Nasjonal konferanse om lesing 2024

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil holde åpningstalen på årets konferanse.

God leseforståelse er avgjørende for elevers læring og utvikling gjennom hele skoleløpet. For å følge med på utvikling i norske elevers leseferdigheter, deltar Norge i flere internasjonale storskalaundersøkelser. En av disse er PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study). PIRLS 2021 viser markant nedgang i norske tiåringers leseprestasjoner, og om lag en femtedel av elevene har svake leseprestasjoner. I tillegg har interessen for lesing falt.

I denne presentasjonen vil Karianne Megard Grønli gjennom prosjektet "Les for meg" vise til sjekklister og tips til gode tilbakemeldinger når elevene leser høyt.

I 2023 kom det nye kartleggingsprøver. Disse er obligatoriske på tredje trinn, og valgfrie på første trinn. Med nye kartleggingsprøver, følger også nytt oppfølgingsmateriell. Her vil du høre Bente R. Walgermo og Per Henning presentere materiellet, tankesettet det bygger på og hvordan det kan brukes for god oppfølging.

Oslo kommune har hatt en satsing for å bidra med kunnskapsbaserte faglige anbefalinger når det kommer til bruk av læringsteknologi. Det har resultert i at lærere, ledere, skoleeiere og leseforskere har forsket sammen på hvordan man får best utnytte av digitaliseringen, med mål om å bidra til en inkluderende skolehverdag der læringsteknologi brukes slik at det fremmer elevenes lese-, skrive- og språkferdigheter. I dette foredraget vil tre av prosjektlederne fra Oslo kommune gi et innblikk i prosessen og hvordan dette har utspilt seg i praksis.

Forsker Arild Michel Bakken har jobbet med et internasjonalt prosjekt hvor elever kan skrive tekster til hverandre på tvers av språk og land med hjelp av kunstig intelligens (AI). I dette innlegget vil han fortelle om prosjektet og hvordan det kan benyttes i lese- og skriveopplæringa. I tillegg vil lærer Bente Fiskå og rektor Gerd Næss Barka fra Fjelltun skole i Strand kommune fortelle hvordan de har testet ut en variant av prosjektet hvor elevene fikk skrive tekster til og lese tekster fra andre autentiske mottakere.

Kan ein temja ein villhest? Kan ChatGPT støtte unge skrivaridentitetar, eller er det berre eit reiskap for støy? I denne panelsamtalen demonstrerer og diskuterer vi om ChatGPT kan ha nytte i skriveopplæringa.

Overgangen fra barnehage til SFO og skole er en stor endring i barn liv. Det kan skape mulighet for utvikling, men kan også gi brudd. Gunn H. Ofstad og Inga Kjerstin Birkedal vil i dette innlegget presentere bruk av overgangsobjekter knyttet til literacy som et tiltak som støtter barns overgang fra barnehagen til skolen.

I sitt doktorgradsprosjekt har Camilla Fitjar undersøkt hvilke faktorer som påvirker barns evne til å forme bokstaver for hånd i begynneropplæringa. I dette innlegget vil hun fortelle litt om noen av disse faktorene, og hvordan den tidlige skriveopplæringen handler om mer enn bare barnas motorikk.

Ein stor andel elevar har kvart sitt digitale verktøy allereie frå 1. klasse, og norsk skule har ulik praksis rundt den tidlege skriveopplæringa. Kva har det å seie for elevane si skriving om dei først lærer å skrive for hand eller først lærer å skrive på tastatur? I dette innlegget vil førsteamanuensis Eivor Finset Spilling presentere ny forsking på korleis handskrift eller tastaturskriving verkar inn på kor fort førsteklassingar lærer å skrive ei forteljing, og kor lange og gode forteljingar dei skriv.

Aline Alves-Wold har forsket på motivasjon for skriving i begynneropplæringa. Gjennom sine to korte innlegg på årets konferanse vil hun først presentere et lettbeint og forståelig perspektiv på motivasjon med eksempler fra hverdagen som er gjenkjennbare, både i og utenfor skolen - så konkret som mulig. I sin andre del vil hun gå litt mer i dybden på skrivemotivasjon fra elevenes perspektiv, på klassetrinn 1. - 4. Studier viser at det er ni faktorer som påvirker elevenes motivasjon for skriving, og her vil Alves-Wold gi konkrete eksempler på undervisningspraksiser som kan fremme motivasjon for skriving.

Hvordan skape et godt tolærersamarbeid i lese- og skriveopplæringen? Tolærerundervisning gir handlingsrom for tilpasset og variert undervisning og er en utbredt praksis i norske klasserom. Likevel viser forskning at økt lærertetthet og tolærerordningen ofte har liten effekt for elevenes læringsutbytte. I denne presentasjonen vil Oddny Judith Solheim gi et innblikk i forskning på tolærerordning og presentere et sett refleksjonsguider som er utviklet for å støtte lærere i å utvikle gjennomtenkt og intensjonell undervisningspraksis som kan øke sannsynligheten for at tolærersamarbeidet fremmer elevenes læring.  

Hvilke didaktiske grunnholdninger bør ligge bak når man skal jobbe med begynneropplæring med og uten tastatur? Mari Lura Elvedahl, også kjent som BokstavMari, presenterer hvilke erfaringer hun har gjort seg som leselærer - og hvilke resultater og gevinster det gir, i en praksisnær økt med fokus på engasjement og kreativitet.

Leseteater er i utgangspunktet en teaterform som har blitt trukket inn i klasserommet som et verktøy for å undervise lesing, både i første- og andrespråkinnlæring. I denne presentasjonen ser Anders Myrset nærmere på prosessen rundt å bruke leseteater i klasserommet, med noen eksempler fra engelskfaget.

1.700 førsteklasseelever i Oslo kommune spilte et dataspill ti minutter daglig over en periode på fem uker. Med maskinlæring trente forskere algoritmer opp til å forutse hvilke barn som kom til å trenge ekstra oppfølging innen lesing. I dette innlegget vil professor fra Lesesenteret, Njål Foldnes, fortelle mer om hvordan forskere og kommunen jobbet sammen for å fange opp elever med lesevansker tidlig ved hjelp av spillet GraphoGame. Metoden identifiserer 75 prosent av de barna som trenger oppfølging, noe som er lovende og bedre enn tradisjonell kartlegging ved skolestart.

Etter å ha forsket og arbeidet med rask bokstavprogresjon og begynneropplæring på Lesesenteret i flere år har Kristin Sunde dette skoleåret vært kontaktlærer i første klasse igjen. I dette innlegget tar hun dere med inn i klasserommet og deler erfaringer og refleksjoner fra returen til det mangfoldige og herlige klasserommet!