Et keramikkverksted på sør-Jæren i eldre jernalder

Skrevet av arkeologene Kristoffer Hillesland, Jon Reinhardt Husvegg og Ester Van De Lagemaat

Tidlig i mars gikk Arkeologisk museum ved UiS i gang med festsesongen 2023. Årets første utgravning fant sted ved Hølland bru, på Ogna i Hå kommune. Til tross for mye dårlig vær, vanskelige graveforhold og lange dager, har utgravningene gitt svært gode resultater, og vi kan med sikkerhet si at vi har funnet Rogalands første keramikkverksted fra forhistorisk tid.

Hølland bru

Dette forvaltningsprosjektet ble gjennomført med bakgrunn av byggingen av en midlertidig anleggsvei og bro like ved Hølland bru. Den nye veien og brua er midlertidige og skal anvendes mens man restaurerer gamle Hølland bru. Det nye veistrekket skal legges over Ogna-elven og nærliggende dyrket mark.

Hølland bru er en steinhvelvbru med hel overmur bygget i 1843. Steinene i brua har begynt å skli ut av posisjon da det blir kjørt mye tung transport over den til og ifra gartneriet som ligger på andre siden av Ognaelva. Brua er en del av den gamle vestlandske hovedvei.

Rogaland fylkeskommune (RFK) registrerte det berørte området i september 2022, og det ble påvist flere aktivitets- og kulturlag, stolpehull og groper. Lokaliteten var også dekket av flygesand - noe som kan medføre at de arkeologiske sporene befinner seg i flere forskjellige nivåer på grunn av sandflukt. Det ble gjort funn av både slagg og keramikk. Det ble tatt tre ¹⁴C-dateringersom ble datert til romertid og folkevandringstid. Med bakgrunn i registreringen ble det bestemt at det var behov for en arkeologisk utgravning for å undersøke lokaliteten nærmere.

Utgravningen

I mars 2023 gikk Arkeologisk Museum i gang med sine undersøkelser.  En arkeologisk undersøkelse i mars kan by på en del ekstra utfordringer i form av mye vær. Det var svært mye regn, sludd og snø i kombinasjon med kraftig vind. Flere av dagene var utgravningsfeltet dekket av snø når vi kom om morgenen.

I løpet av ni dager ble et område på ca. 727 m² avdekket, og det ble påvist arkeologiske anlegg i flere forskjellige nivåer, som vil si at de arkeologiske sporene var fordelt på ulike forhistoriske tidsperioder.

Keramikkverkstedet på Hølland

To av de undersøkte anleggene på lokaliteten stammer fra en verksteds-bygning som vi antar har vært knyttet til produksjon av keramikk. Minst fem ovnsanlegg er funnet inne i bygningen. To av disse ovnene var store ovner med flere bruksfaser og tre var mindre separate ovner. Ovnene inneholdt kull, leirklining og i alle tilfeller rester etter keramikken, som var produsert, i bunn av anleggene. De tre små ovnene lå plassert i et jordlag antatt å være fra en annen bruksfase av verkstedbygningen, noe som tyder på at området har blitt brukt til keramikkproduksjon i flere omganger.

I midten av verkstedet ble det funnet et ovnsanlegg som var tilknyttet en stor steinhelle på 1,5x1,5m i diameter. Hellen inngikk i et større tørr-murt anlegg, med en tydelig luftekanal på den ene siden. Det finnes lite naturlig stein i undergrunnen her, så vi tror at steinene må ha blitt fraktet hit utenfra.  Vi antar at anlegget har vært en keramikkovn.

Under utgravningen ble det funnet store mengder keramikk. Keramikken, i kombinasjon med alle ovnsanleggene, ledet oss til å tro at det dreiet seg om et keramikkverksted. Siden det ikke ble funnet noe slagg var vi sikker på at ovnene ikke knyttet seg til jernproduksjon. I alt ble det funnet 617 biter keramikk i løpet av utgravningen. Disse varierer fra spannformet keramikk med og uten dekor, til finere bordkar og til tykkere forbrukskar. Den store mengden keramikk tyder på at dette er produsert for å eksporteres. Mesteparten av keramikken ble funnet i inne i verkstedbygget eller inne i selve ovnsanleggene, men det ble også funnet mye keramikkskår utenfor bygningen, spredt utover hele lokaliteten. Dette kan stamme fra keramikk som er feilprodusert, eller fra eventuelt keramikklager på stedet.

Keramikken kan typologisk dateres til romertid og folkevandringstid. Dette sammenfaller med ¹⁴C dateringene gjort av Rogaland Fylkeskommune. Vi regner derfor med at verkstedet har blitt brukt i perioden mellom romertid og folkevandringstid. Like under den fasen som knytter seg til keramikkverkstedet, skilt av et lag med flygesand, ble det også funnet et tykt dyrkingslag med stort innhold av ardsspor, det vil si spor etter jordbruksdrift fra forhistorisk tid. Dette betyr at området også har blitt brukt av mennesker før keramikkverkstedet ble etablert her. Dateringen av disse sporene vet vi enda ikke, men de må være eldre enn keramikkverkstedet.

Utgravningen på Hølland ble ferdigstilt i slutten av mars, og etterarbeidet er nå påbegynt. Arbeidet er fortsatt i en innledende fase, og vi regner med at vi kommer til å få en større forståelse for lokaliteten, keramikkverkstedet og gjenstandsmaterialet etter hvert som vi jobber videre. Enn så lenge kan vi si at dette er en meget spesiell lokalitet, som ikke tidligere er påvist i Rogaland. Videre forskning er derfor svært viktig, slik at vi bedre kan forstå denne typen lokaliteter i fylket vårt. Det geografisk nærmeste keramikkverkstedet fra forhistorisk tid til Hølland finnes på Augland i Agder fylke. Dette var dog i noe bedre forfatning enn keramikkverkstedet på Hølland, som generelt sett viste noe dårligere bevaringsforhold, men vi kan regne med at de to lokalitetene har hatt en lignende struktur og oppbygning.

Før utgravningen på Hølland startet, kjørte vi georadar over lokaliteten og området rundt. Georadar (GPR – Ground Penetrating Radar), gir oss et tredimensjonalt bilde over hva som befinner seg under bakkenivå, helt uten fysiske inngrep. Undersøkelsen viste at lokaliteten fortsetter utover det området som ble gravd ut, og at lokaliteten dermed ikke er avgrenset. Vi kan derfor regne med at fremtidige utgravninger på det samme området vil gi oss en større forståelse av keramikkproduksjonen på Hølland og eventuelle andre arkeologiske spor.

Til sist må det nevnes at det fortsatt finnes keramikkverksted på Ogna den dag i dag. Av det lokale historielaget fikk vi også vite at det ble produsert tegl og keramikk i området på 1800-tallet. Kanskje dette er en tradisjon som har sine røtter helt tilbake til jernalderen?