale utfordringer, som klimaendringer og bærekraft, ved å utvikle teknologier som kan redusere vårt karbonavtrykk eller optimalisere produksjonsprosesser for mindre avfall.
En utdanning innen maskinteknikk er fleksibel. Det er et fagområde som stadig utvikler seg med teknologiske fremskritt. For deg som er drevet av nysgjerrighet, kreativitet og et ønske om å gjøre en forskjell, kan en karriere som maskiningeniør passe for deg.
Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke program som kan være aktuelle etter fullført bachelorgrad.
Hva kan du bli?
Aktuelle eksempler på arbeid er i bedrifter knyttet både til landbasert virksomhet og til offshorevirksomhet, som energiselskaper, mekanisk industri, ingeniør- og servicebedrifter, offentlig forvaltning og en rekke andre næringer med behov for allsidig og helhetlig ingeniørkompetanse. Aktuelle arbeidsområder kan være konstruksjon og design av maskiner og utstyr, materialtesting og kontroll, drift og vedlikehold og konsulentvirksomhet. Maskiningeniørens arbeidshverdag er generelt variert. Samarbeid og kommunikasjon med personer fra andre yrkesgrupper er ofte en viktig del av jobben.
Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak til master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved UiS. For bachelor i maskin kan aktuelle masterstudier være:
- Konstruksjons- og maskinteknikk, spesialisering i maskinteknikk
- Marin- og offshoreteknologi
- Industriell teknologi og driftsledelse
- Risk Analysis
- Industriell økonomi
- Samfunnssikkerhet
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag, maskin, y-vei, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.
K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.
F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode
Første år, semester 1
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)
Studiepoeng: 0
-
Matematikk og fysikk for Y-vei 1
Første år, semester 1
-
Matematikk og fysikk for Y-vei 2
Første år, semester 1
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Første år, semester 2
-
Innføring i maskinteknikk
Første år, semester 2
-
Produktutvikling og 3D modellering
Andre år, semester 4
-
Mekanikk
Andre år, semester 3
-
Matematiske metoder 1
Andre år, semester 3
-
Materialteknologi
Andre år, semester 3
-
Konstruksjonsmekanikk 1
Første år, semester 2
-
Matematiske metoder 2
Andre år, semester 4
-
Maskinkonstruksjon
Andre år, semester 4
-
Termo- og fluiddynamikk
Tredje år, semester 5
-
Grunnleggende kjemi
Tredje år, semester 5
-
Numerisk modellering 1
Tredje år, semester 5
-
Bacheloroppgave i maskin
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
5. semester (med mulighet for utveksling)
-
Valgemne 5. termin - 10 sp
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Teknisk modellering
Tredje år, semester 5
-
Elementmetoder, grunnkurs
Tredje år, semester 5
-
Produksjon og tilvirkningsteknikker
Tredje år, semester 5
-
Praksis i maskinteknikk
Tredje år, semester 5
-
-
Andre relevante valgemner 5. semester
-
Styringsteknikk
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Vektoranalyse
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
Praksis
I femte semester kan du velge praksis som en del av utdanningen din.
Dette er god mulighet til å prøve ut arbeidslivet som maskiningeniør, få praktisk erfaring og knytte kontakter i bransjen. Du kan for eksempel ha praksis hos en bedrift, eller som en del av et større godkjent prosjektarbeid ved UiS (studentprosjekt), eksempelvis Ion Racing. Her vil du få praktisk erfaring og mulighet til å fordype deg i utvalgte problemstillinger. Du må selv finne en arbeidsplass eller et prosjekt. Praksis i et studentprosjekt må avtales med instituttets faglig ansvarlige for det aktuelle studentprosjektet.
Sammen med arbeidsplassen og faglærer utarbeider dere en avtale/kontrakt og plan for gjennomføring av praksisarbeidet og hvordan veiledningen skal skje. Du skal også levere en rapport om praksisarbeidet.
Les mer om praksis i maskinteknikk (MSK390).
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
5. semester på bachelorprogrammet i maskin, y-vei, er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 10 studiepoeng valgemner og 20 studiepoeng obligatoriske emner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt. Emnene må være godkjente før du reiser ut.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Se hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev.
Søknad: via lokalt opptak.
Søknadsfrist: 15. april.
Jeg går Y-veien for å utvikle meg faglig og teknisk ut fra bakgrunnen jeg har som industrirørlegger.
Slik er det å studere ved UiS
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi