Detektorsøk fra private har de siste årene ført til mange oppdagelser og gitt innsyn i et nytt gjenstandsmateriale. Dette har gitt uvurderlig ny viten om forhistorien vår.
Av: John Kvanli, styreleder i Rygene Detektorklubb
Rygene Detektorklubb er en amatørarkeologisk klubb som benytter metallsøkere til å lokalisere løsfunn av arkeologisk interesse som ligger på de mange pløyemarker i Rogaland. Dette kan være gjenstander som ble tilfeldig tapt på en boplass eller på åkeren, eller som er bevisst lagt ned i jorda som et offer, depot eller grav. Noen ganger kan en mer konsentrert samling av slike løsfunn beskrive hvilken type virksomhet som vi har å gjøre med på stedet.
I artikkelen vil vi for første gang presentere en handelsplass fra vikingtid og middelalder som ikke er gjort kjent tidligere. Lokaliteten ligger på Tungenes, ved Tungevågen ytterst på nordspissen av Randaberg kommune. Her har vi påvist mange handelsrelaterte gjenstander som mynter og vektlodd.
Tunge med Tungevågen har i historisk tid vært en strategisk plass med gode havneforhold. Seilingsleden langs norskekysten nord- og sørover gikk rett utenfor. Ikke minst hadde man god kontroll over seilingsleden inn til Stavanger. Vi kjenner til at her har vært et rikt hummerfiske, med engelske skip som kom seilende inn vågen for å kjøpe hummer på 1700- og 1800-tallet. På grunn av beliggenheten er det nok mange som har søkt ly i denne havnen gjennom tidene. Havet utenfor kan være lunefullt. Kom man seilende fra fjordene i Ryfylke, var det her ved Tungenes man måtte ta avgjørelsen om enten å fortsette til havs eller gjøre strandhugg i påvente av bedre vær. Dette gjaldt enten man skulle nordover og krysse Boknafjorden eller sørover forbi Jærens kyst.
Stedets strategiske beliggenhet var nok grunnen til at Tore Knutsson i 1675 åpnet gjestgiveri her. Her hadde man også hest og båter å tilby de reisende, slik at stedet fungerte som knutepunkt og skysstasjon. At lokale bønder har oppsøkt dette stedet for å gjøre handel, var en naturlig konsekvens av kontakten med de mange besøkende fra inn- og utland som la seg midlertidig til her. Spor av denne aktiviteten ser vi igjen på de mange skillingsmynter av sølv fra 1650 til 1700-tallet som er funnet her, nærmere hundre i tallet. I artikkelen skal vi imidlertid fokusere på gjenstander og hendelser lenge før Knutssons gjestgiveri. Det ser nemlig ut til at bruken som møtested og handelssted har kontinuitet helt tilbake til middelalder og vikingtid.
Funn fra vikingtid og middelalder
Lokaliteten ble funnet da to av Rygenes medlemmer, Thomas Aase og Sveinung Lein fra Randaberg, påviste de første interessante detektorfunn på stedet i 2011-2012. I årene etter har klubbens systematiske undersøkelser fått frem et hundretalls oldsaksfunn fra pløyelaget. Materialet strekker seg i tid fra romertid til middelalder, med hovedvekt på tidlig middelalder.
Det sjønære jordet har helt spesielle bevaringsforhold for gjenstandene i pløyelaget, mye grunnet skjellsanden som har et høyt innhold av kalk. Jordsmonnet er tynt, og det kan være forklaringen til at ikke det ble påvist arkeologiske strukturer i undergrunnen da Rogaland fylkeskommune gjorde en forundersøkelse på stedet i 2014. Når påvirkningen fra landbruket er kommet så langt at det knapt finnes arkeologiske spor etter kulturlag eller nedgravninger bevart, er det bare gjenstandene i pløyejorda som kan fortelle om det som en gang har foregått på stedet. Handelsplasser kan også være vanskelige å lokalisere ved bruk av tradisjonelle arkeologiske metoder, da disse kan ha vært brukt sesongmessig og uten fast bebyggelse som setter spor etter seg i jorden.
Gjenstandsmaterialet fra området rundt Tungevågen har en overvekt av typiske handelsrelaterte gjenstander som hakksølv, vektlodd og engelske, tyske, danske og norske mynter fra vikingtid middelalder. Det er også funnet et klipp fra en sølvmynt slått på 800- 900-tallet i Bagdad i dagens Irak. Myntene er altså både norske og utenlandske, og hvert eneste århundre fra sen vikingtid til opp til nyere tid er representert.
På Tunge er det funnet fire danske såkalte «borgerkrigsmynter» med lavt sølvinnhold. I Norge er det bare tre steder der man har funnet flere av disse myntene, alle middelalderbyer: Oslo, Tønsberg og Hamarkaupangen. Sammen med ulike mynter er det funnet syv vektlodd på Tunge. Vektloddene var viktige i handelen og ble brukt som vektenheter for balansevektene, spesielt når sølv skulle veies. Blant vektloddene finnes et av bipolar form fra vikingtiden. Selve kjernen bestod av jern, som var pålagt et tynt lag med bronse.
Foruten mynter og vektlodd er det funnet et større materiale av personlig drakttilbehør som smykker, nåler og fibler. Av bruksgjenstander er det funnet ulike spinnehjul, beslag og runeamuletter.
En mulig forbindelse med Jon Torbergsson?
