PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Senterleder Kjersti Lundetræ ser alvorlig på nedgangen i leseferdigheter blant norske tiendeklassinger.

– PISA-resultatene som viser at over en fjerdedel av norske tiendeklassinger har svært lave leseferdigheter, og at spesielt guttene leser dårlig, er svært alvorlig. Dessverre var det ikke overraskende at det er en nedgang, for vi har sett en nedgang både i PIRLS 2021, som undersøker tiåringers lesing, og i nasjonale prøver. Allikevel er det sjokkerende at ferdighetene er så lave som PISA viser, sier Lundetræ.

PISA-undersøkelsen som ble lagt frem i dag viser at markant økning i andelen elever som har lavere lesekompetanse enn det som regnes som nødvendig i videre utdanning og yrkesliv. Så mye som hver femte jente og hver tredje gutt har kritisk lave leseferdigheter.

Dette er nedslående, men dessverre ikke overraskende. Elever rapporterer at de leser langt mindre på fritiden enn før. Og selv om vi vet at de leser mye på mobilen, fremmer ikke denne typen lesingen leseutholdenhet. Både den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 og årets nasjonale prøver i lesing viser at femteklassingene, som utgjør småsøsknene til femtenåringene som deltok i PISA, har dårligere leseferdigheter enn tidligere kull. At det også gjelder femtenåringene, som er i ferd med å avslutte den obligatoriske skolegangen og skal over i videregående opplæring, er svært urovekkende.

Lundetræ mener at det trengs en intensiv og langvarig nasjonal satsing på lesing i skolen.

Fysiske bøker må få mer plass

Skolene fikk en ny læreplan i 2020, og har brukt mye tid på å bli kjent med denne. Dette kan ha gått på bekostning av en målretta og systematisk satsing på lesing og leseinteresse i skolen, både nasjonalt og i ordningen for lokal kompetanseutvikling. Samtidig har det vært langt bedre støtteordninger for innkjøp av digitale læremidler enn for papirbaserte læremidler.

Det er ikke tvil om at digitale verktøy og digitale læremidler også hører hjemme i skolen, men lærere bør få reelle muligheter til å velge de læremidlene som de anser som mest hensiktsmessige. Det er grunn til å tro at når elevene både skal lese tekster, oppgaver og skrive på samme lille enhet – enten det er Chromebook eller Ipad – går det ut over både læring og kvaliteten på leseopplæringa. Det er også mengdelesing på papir som ser ut til å gi best lesetrening.

– Det kan være mange årsaksforklaringer til nedgangen, og både COVID, digitalisering og for lite satsing på lesing i skolen kan ha medvirket til nedgangen. Samtidig oppgir norske barn og unge at de leser langt mindre på fritiden enn før. I tillegg vet vi at mange skoler har satset utelukkende på digitale læremidler, selv om vi vet at lesing på papir kan være en fordel for læring og for å bli gode lesere. Digitale verktøy har en viktig plass i undervisningen i 2023, men det bør ikke være noe enten eller, men både og, sier Lundetræ.

Det må jobbes med tekster i fagene

Papirbøkene må tilbake i skolen, og skolebibliotekene må rustes opp. Vi anbefaler Kunnskapsdepartementet om å se til Sverige og den storstilte satsingen på lesing i skolen som foregår der. Samtidig er det også nødvendig å rette søkelyset på hva som foregår i undervisningen. Observasjoner våre forskere har gjort, tyder på at det mange steder foregår lite lesing og tekstarbeid i skolefagene. Leseopplæring må foregå i alle fagene, ikke bare i norsktimene. Lesing og arbeid med tekster i fagene handler om å lære fagspråk og utvikle fagspesifikk kompetanse. Å kunne lese og forholde seg kritisk til ulike kilder, handler om faglighet og å vurdere teksters troverdighet.

Lesing må alltid satses på

Vi ved Lesesenteret er svært glade for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tar på alvor både at leseferdighetene går ned, og bekymringen forskere og foreldre har for en overveldende digitalisering. Vi ble nylig bevilga 10 millioner kroner for 2024 som skal brukes med kløkt for å fremme leseinteresse og leseferdighet, og det er et oppdrag vi tar på største alvor. Men vi må ha alle med på å dra lasset: utdanningsmyndigheter, skoleledere, lærerne, foreldre, bibliotekene og elevene. Lesing må satses på kontinuerlig, det er ikke en engangsjobb. Alle lærere må være leselærere, og politikere med skolen som sitt felt, må kjenne sin besøkstid og sørge for at lesing kan og skal prioriteres. Lesing er ikke mindre viktig enn før, snarere tvert imot. Mestring av språk og lesing er en nøkkel for utdanning og medborgerskap og avgjørende for å utvikle kritisk tenkning.