Norske elever på fjerde trinn gjør det ikke bedre i leseundersøkelsen PIRLS i 2006 enn de gjorde i 2001.
Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) kartlegger leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing blant elever på fjerde trinn. PIRLS-undersøkelsen ble også gjennomført i 2001. Da skåret norske elever i gjennomsnitt tilsvarende som i 2006-undersøkelsen.
Til tross for svake norske leseferdigheter, viser PIRLS 2006 at norske elever leser mer enn de gjorde i 2001. To år med strategien Gi rom for lesing! har også ifølge evalueringen av satsingen ført til økt leseaktivitet i norsk skole, men dette har ikke vært nok til å bedre elevenes leseferdigheter.
Norge har deltatt sammen med 39 andre land og 5 kanadiske delstater i PIRLS 2006. Belgia regnes som ett land, men de to språkgruppene presenteres hver for seg.
I Norge ble det trukket ut et vanlig utvalg på 4. trinn og et halvt utvalg på 5. trinn. Selv om utvalget på 5. trinn er redusert er det fortsatt representativt på landsbasis. Utvalget ble trukket av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med IEA.
I Norge er det, som i 2001, Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som har hatt ansvaret for gjennomføringen av PIRLS 2006.
Internasjonal rapport - PIRLS 2006
PIRLS 2006 er gjennomført i 40 land.
Her kan du laste ned den internasjonale rapporten.
I dagens informasjonssamfunn, er evnen til å lese en viktig faktor for å mestre hverdagen, og Ikke minst en forutsetning for intellektuell vekst og personlig utvikling. Tilsvarende er et lands sosiale vekst og økonomiske velstand avhengig av en lesekyndig befolkning. IEA's Progress i International Reading Literacy Study (PIRLS) gir de deltakende land internasjonalt komparative data om elevenes leseferdigheter. Dette gir grunnlag for å videreutvikle utdanningssystemet.
Gjennom PIRLS måles prestasjoner i barneskolen (fjerde klasse i de fleste deltakerlandene). Denne alderen er skjer en viktig overgang i barns utvikling som lesere, fordi de fleste av dem burde ha lært å lese, og fra fjerde klasse skal de lese for å lære.
I tillegg til å gi informasjon om 4. klassingers leseferdigheter gir PIRLS 2006 informasjon om elevenes prestasjoner i forhold til ulike typer læreplaner, praksis og skolemiljøer. Variasjonen i de deltakende landene gir en unik mulighet til å studere ulike tilnærminger til pedagogisk praksis, og hvordan disse kan forbedre prestasjoner.
Et kort utdrag av resulatene fra den internasjonale rapporten:
- Russland, Hong Kong, og Singapore har barn med de beste leseferighetene ifølge PIRLS 2006. Også i Luxembourg, Italia, Ungarn, Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia (flamsk), Bulgaria, og Danmark hadde elevene høyere ferdigheter enn i de fleste andre deltakerlandene. Tre kanadiske provinser (Alberta, British Columbia, og Ontario) var også blant de som oppnådde best resultater.
- Jentene hadde signifikant høyere leseferdigheter enn guttene i alle unntatt to land. I Luxembourg og Spania var den gjennomsnittlige prestasjonen lik mellom kjønnene.
- I omtrent halvparten av deltakerlandene hadde nesten alle (95% eller mer) av elevene noe grunnleggende lesekompetanse, noe som betyr at de hadde et nivå som var på på eller over "Low International Benchmark" (de kunne f.eks. finne eksplisitt informasjon i tekstene og gjøre noen enkle slutninger). Seks deltakerland hadde 99 prosent av elevene å nå dette nivået. Dette var Luxembourg, Hong Kong, Belgia (flamsk), Nederland og Litauen, samt den Canadiske provinsen Alberta.
- Omtrent halvparten av deltakerlandene hadde tre fjerdedeler av elevene på "Intermediate International Benchmark" (de kunne f.eks. finne ulike deler av tekster og identifisere sekvenser), og to femtedeler på High International Benchmark (de kunne f.eks. skille innebygd detaljer og gi forklaringer på generelt meldinger eller ideer).
- Singapore og Russland hadde størst andel av elevene på høyeste nivå, der nesten en femtedel av elevene (19%) nådde Advanced International Benchmark (de kunne f.eks, gi og støtte tolkninger, integrere informasjon på tvers av tekster, og forstå litterære og organisatoriske funksjoner ).
