Elevenes engasjement i skolen

Publisert første gang 13.02.2019

Det er mange forhold som påvirker elevengasjement. I denne studien undersøkte vi forholdet mellom klasseromsinteraksjoner og elevengasjement. Elever som opplever mer støtte fra lærer, rapporterer at de er mer engasjerte. Men det er urovekkende at engasjementet synker med alderen, og at gutter rapporterer om lavest engasjement. Dette krever at vi iverksetter systematiske tiltak.

Lærere gjør svært mange beslutninger i løpet av en skoledag, som for eksempel å tilrettelegge for et godt samspill mellom seg og elevene og mellom elevene. Lærere tilrettelegger også for at alle elever skal oppleve å være engasjerte i læringsprosessen, slik at den enkelte elev utvikler seg best mulig. Lærere må også bestrebe at elevene ikke gradvis blir mindre engasjerte og mer uinteresserte i skolearbeidet, siden det kan føre til at elevene til slutt uteblir fra skolen.

Alder og kjønn ga utslag

I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom elevenes opplevelse av klasseromsinteraksjoner og to typer engasjement; emosjonelt og atferdsmessig engasjement, som helt kort handler om det det de føler og det de gjør. 1769 elever i 5.-10. klasse deltok i en spørreundersøkelse. Elevene kom fra 100 klasser fordelt på 10 skoler, som gjorde at vi kunne undersøke betydning av klassen elevene går i. Emosjonelt engasjement ble målt som f.eks. «jeg liker å lære nye ting» og «når vi arbeider med noe i klassen blir jeg involvert», mens atferdsmessig engasjement ble målt som f.eks. «jeg er oppmerksom i timene» og «i timene arbeider jeg så godt jeg kan». Klasseromsituasjoner ble målt som elevenes opplevelse av lærerens emosjonell støtte, tilsyn og læringsstøtte.

Resultatene kan tyde på at elever som opplevde bedre interaksjoner med lærere også rapporterte at de var mer engasjerte, og sterkest relasjon var det mellom lærernes emosjonelle støtte og emosjonelt engasjement. Det kan tyde på at elever som opplever at lærere gir emosjonell støtte, og som går i en klasse med mer emosjonell støtte fra lærer, opplever å være mer emosjonelt engasjerte. Videre indikerte studiene at elever i barneskolen var mer emosjonelt engasjert enn ungdomsskoleelever, og jenter var mer atferdsmessig engasjert enn gutter.

Hva bør lærerne gjøre?

Så hva betyr dette for praksis? Det lærere gjør hver dag i klasserommet overfor den enkelte elev og for hele klassen som system, betyr noe for blant annet elevenes og klassens engasjement. Det er særlig viktig for guttene, som rapporterer om lavere engasjement enn det jentene gjør. I tillegg gjelder det spesielt for elever i ungdomsskolen, i en alder da elevene er mindre fornøyde med støtten fra lærerne, i tillegg til at mange unge sliter med egen mental helse og opplever mange krav og mye stress i livene sine.  

Siden lærerens emosjonelle støtte sterkest er assosiert til emosjonelt engasjement, er det viktig at lærere er sensitive, bryr seg om og er interesserte i den enkelte elev og gir følelsesmessig støtte. Mer konkret må skolen iverksette systematiske tiltak for å sikre at de blir fulgt opp i praksis, og at det ikke bare blir en happening som ikke varer over tid, og som heller ikke har et bestemt mål. Særlig viktig er det at vi iverksetter slike tiltak mot guttene og mot elever i ungdomsskolen.

I tillegg må lærere organisere og følge tilsyn i klasserommet for ro, orden og forutsigbarhet, og de må gi elevene tilstrekkelig læringsstøtte for at de skal bli utfordret tilstrekkelig faglig. Andre tiltak for at engasjementet skal opprettholdes gjennom hele skoleløpet, kan være å redusere konkurranse, sammenligning og krav, utvikle støttende forhold, ikke bare til lærere, men også til medelever og andre voksne på skolen som gir elevene opplevelse av tilhørighet og trygghet.

Tekst: Trude Havik

Les hele artikkelen her (åpen tilgang):

Trude Havik & Elsa Westergård (2019): Do Teachers Matter? Students’ Perceptions of Classroom Interactions and Student Engagement. I: Scandinavian Journal of Educational Research https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1577754