Skjuler kirkeruinen på Viste en enda eldre kirke?

Forfatter: Morten Eek, styremedlem i Rygene detektorklubb

I mer enn ti år har klubben vår drevet med metalldetektorsøk på Viste-gården, i god dialog med grunneier og kulturminneinstansene. Søkingen vår har da ofte vært etter pløying om våren og etter slåtten om høsten.  

Resultatet er flere spennende metallfunn fra Viste fra ulike tidsepoker, og fine gjenstander har blitt reddet fra ødeleggelse i pløyelaget. Vi har funnet små vektlodd brukt i handel, og signeter (stempler) i bronse, deler av små draktsmykker, ornamentert seletøy i bronse og andre oldsaker fra perioden jernalder til middelalder.  

Slike gjenstander finner vi med metalldetektorene våre på flere eldre gårder i Rogaland. Det er også mye skrot i jorda, men det som vi kan påvise er oldsaker, det vil si at det stammer fra før reformasjonen, registrerer vi alltid med GPS-koordinater og leverer med funndata og dokumentasjon til Arkeologisk museum.  

I løpet av to milde januardager i år reiste artikkelfatteren og John Kvanli med metalldetektorer til Viste, selv om det overhodet ikke var «søkesesong». Uten frost i bakken var det nemlig svært gode søkeforhold, med passe fuktig og kompakt åkerjord som leder metallsignaler godt. Det lovet godt for sjansen til å finne noe.

Sølv i jord fra kirkerommet 

Vi søkte da over et område på jordet hvor det for noen år siden ble spredd jordmasser etter et restaureringsarbeid på kirkeruinen. Vi hadde ikke gått lenge der før vi fikk tydelige signaler på edelt metall innenfor et begrenset område, og vi gravde 10-15 centimeter ned i molda. Etter kort tid ett sto vi der med ikke mindre enn fem sølvmynter i nevene.  

Et myntfragment vi fant var etter hvert mulig å identifisere som en engelsk long-cross, preget en gang i årene 1050-1053 av kong Edvard Bekjenneren. De fire øvrige myntene var norske, og preget av kong Olav Kyrre, som regjerte i perioden 1067-1093. To av disse myntene lå sammen da vi fikk utslag og gravde dem opp. 

Hvorfor kom dette funnet nå så overraskende på oss?  

En ting var at vi aldri tidligere har funnet mynter fra vikingtid og tidlig middelalder på denne åkeren tross mange detektorturer hit. Men det som forbløffet oss mest, var at sølvmyntene viste seg å være vesentlig eldre enn tidspunktet man regner med at steinkirken på Viste ble reist.  

Spørsmålet vi stilte oss var hvordan vi kunne finne mynter eldre enn kirken - i jord som opprinnelig kom fra kirkeruinens gulv.  

Den ukjente kirkeruinen 

Viste kirkeruin er nok svært lite kjent sammenliknet med mer profilerte lokale kulturseverdigheter i Rogaland. Som for eksempel den berømte steinalderboplassen Viste-hola, som ligger kun et par gode steinkast nedenfor høydedraget fra kirkeruinen. Eller Sola ruinkirke, som er godt etablert på turistkartet og tiltrekker seg besøkende hele året.  

Hvilket år det ble bygget kirke her øverst på Viste-tunet i Randaberg, hvor lenge den var i bruk og når den svinner hen som ruin er det stor grad av usikkerhet rundt. Det finnes lite historisk detaljert omtale av denne enkle steinbygningen som viser nøyaktig til når den er reist. Vi kan lese oss til at den var Rogalands nest minste steinkirke, bare Orre steinkirke er mindre. Og det har vært alminnelig å regne Viste-kirken som bygget på slutten av 1100-tallet eller ved begynnelsen av 1200-tallet. Det er rimelig nok utledet fra historisk litteratur og at dette var den store steinkirke-byggeperioden, samt arkitektoniske vurderinger av ruinen og fram til mer intensivert restaureringsarbeid de seinere år.  