En del av myntene på Tungenes er tidfestet til 11-1300-tallet. Det er nærliggende at aktiviteten nær havneområdet på denne tiden kan relateres til stormannen Jon Torbergsson og hans etterkommere på Randaberg. Gården på moreneryggen mellom Randabergfjellet og Håfjellet var nok tidlig et stormannssete, og ligger bare noen kilometer unna Tunge. I siste halvdel av 1100-tallet bodde Jon Torbergsson og kona Ragnhild Erlingsdotter her. Birger Lindanger skriver i Randaberg Gard og Ætt 1 (1983):
«Jon var trolig en etterkommer etter Ragnhild (datter av Erling Skjalgsson) og Torberg Arnesson på Giske, og hørte til adelsætta Arnung. En annen etterkommer til Ragnhild og Torberg på Giske, var dattersønnen Kong Olav Kyrre, far til Kong Magnus Berrføtt og farfar til Sigurd Jorsalfare. Datter til Sigurd Jorsalfare, Kristin giftet seg i sin tur med Erling Skakke. Og datter deres var den Ragnhild som ble gift med Jon Torbergsson. På den måten ser vi at Jon som fra før av var i slekt med den norske kongsætta, fikk båndet dit styrket ytterligere. Med dette giftemålet var han også svoger til Kong Magnus Erlingsson.»
Som vi ser har mektige slekter bodd på Randaberg og i nærområdet rundt Tungenes, eksempelvis også på gården Bø lengre mot sørvest. I mange hundre år fortsatte etterkommerne til Jon Torbergsson å holde hus på gården Randaberg. Med sin strategiske beliggenhet langs seglingsleden og med gode havneforhold, må det ha vært viktig for bygdas ledende slekter i vikingtid og tidlig middelalder å kontrollere Tungenes – lenge før vi hører om den første bosatte på gården Tunge på 1500-tallet.
Jon var lendmann under Magnus Erlingsson. Han var altså en lokal styringsmann som skulle støtte kongen militært. Er det samlingsstedet for det militære forsvaret vi ser spor av ute ved Tungevågen? Eller er det en lokal handelsplass for bygda under tillatelse, kontroll og beskyttelse av Jon Torbergsson og hans ætt? Et siste alternativ er at det rett og slett er sporene av en «nødhavn» som sjøfolk til ulike tider har benyttet grunnet beliggenheten og livden fra storhavet utenfor, kombinert med at stedet ligger i seilingsleden til regionens største by. Stavanger var bispesete og by fra 1100-tallet, og kan også ha hatt bylignende bosetning i vikingtid. Tungenes sin beliggenhet kan ha blitt utnyttet strategisk for forsvaret av Stavanger, som også kan passe med hypotesen om et militært samlingssted.
Uansett hvilken tolkning en finner mest sannsynlig kan en fastslå at på Tunge har mange folk oppholdt seg. Her kan folk fra både inn- og utland ha handlet med hverandre og med lokalbefolkningen. Ellers ville nok ikke de mange utenlandske og innenlandske handelsrelaterte gjenstandene som mynter, hakksølv, vektlodder vært så fremtredende på plassen.
En sjønær handelsgård?
Selv om man ikke har historiske kilder å støtte seg til og de arkeologiske sporene etter bebyggelse så langt mangler, kan man tentativt tolke Tunge som en sjønær «handelsgård». Selv om en forholdsvis begrenset mengde middelaldermynt er funnet her, er dette så langt den mest funnrike plassen for middelaldermynt Rygene Detektorklubb har påvist i fylket de siste femten årene. Det alene sier litt, for klubben har gjestet mange gårder på hele Nord-Jæren og har en god forståelse for hvor sjeldne slike mynter er.
Med hensyn til de ulike tolkningsmulighetene nevnt over vil vi hevde at det sannsynligvis ikke er et «enten eller», men heller en kombinasjon av mange mulige forklaringer til det handelsrelaterte gjenstandsmaterialet på Tunge. Et slikt handelsomfang som det vi er vitne til ved Tungevågen kan ikke alene ha vært knyttet bare til selve gården, men ville nok ikke vært mulig uten støtte og overordnet kontroll fra ledende slekter på storgårder som Randaberg og Bø.
Tiden vil vise hvilke flere spor som kan avdekkes på Tunge både av Rygene Detektorklubb, og ikke minst ved fremtidige arkeologiske undersøkelser. Basert på det arkeologiske materialet som er funnet med metallsøker på Tunge, viser dette entydig at vi her har med å gjøre med et spesielt sted, kanskje selve samlingspunktet i Randaberggrenda i middelalderen. Denne sterkt forblåste lille landtungen hadde alle forutsetninger for å bli et slikt sted. Med sin strategiske beliggenhet mellom land, fjord, hav, seilingsled og by ble Tungevågen et knutepunkt i bygda og et viktig sted for å drive handel.
Basert på funnmaterialet som er innsamlet, registrert og innlevert til Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum, UiS, kan vi allerede hevde at Tunge og Tungevågen til nå har blitt viet altfor liten plass i historieskrivingen om Randaberg. Med vårt bidrag har vi løftet frem Tungevågen som en av svært få tidlige handelsplasser vi kjenner til her på Nord-Jæren og i fylket ellers. Vi vil takke en historieinteressert og velvillig grunneier Odd Sande for det gode samarbeidet, som har muliggjort systematiske metallsøk for å få frem viktige arkeologiske brikker i Tunge og Randabergs forhistorie.
Rygene Detektorklubb har drevet med metallsøk siden 2006. Mange av våre flotte arkeologiske funn fra Tunge og mange andre gårder på Jæren kan ses på våre nettsider.
Trykk her for å komme tilbake til frá haug ok heiðni
