Ivrige boklesere er best på skjermlesing

Norske tiåringer er jevnt over dyktige til å lese på skjerm, viser den store, internasjonale leseundersøkelsen ePIRLS 2016. Den digitale tilleggsprøven til PIRLS 2016 måler ferdigheter i lesing på nett. Det handler om hvor gode elevene er til å finne informasjon i  teksten, trekke enkle slutninger, integrere tekstelementer og tolke, og vurdere tekster.

– Det er bare elevene i Singapore som rangeres over Norge i denne prøven, sier førsteamanuensis Hildegunn Støle i den norske PIRLS-gruppa ved Lesesenteret.

I alt 14 land deltok i ePIRLS 2016, og blant dem var 3614 norske femteklassinger. Mens det internasjonale gjennomsnittet var på 500 poeng, oppnådde norske elever et gjennomsnitt på 568 poeng. 

Ulikheter mellom gutter og jenter

Et funn som kanskje overrasker mange, er at det ikke er sammenheng mellom det å bruke mye tid foran pc-en på fritida, og å gjøre det bra på denne digitale leseprøven. Snarere er det de elevene som leser mest for moro skyld, som gjør det best også på digital lesing. 

– Elevene som sier at de leser mer enn en time om dagen, oppnår hele 606 poeng i ePIRLS. Ni prosent av elevene sier at de leser så mye, og like mange jenter som gutter, sier Støle.

Samtidig er det de elevene som leser mindre enn 30 minutter om dagen, som får færrest poeng.

I både PIRLS og ePIRLS får jentene i snitt betraktelig bedre resultater enn guttene, men kjønnsforskjellen er noe mindre i ePIRLS – 18 poeng mer til jentene, i forhold til 22 poeng i den ordinære papirprøven.

– Dette kan tyde på at det digitale formatet passer guttene noe bedre enn papirformatet, sier Støle.

Mye nettsurfing har ikke sammenheng med gode resultater i ePIRLS

Det er altså ikke noe som tilsier at det å bruke mye tid på nettet på fritida har sammenheng med gode resultater i ePIRLS.

– For guttene er det faktisk omvendt. De buttene som er på nettet over to timer om dagen, får svakest resultat. De guttene som gjør det best, oppgir at de surfer noe, men ikke mer enn 30 minutter om dagen. Utover dette synker guttenes skår i takt med at tiden brukt til nettsurfing øker, sier Støle.

Blant jentene er det litt annerledens. Jentene som surfer opptil 30 minutter om dagen og de som surfer 1-2 timer om dagen gjør det best 

– Men her er det viktig at vi snakker om sammenhenger, og ikke forklaringer., understreker Støle.

– Vi kan ikke si at mye nettsurfing fører til svakt resultat på ePIRLS. Forklaringen kan like gjerne være at de svakeste leserne er de mest ivrige nettsurferne, eller at de er mindre effektive og bruker lengre tid. Det kan også hende at disse elevene har færre fritidsaktiviteter, og dermed mer tid til disposisjon til nettsurfing, enn tiåringer som har mye annet å gjøre på fritida.

Beskjed til lærere og foreldre: Sats på lesing 

Resultatene fra ePIRLS 2016 viser at skolen og hjemmet bør fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for å lese. Også i den digitale tidsalder, og også når elevene har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid.

– De samme faktorene som forklarer god papirlesing, ser ut til å gjelde også for forståelsen når man leser på skjerm. Dette gjelder faktorer som sosiokulturell bakgrunn, ressurser i hjemmet og at barnet leser for moro skyld, sier Støle.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Kilde: 

Støle, H. og Schwippert, K (2017): Norske resultater fra ePIRLS – Online Informational Reading. I Gabrielsen, E. (red): Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv Universitetsforlaget
(Åpen tilgang)