Hva betyr kulturpolitikk for samfunnsutviklingen?

Vi skal ikke lenger tilbake enn til starten av 1970-tallet. På den tiden var kulturpolitikk i Norge et anliggende for daværende kirke- og undervisningsdepartementet og en håndfull grå eminenser. Ikke bare hadde departementet ansvar for politikkutforming, man hadde nærmest definisjonsmakt over selve begrepet; hva er kultur og hva er ikke kultur?

Et bredt felt

Den tid er forbi. Kulturpolitikk har gått fra å være noe innforstått og avgrenset, til nærmest å omhandle all menneskelig adferd og sameksistens i vårt samfunn. Som forfatteren Tor Åge Bringsverd har uttrykt det: Kultur er et helt samfunns identitet, det er ryggraden i et folk.

Alle er nok enige om at kirke- og undervisningsdepartementet tilhører den departementale fortid, men har vi i mellomtiden mistet oversikten over kunst og kultur? Gir det mening å snakke om kultur som ett samlet felt? Hva er dets muligheter og synergieffekter?

Konkret politisk: Hvordan kan vi utforme politikk fremover uten å skulle smøre både ressurser og oppmerksomhet så tynt utover at alle oppfatter seg selv som budsjettapere?

Kultur møter politikk

Fakultet ved utøvende kunstfag ved UiS tar sjansen, og i samarbeid med Stavanger Aftenblad arrangerer vi debattkveld under overskriften «Hva betyr kulturpolitikk for samfunnsutviklingen?»

Kulturpolitikere og viktige stemmer i Rogalands kunst- og kulturliv er invitert og forhåpentligvis er synspunkter og argumentasjon spisset med skarp kniv slik at debatten kan gi energi til videre diskusjoner og leve inn i sommerens og høstens valgkamp.

Det er mange temaer å ta tak i: alt fra manglende kunstfaglig kompetanse i skoleverket, over få og mangelfulle bygg for kunst- og kulturfeltet, til lavt antall profesjonelle kunstner-arbeidsplasser i regionen sammenlignet med andre deler av landet.

Hvorfor er ambisjonsnivået på kunst- og kulturfeltet tilsynelatende så lavt når kunst- og kulturfeltet nettopp kan være noe av nøkkelen til samfunnsutviklingen; å bidra til skape nysgjerrighet, kreativitet og påfølgende innovasjon i fremtidige generasjoner?

For mange kunstnere?

Ved Fakultet for utøvende kunstfag på UiS undrer vi oss over at vår minister Ola Borten Moe, som i Utsynsmeldingen (Stortingsmelding 14/2023) feilaktig påstår at det har vært utdannet for mange kunstnere gjennom de siste tretti årene, er sikker på at samfunnet i mindre grad synes å ha bruk for denne kompetansen framover.

Vårt samfunn, mer sammensatt og mangfoldig enn noensinne før, trenger fellesarenaer på tvers av generasjoner, kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Her er det at kunst- og kulturfeltet kan forbinde, skape forståelse, utfordre, engasjere og dermed bidra til vår velferd og vårt demokrati.

Men for å se et slikt sammensatt bilde trenger vi politisk engasjerte kulturmennesker som evner å lese et stort og sammensatt kart, se både utfordringer og muligheter, og på den bakgrunn stake ut en langsiktig kurs.

Vår kunnskapsminister tenker at kompetansebehovet til sektoren ikke er så viktig for fremtiden. Hva tenker våre lokale folkevalgte ved inngangen til høstens valgkamp?

Noen av svarene får du kanskje på torsdagens debattmøte: Hva betyr kulturpolitikk for samfunnsutviklingen?