Denne praksisfortellingen tar for seg hvordan en femte klasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet. En praksisfortelling med utgangspunkt i boka Sitronlimonade
Av Anne Maj Grøtterød
«Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap» Sitatet over er hentet fra verdier og prinsipper for grunnopplæringen i den overordnet del av Kunnskapsløftet. Målet om inkludering er hovedideen bak arbeidet med boka Sitronlimonade.
Leseplanleggeren er et planleggingsverktøy utarbeidet av Lesesenteret, og dette ble brukt under planleggingen av litteraturtimene med boka Sitronlimonade. Jeg har i lang tid brukt prinsippene for baklengs planlegging, med det er ikke alltid like lett å få til sammenheng mellom vurderingsoppgavene, arbeidsmåtene, målene og innholdet. Leseplanleggeren hjalp meg til å huske på at målene ikke bare er kompetansemål, men også kan også utledes fra kjerneelementer i faget og den overordnete delen av læreplanen. Dette var til hjelp da jeg skulle finne vurderingsoppgavene. Leseplanleggeren minnet meg også på å tenke på hvilke stillas elevene måtte ha for at alle elevene skulle klare å vise sin kompetanse.
Leseplanleggeren kan lastes ned fra Lesesenteret sin nettside. Les også God leseplanlegging.
Integrering er et tema som kan som kan belyses gjennom litteraturundervisning. Hilde Henriksens multimodale bok Sitronlimonade passer godt til dette temaet. Boka handler om Nasir som har flyttet fra Syria til Norge sammen med moren sin. Nasir elsker moren, men synes hun burde være mer norsk. Da Nasir skal reise på ferie til Syria, vil han heller være i Norge og spille fotball og gå på fotballskole. Boka tar opp tema som kulturforskjeller og likheter, identitet og utfordringen med å tilhøre to kulturer.
Den litterære samtalen ble brukt både før lesinga startet og underveis. Målet var at elevene skulle lese eller lytte til litteratur på en fagspesifikk måte ved å nærlese og tolke teksten.
Anne Karin Skardhamar skiller mellom ulike typer tekstspørsmål i den litterære samtalen. Identifikasjonsspørsmål gir rom for personlig innlevelse, refleksjonsspørsmål åpner for å reflektere over sammenhenger i teksten og overføringsspørsmål viser sammenheng mellom teksten og verden utenfor teksten. Når spørsmålene i den litterære samtalen tar utgangspunkt i disse tre spørsmålstypene, får elevene mulighet til å tolke tekstene, istedenfor å redusere tekstlesingen til kontrollspørsmål og handlingsreferat. I klassen der opplegget ble gjennomført kom alle typene spørsmål fram.
Identifikasjonsspørsmålene har som mål å skape et bånd mellom leseren og litteraturen. Et oppslag i boka viser at Nasir har drukket sitronlimonade og sølt på pulten. Til dette oppslaget fikk elevene et spørsmål der de skulle identifisere seg med hovedpersonen i boka: Hva hadde du gjort hvis du var Nasir? Eg hadde blitt sint og slengt bøkene mine rundt meg, sa en gutt. Eg hadde blitt stille, sittet og tenkt på det til jeg glemte det», sa en annen. Utsagnene viser at elevene identifiserte seg med Nasir.
Refleksjonsspørsmålet: Hvorfor blir Nasir sint? ble stilt på samme lesestopp. Elevene reflekterer ulikt, noen elever sier: Han blir sint fordi de andre elevene bisler på han, og Han blir sint fordi de andre elevene vise med kroppene at de ikke liker han, bare se på bildet! En annen elev sier: Eg tror dei reagerer på at han er annerledes, ser annerledes ut. Her klarer elevene å knytte refleksjonen sin både til verbalteksten, bildeteksten og temaet i boka.
Overføringsspørsmålene har som intensjon å relatere lesingen til sitt eget liv. Kunne dette skjedd i din klasse? var et av oppfølgingsspørsmålene. Mange var enig at det ikke kunne skjedd i denne klassen, men begrunnelsene var ulike: Det skjer ikke i denne klassen for vi er snille nok. Eller: Ingen i klassen er så ekle. En sa: Vi vil jo sitte ved siden av noen selv om de søler. Vi har jo gått i klassen sammen lenge». Eller som en avsluttet: Vi har som mål på trinnet å være best, så det ville ikke skjedd i denne klassen.
Under den litterære samtalen er det flere tospråklige elever som ivrig forteller fra foreldrenes hjemland, hva som er annerledes der, og hva de liker med det. Alle de tospråklige elevene er betraktelig mer aktive enn de ellers er i de litterære samtalene. Her kan de uttale seg som spesialister. En elev inviterte også hjem på prøvesmaking av sitronlimonade. For han visste nemlig hvordan det lages!
Personlig tilnærming til boka gir elevene nøkler til å utrykke hva de som lesere opplever i møte med boka. Det er nøkler til å åpne tekstene og få personlige lesemåter. Personlig tilnærming var en av to vurderingsoppgaver som ble brukt i etter lesingen. Det var første gang elevene skrev ned de personlige tilnærmingene til litteraturen. Jeg valgte derfor å gi dem en skrivestarter som elevene bare kunne fullføre. For eksempel: Jeg likte godt da ...
Todelt logg er en arbeidsmåte som gir elevene trening i å skille tekstens ytre handlingsplan, altså hva som skjer i fortellingen, og tekstens fortolkningsplan, der leseren leter etter tekstens underliggende mening. De to eksemplene jeg har tatt med viser at elevene i ulik grad klarer å bevege seg over i tekstens fortolkningsplan.
Begge elevene ser at teksten har en fordobling: (…) at det kan være vanskelig å komme fra to land».
Skjønnlitteraturen kan lære elevene å kjenne på andre sine følelser, se verden fra en annen synsvinkel og utvikle empati. Når elever fikk kunnskap om Nasir og hans familie sin levemåte, identifiserte mange seg med Nasir og følelsene hans. Identifikasjonen og empatien kan være med på å bygge bro mellom kulturer og være med å utvikle et godt samfunn som er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Les også:
Førsteklassinger kan lese som eksperter.
Se forelesningen: Baklengs planlegging
Leseplanleggeren gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene.
Leseplanleggeren er utviklet av fagpersoner og forskere ved Lesesenteret som alle har lang erfaring med undervisning i grunnskolen og forsknings- og utviklingsarbeid på skolefeltet.
