Tilpasset opplæring gjennom differensiering

Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen. Differensiering er et viktig prinsipp for at alle elevene i klassen skal få godt læringsutbytte.

Publisert Sist oppdatert
Læring for livet: Har vi egentlig et "gutteproblem"? Vi snakker mye om gutter i norsk skole, og ofte med bekymring. Men står det egentlig så dårlig til med guttene som vi kan få inntrykk av? Dette er tema når UiS-forskerne Åse Kari H. Wagner, Kjersti Lundetræ og Dieuwer Ten Braak møtes til samtale.

Prinsipper for effektiv differensiering

Det er noen viktige prinsipper for differensiering. Når man forstår og følger disse prinsippene blir det enklere å lykkes, både for lærer og elev.

Undervisningen blir mer effektiv når læreren kjenner elevenes læringsbehov og interesser. Foto: iStock.

Utdrag av en artikkel som ble publisert første gang 17.02.2015

Et differensiert klasserom er fleksibelt. Lærer er tydelig på læringsmål, og både lærer og elever forstår at tid, materiell, undervisningsformer, samt ulike måter å gruppere elever, uttrykke læring, vurdere læring og andre klasseelement er verktøy som kan brukes ulikt for å fremme suksess både individuelt og i klassen som helhet.

Differensiering kommer av effektiv og løpende vurdering av elevens behov. I et differensiert klasserom, forventer man forskjeller mellom elevene. Forskjellene er verdsatt og vurdert som et grunnlag for instruksjonsplanlegging. Dette prinsippet minner lærerne om det tette båndet som bør være mellom vurdering og instruksjon.

Gir mer effektiv undervisning

Undervisningen blir mer effektiv når læreren kjenner elevenes læringsbehov og interesser. Læreren tilpasser undervisningen og læringsmiljø til elevene. I et differensiert klasserom bruker læreren det en elev sier og gjør for å forstå eleven, og for å lage instrukser for hvordan eleven kan lære effektivt.

Fleksibel gruppering bidrar til å gi elever tilgang til varierte læringsmuligheter og arbeidsordninger. I et fleksibelt gruppert klasserom, planlegger en lærer arbeidsordninger for elevene som varierer mye og er målrettet over en relativt kort tidsperiode. Slike klasserom kombinerer hele klassen, små grupper, og individuell jobbing.

Alle elevene jobber med oppgaver som er like interessante og engasjerende, og som gir lik forståelse og ferdighet.

Elever og lærere samarbeider om læring. Læreren er en profesjonell som vurderer og fastsetter læringsbehov, legger til rette for læring og sørger for en effektiv læreplan. Samtidig er elevene i differensierte klasserommene avgjørende samarbeidspartnere for suksess. 

Ta hensyn til elevenes egenskaper 

Elever er ulike på minst tre måter som gjør modifisert undervisning til en smart strategi for lærere:

  1. Elevene er i ulik grad motivert til å arbeide med en bestemt idé eller ferdighet. 
  2. Elevene interesserer seg for ulike sysler og emner. 
  3. Elevene har ulike læringsprofiler som kan bli formet av kjønn, kultur, læringsstil eller preferanse.

Instruksjonsstrategier som gjør differensiering enklere

En lærer som er komfortabel med og kan bruke flere instruksjonsstrategier har større mulighet til å nå ut til ulike elever enn en lærer som bruker en enkel tilnærming til undervisning og læring.

Lærere er spesielt begrenset når den eneste eller primære instruksjonsstrategi er lærersentrert (for eksempel foredrag), eller pugging. Flere instruksjonsstrategier retter oppmerksomhet mot elevenes vilje, interesse og læringsprofil. Blant disse strategiene er: 

  • interessegrupper 
  • gruppearbeid etterforskning 
  • dybdelæring  
  • læreplankomprimering  
  • lærekontrakter 
  • vurderingsskjema laget i fellesskap av lærer og elev  
  • bruk av alternative undervisning og vurderingsformer.

Tekst: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Referanse

Tomlinson, C. A. & Imbeau, M. (2010). Leading and Managing a Differentiated Classroom. Virginia, USA.

Kanskje du vil lese mer om dette?

Nå kan du melde deg på verdens største konferanse om mobbing

Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verd...

Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...

Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...

– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...

Les mer