Ruinmurene på rundt 13 ganger 6,5 meter øverst på Viste-tunet gjør da heller ikke mye ut av seg i dag, og de fleste kjører forbi uten å se dem fra veien. Men kirken har utvilsomt en gang vært et sentralt og svært viktig samlingspunkt som gårds- eller bygdekirke for folk på Viste og omegnen.  

Steinkors og gravhauger  

Konservator Tor Helliesen omtaler i Stavanger museum sin årsberetning for 1898 en lav haug på Viste-gården, under navn som blant annet «Kjerkemuren». Dette siden det nok til alle tider var kjent at skulle ha stått kirke her. Bare noen meter øst for kirkeruinen midt på Viste-gårdstunet lå det tidligere også en stor gravhaug som i dag er fjernet. Den var 25 meter i tverrmål, og fikk i kristen tid navnet Krosshaug. Nær haugen har det ligget ytterligere fem gravhauger. I vikingtid ble det trolig satt opp et steinkors på Krosshaug, noe blant andre Kjetil Haaland skriver om i sin oppgave om bygdekirker i stein i Rogaland, og hvor Viste-gårdens posisjon fram til middelalderen omtales. 

Anledningen for at Tor Helliesen vier Viste plass i sin årsberetning for 1898, var at han dette året sto for utgravingen av Viste-kirken. Helliesen dokumenterte da for første gang at det virkelig fantes rester av en kirke der skjult i jord og torv. Rett innfor den ene muren hadde folk, ifølge Helliesen, tidligere funnet rester av nedgravde steinkister som stakk opp, med funn av menneskeskaller og bein. De fortalte om flere funn av menneske- og dyrebein og rester av redskaper av stein i området, hvor alt var blitt kastet.  

I ruinen fant også Helliesen spor etter folk og bruk av den lille steinkirken, blant annet en såkalt biskopmynt i sølv fra Estland slått i 1356. Det tidspunktet sammenfaller med at svartedauden legger mange gårder og tun øde. Birger Lindanger skriver i Randaberg-boken Gard og ætt 2 om pestens kraftige innhugg på Viste og gårdene omkring. Det er derfor sannsynlig at Viste-kirken fra da opplever nedgangstid og går ut av bruk. Etter konservator Helliesen sin utgraving av kirkemurene i 1898 dyrkes og pløyes det ved murrestene som del av jordbruket ellers på Viste. Med tiden gror det til og ruinen forfaller til å bli delvis nedraste tufter.

Restaurering og krevende datering 

Det skal gå mer enn 100 år etter Helliesens utgraving før det skjer nye kraftfulle grep for å vedlikeholde de gamle murene. Det er når Arkeologisk museum på oppdrag for Riksantikvaren i perioden 2012 til 2016 planlegger og gjennomfører et tilbakeføringsprosjekt av ruinen. Her dokumenteres Viste-ruinens beskaffenhet, og den restaureres ut fra en målsetting om å tilbakeføre den til en tidligere tilstand, med to historiske fotografier som referanser.

Arkeolog Mari Høgestøl, steinkonservator Ann Meeks og restaureringstekniker George Murphy omtaler i sine oppdragsrapporter tidligere kilders forsøk på datering av kirken, og de gjenstandsfunn som er gjort før og underveis i prosjektet. De forteller at skriftlige kilder og arkeologiske funn nok kan peke ut tidsperiode hvor kirken er i bruk. Men at det forblir vanskelig å datere en grunnleggelse av Viste-kirken.  

Vår detektorklubb gjorde også et oppdrag for Arkeologisk museum på Viste-prosjektet i 2015. Den gangen gjennomsøkte vi mesteparten av jord fra torv som stammet fra innsiden av kirkemurene. Vi gjorde ikke noen funn da som kunne si noe nytt om mulig tidsangivelse av kirken, og prosjektet hadde fått avslag fra Riksantikvaren på å gjennomføre et systematisk detektorsøk inne i kirkerommet. I jord fra torv fant våre klubbmedlemmer den gangen tre Eirik Magnusson-mynter, en Håkon Magnusson mynt, og en Håkon V-mynt, samt deler av to sølvbrakteater. Funnene var fra 1200-1300-tallet. Etter dette ble jordhauger lagt tilbake i kirkerommet, mens noen jordmasser vi ikke gjennomsøkte senere har blitt spredd og pløyd ut i åkeren etter avtale med grunneier.  

