Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum, UiS, har fått tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt forskningsprosjekt «Viking Beacons - Militarism in northern Europe.» Prosjektet er den første store studien som ser på vikingtidens varslingssystemer i Nord-Europa.
- Vi assosierer ofte vikinger med angrep og aggresjon, og spredning av frykt i Europa. Så langt har lite oppmerksomhet blitt ofret på de materielle levningene etter vikingenes egen frykt, nemlig veter satt opp på høye eller prominente posisjoner som varsel eller signalsystem for å varsle nært forestående angrep, sier Marie Ødegaard.
Hun gleder seg til å gå i gang med forskningsprosjektet. Ødegaard er ansatt som førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS.
En vete er en varde av trestokker, som bygges på et høyt punkt og stettes fyr på for å varsle fare at en fremmed hærstyrke nærmer seg. Vetene var satt så høyt at man kunne se fra den ene til den andre. En tenning av vetene betydde krig i vikingenes hjemland.
Vår forståelse av vikingtidssamfunnet, både i forskningen og populærkulturen, baserer seg på vikingenes reiser, plyndring og krigføring i andre land. Gjennom dette prosjektet ønsker Ødegaard å også se på krig i vikingenes eget land.
Datering av vetestedene
En viktig og ambisiøs del er å identifisere og datere vetestedene; selve vetene, vakthyttene og levegger. En ny tilnærming er å ta kjerneboring av sedimenter i egnete innsjøer og myrbassenger mindre enn 200 m fra vetestedene, der lag med aske og kull fra brennende veter kan ha lagt seg, og som så kan dateres. For å sammenstille materialet vil vetene kartfestes og studeres i forhold til andre militære møteplasser og nettverk.
- Men denne og tidligere tildelinger fra både EU og NFR, befester vi vår stilling som forskningsmuseum, og vår stilling i Norge som et av de ledende universitetsmuseene, sier en svært fornøyd direktør ved Arkeologisk museum, Ole Madsen.
Avgjørende rolle
Langs kysten, elvebanker og fjell i Skandinavia, de britiske øye og landene som ligger langs Nord- og Østersjøen, ligger vetene og disse har spilt en avgjørende rolle for å varsle befolkningen, mobilisere militær respons og for å kommunisere mellom steder.
- Ved å studere vetene som det fremste sporet etter vikingenes frykt, kan vi undersøke hvordan krig fremmet oppkomsten av makt fra lokalt til overregionalt nivå i Nord-Europa mellom 500 og 1600 e.Kr, forteller Ødegaard.
Hovedhypotesen er at vetene var en viktig drivkraft i utformingen av sentralisert makt i det tidlige historiske Europa.
Viser et velorganisert samfunn
Vetesystemet viser et velorganisert og utviklet samfunn. Det viser evner til organisering og samarbeid på tvers av samfunn og lovområder.
Store deler av Nord-Europa mangler skriftlige kilder fra den eldste delen av undersøkelsesperioden, dermed blir en arkeologisk undersøkelse av vetene viktig for å skape en mer presis krigskronologi i den tidlig historisk tid Til tross for en hyppig omtale i arkeologiske, stedsnavns- og kartografiske kilder, har få veter blitt arkeologisk undersøkt. De har også i liten grad blitt kartfestet, datert eller studert samlet og komparativt.
- Med dette forskningsprosjektet ønsker jeg å belyse nye aspekter knyttet til migrasjon og bosetninger innenfor viking-verden. Prosjektet kan også gi innsikt i hvordan sivilsamfunnet og ulike grupper deltok i organiseringen av vetene, på tvers av samfunn og lovområder. I tillegg vil prosjektet bidra til ny kunnskap om hvordan krig og frykt kan ha vært en kulturell driver for samfunnsmessige endringer i forhistoriske samfunn, sier Ødegaard.
Tverrfaglig prosjekt
- Tildelingen er veldig viktig for å løfte forskningen ved museet og vil skape både flere rekrutteringsstillinger, mer aktivitet og gi oss en høyere internasjonal profil. Vi gleder oss til prosjektet kommer i gang, sier forskningsleder ved Arkeologisk museum, UiS, Kristin Armstrong Oma.
Av 540 søkere til programmet Forskerprosjekt for yngre talenter var Marie Ødegaard en 55 som fikk tildeling.
Ødegaard fikk 8 millioner til sitt forskningsprosjekt. Prosjektet vil ansette en PhD-stipendiat, og har en ekspertgruppe med ledende europeiske eksperter innenfor arkeologi, historie, geologi og geografi.
Studien er tverrfaglig med bruk av arkeologiske, historiske og kartografiske kilder, stedsnavn og paleo-botaniske analyser.
Prosjektet har planlagt oppstart 1. desember 2021 og skal vare i 4 år.
