Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland»

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener Mehdi Torkaman, stipendiat i miljøhumaniora ved Institutt for kultur- og språkvitenskap.

Publisert Sist oppdatert

kvinne i forgrunnen med ryggen vendt halvt mot kamera. Hun har kjole på seg, Menn i bakgrunnen, dresskledde. Alle ser i samme retning, forbi kameralinsen.
Torkaman fikk lyst til å se nærmere på hvordan olje og kjønn ble presentert gjennom seriens første sesong. Det at serien har fått navnet Lykkeland sier sitt, mener han. (Foto: Maipo-film/Nrk)

Torkaman har skrevet artikkelen «Fuel and Feminism: Oil, Women, and the Urbanization of Nature in State of Happiness» i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.


– Jeg kom til Stavanger fra Iran i august 2020, og på grunn av koronapandemien ble jeg sittende mye på hjemmekontor. Det ble til at jeg så en del film og TV-serier, deriblant Lykkeland, forteller han.
Torkaman er litteraturviter og stipendiat ved Universitetet i Stavanger og forsker på hvordan mennesker i byen forholder seg til naturen gjennom å forbruke energi. Han er særlig interessert i hvordan mennesker forestiller seg framtiden uten olje.

Olje = Lykke?

– Jeg ble interessert i hvordan oljen og naturen var iscenesatt i serien, og hvordan den feministiske fortellingen er flettet inn i fortellingen om det norske oljeeventyret.
Torkaman fikk lyst til å se nærmere på hvordan olje og kjønn ble presentert gjennom seriens første sesong. Det at serien har fått navnet Lykkeland sier sitt, mener han.


– I tittelen ligger nøkkelen til hvordan seerne skal forstå det norske oljeeventyret som noe som brakte velstand og lykke til innbyggerne. Den indikerer at alt ble bedre med oljen.
Skal vi tolke TV-seriens underliggende budskap som at et samfunn uten olje er et samfunn uten lykke? spør Torkaman.


– Måten serien skildrer fortiden på, med funnet av oljen som en kilde til velferd, likestilling og lykke, gjør det vanskelig for publikum å se for seg en fremtid uten olje. Det kan være problematisk for oss som lever ved inngangen til det grønne skiftet.

Du kan lese hele artikkelen her: Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland» | Kilden (kjonnsforskning.no)

Utdrag fra artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Kilden | Kjønnsforskning.no
Tekst: Susanne Dietrichson.

Omtalt i denne artikkelen:

Stipendiat i miljøhumaniora
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for kultur- og språkvitenskap

Du er kanskje også interessert i dette:

Bærekraftdidaktisk verksted (BDV)

BDV er en tverrfaglig læringslab for bærekraftstenkning og grønn omstilling ved UH-fakultetet. Som et møtested med fokus...

Prosjektet «Fra elev til student» hjelper nye studenter med overgangen til ny tilværelse

Overgangen fra elevtilværelse til studentliv er ikke bare enkel. Studenter som ikke står løpet ut og tar eksamen er en u...

Ute med første norskskrevne lærebok om islam på snart tjue år

Islam har vært og blir stadig diskutert. Nå er Marianne Hafnor Bøe ved UiS er sammen med Mona Helen Farstad ved HVL boka...

Nytt forskningssenter for miljøhumaniora ved UiS

The Greenhouse ble etablert som en forskningsgruppe i 2017, og markerte seg raskt på verdensbasis som et ledende fagmilj...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

The Greenhouse: Forskning

Informasjon om våre forskningsprosjekter og forskningsnettverk.

Hvordan tolker vgs-elever bilder av ulike kulturer i engelskfaget?

Cecilie Waallann Brown har undersøkt hvordan vgs-elever skaper mening i møtet med bilder fra ulike kulturelle sammenheng...

Fagside for Institutt for kultur- og språkvitenskap

Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier innen hum...

Lærerstudenter og flerspråklige klasserom

Stadig flere norske klasserom preges av språklig og kulturelt mangfold. Wenche Elisabeth Thomassen har i sitt doktorgrad...

Beverne som flyttet til Sverige

En digital utstilling følger historien om beverne som ble fanget i Norge for å settes ut i Sverige for 100 år siden.

Back to Blood: Pursuing a future from the Norse Past

Korfor blir vikingar og norrøn fortid stadig meir populært?

Hvordan beholde engasjement?

Andrew Hargreaves, professor II ved UiS, og Dennis Shirley, professor ved Boston College, holdt seminar om sin nye bok f...

Den ukjende historia til dei første nordmennene i Texas

Ei rekke nordmenn gjekk frivillig inn i sørstatshæren under den amerikanske borgarkrigen og kjempa med vitande vilje for...

Misjon, sild og urbanisering

Førstelektor Olav Tysdal ved Institutt for kultur- og språkvitenskap disputerer for graden dr. philos. ved Universitetet...

Menneske, meiningar og makter

UiS-forskarane Marianne Hafnor Bøe og Anne Kalvig er for tida aktuelle med ei ny lærebok i religionsvitskap.

Disputas: Nye språklege former spreidde seg med handelen

Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stav...

Lyses forskningspris til professorer i miljøhistorie

«Hvordan skal vi svare på de store miljøutfordringene, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå? Det er viktig at vi stiller...

– Skoler bør bruke religiøse høytider i undervisningen

– Markering av ulike religiøse og kulturelle høytider kan bidra til å gjøre elevene til gode samfunnsborgere, mener reli...

Vin, skogbrann og hulekunst: tre Marie Curie-stipend i humanistisk miljøforskning til UiS

Universitetet i Stavanger har fått tre postdoktorstipender som utforsker forholdet mellom mennesker og miljø fra EU-prog...

UiS-forskar blir sjefredaktør for internasjonalt tidsskrift

Professor Dolly Jørgensen har tatt over som ein av dei to sjefredaktørane for tidsskriftet Environmental Humanities frå ...