Så dukket altså mye eldre sølvmynter opp under detektorene våre i år.  

En enslig gammel mynt i åkeren kunne vært en tilfeldighet. Men når vi i løpet av to dager og tett samlet kunne plukke opp fem mynter fra 1000-tallet i jordmasser fra Viste-ruinens gulv, åpner det for at man muligens kan tenke annerledes om Viste-kirken.  

Er steinkirken være eldre enn vi har trodd?   

Vi vet fra tilbakeføringsprosjektet at de påpekte at de ikke ble funnet steiner med ornamenter eller profiler, og det var vanskelig å utlede noen stil murverket er bygget i.  

I en oppsummerende rapport i 2016 skriver Viste-prosjektet at murveggenes byggeskikk spenner fra romansk stilepoke, som oppstår på 1000-talet, til innslag av gotisk stil, som går langt inn i seinmiddelalderen. Prosjektet peker på at det nok kan dreie seg om en tidligere endring av steinsetting i murverket som kan tyde på at noen deler en gang har blitt restaurert.Imidlertid er dette bare teori, det finnes ikke noen definitiv dokumentasjon på tidligere restaureringer, skriver de.  

Det kan selvsagt tenkes at kirken er eldre enn tidligere kjent. Men det er ikke noe så langt med selve kirkebygget eller materialet fra arkeologisk arbeid som plasserer den som eldre enn vi har trodd til nå. 

Kan det ha stått en trekirke her før steinkirken?  

Hvis steinkirken er bygget på 1100 eller 1200-tallet, kan 1000-tallsmyntene våre passe til å være fra en mulig eldre kirke med jordsatte stolper. Myntene kan da være nedlagt som offer i stolpehull under oppføringen av kirken, slik man har funnet for eksempel i Trøndelag. Her ble det på 1960-tallet funnet spor av en stolpekirke under Mære steinkirke, som ble reist på 1100-tallet. I lagene under middelalderkirken fant man også spor av flere eldre bygg. Mange funn av gullgubber, brakteater og mynter og eldre graver vitnet om langvarig kultstedkontinuitet på kirketomta på Mære. Analyser av en Olav Kyrre-mynt som de fant her konkluderte med at den var lagt under en av den gamle trekirkens stolper. Mynten daterte denne kirken, ifølge Svanhild Sortland sin oppgave om Mære-arbeidet.  

Offer i kirkestolper kan forklare at myntene vi fant er samtidige, alle slått innenfor en snau 50-årsperiode i overgang vikingtid til middelalder. En stolpekirke på stedet kan også passe som et bindeledd og en mulig oppgradering etter steinkors som kristent landemerke på den nevnte Krosshaug på Vistetunet, før steinkirken ble reist.  Eller kan det tenkes at sølvmyntene ikke er offer i bygget, men snarere heller stammer fra tidlige graver på stedet, som offer sendt med de døde?  

Bare flere eventuelle undersøkelser i og under kirkeruinen en gang i framtiden kan gi svar på spørsmål som er reist og diskutert her. I anbefaling om videre arbeid med Viste-ruinen fra tilbakeføringsprosjektet lister Murphy og Meeks i sin avslutningsrapport flere tiltaksmuligheter.  

Ett punkt de løfter fram er nettopp en mulig arkeologisk utgraving i kirkerommet.

Hvis det skjer kan muligens Viste-kirkens område vise seg å være en eldre kirkeplass enn til nå antatt. Våre fem nyoppdagede sølvmynter fra 1000-tallet er muligens de første indikasjonene på det.

Startsiden frá haug ok heiðni