Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Krigen i Ukraina har utviklet seg til aktive krigshandlinger med tusenvis av barn og familier på flukt. I Norge skaper krigen bekymringer hos barn i barnehagen og skolen. På nyhetene vises reportasjer med detaljerte krigsbilder daglig, og på sosiale medier kan barn og unge følge krigen direkte.

– Mange foreldre kjenner også på usikkerheten vedrørende det som skjer. Noen barn kan reagere ekstra sterkt på det de ser og reagere med redsel, sier førsteamanuensis og psykologspesialist Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret.

Utover foreldre, blir ansatte i barnehagen og lærere i skolen viktige voksne som kan trygge barna og ivareta både barn og ungdom med deres tanker og følelser.

– Det er hjerteskjærende å høre om at nabolag, sykehus og barnehager blir bombet. Mange blir triste og kjenner et stort behov for å hjelpe, mens andre blir frustrerte og sinte overfor det som skjer. Slik situasjonen er nå kan ikke vi som enkeltpersoner endre situasjonen i krigsområdet, og da er det helt normalt å reagere med sterke følelser, sier hun.

Ekstra vanskelig for dem som er direkte berørt

Psykologspesialisten forteller at for dem som kommer fra Ukraina og nabolandene blir dette ekstra vanskelig, fordi de har familie og nære der. Hun sier voksne aktivt må arbeide for å skape godt skolemiljø og trygge forhold for alle barn og foreldre, og spesielt dem som er direkte rammet av denne alvorlige konflikten.

– I Norge har vi også mange russiske barn og har et stort ansvar for å ikke skyve anklager over på enkeltpersoner eller barn. Jeg hører om lærere som gjør en kjempeinnsats med å snakke om krigen og med å berolige bekymrede barn, og det er viktig å sette av tid til dette.

Hjelp barna med regulering av tanker og følelser

Øverland har laget en liste som kan brukes når voksne og barn snakker om krigen i Ukraina. Husk å ta hensyn til barnas alder når du gir dem informasjon, og svar så godt du kan på spørsmål.

Snakk om det vanskelige

• Forklar barna at vi er trygge, men at det foregår krigshandlinger i verden, at vi må arbeide for fred. Det hjelper å signalisere tanker om håp, om at det skal gå bra – det kan være en trøst for mange barn. La barna komme med kommentarer og spørsmål.
• Barn er opptatt av at barn og familier har det bra, snakk om vanskelige ting som skjer og hvordan det virker på deres tanker, følelser og hvordan de har det.
• Se nyhetene sammen med barna og snakke om det dere ser. Hvis avisbilder og nyheter vekker mange dårlige minner og redsel, begrens nyhetsstrømmen og ta pauser.
• Snakk med barna om hva som kommer inn på sosiale medier av ufiltrerte bilder og reportasjer.
• Informasjon fra gode kilder er viktig og kan være angstdempende, men hjelp barna å være kritiske til kilder og analyser gjerne det dere leser og ser sammen med dem.
• Tankene har ofte lett for å bli dystre når vi har det vanskelig – og da bruker vi mye tid på å gruble på noe som vi ikke kan løse selv. Prøv å sette av begrenset tid til grubling og del gjerne disse bekymringene med en person.

Gjør noe aktivt eller kreativt

• Avslapningsteknikker kan være til hjelp; for eksempel å puste rolig, tenke på et trygt sted eller delta i fysiske aktiviteter, som å gå tur, sykling, løping, styrketrening, lytte til musikk eller synge og spille. Muskelavspenning kan også være til hjelp.
• La barna få bruke sine kreative evner, gjerne tegne det som tenker og føler, eller få skrive om det.
• Barn liker å gjøre noe og de har ofte lyst å hjelpe. Ta barn med i planlegging og gi dem små oppgaver. Det kan dempe angst, samtidig som de opplever at de får hjelpe – enten de hjelper andre barn, foreldre eller samler inn penger gjennom lotteri til inntekt for en god sak.

Ta vare på daglige rutiner

• Hold på daglige rutiner, som leggetider, søvn og samvær med familie og venner.
• Hold på positive ritualer, bursdagsfeiringer og små hverdagsrutiner.
• Søk støtte hos gode venner og del opplevelser med hverandre – gode relasjoner er ekstra viktig når vi har det vanskelig.
• Barn trenger hjelp og støtte til følelsesregulering. Husk at du som foreldre kjenner barnet best og kan støtte dem når de behøver det, slik at de ikke er alene om de vanskelige tankene og følelsene.

Oppsøk hjelp hos andre

• I Norge har vi hjelpetelefoner og helsepersonell som kan være til hjelp. Snakk med dem, dersom dere strever ekstra mye, dvs. dersom traumer, angstreaksjoner og triste tanker år utover funksjonsevne.
• Ved sterke traumeminner og PTSD er det viktig å oppsøke lege eller psykolog, slik at dere kan få behandling.

Se:

• Regjeringens pressekonferanse for barn om krigen i Ukraina

Les også:

• Når du selv kjenner uro, hvordan skjermer du barna? - Pårørendesenteret
• Når krigen vekker vonde minner - Pårørendesenteret
• Når barn fra Russland og Ukraina går på samme skole - Pårørendesenteret