Historie - bachelorstudium

Vi trenger historie for å forstå oss selv, vår egen tid og hva vi kan forvente av fremtiden. Historier om fortidige nederlag og suksesser gir oss identitet og hjelper oss å orientere oss i nåtiden. For en politiker som ønsker å overbevise deg gjelder det derfor å ha historien på sin side. Hvordan du forstår deg selv og din egen tid avhenger hvilke historiske narrativ samfunnet produserer eller bruker.

På bachelorstudiet hos oss vil du møte mange ulike historier fra antikken til våre dager, både kronologisk og ved å gå i dybden på enkelttemaer. Målet er ikke at du skal pugge historie, men lære å reflektere kritisk over historie og hvordan den brukes, samt undersøke og selv produsere og bruke historie.

Derfor innebærer undervisningen ikke bare forelesninger, men også at du arbeider aktivt med historie. Du får for eksempel trening i å analysere kritisk, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger/historiebruk.

Du vil bli undervist og veiledet av lærere som også er forskere innenfor ulike områder, for eksempel miljøhistorie eller historiedidaktikk/historiebruk, som er to satsingsområder ved UiS.

En bachelorgrad ved IKS består av 180 studiepoeng der minst ett fag gir 90 studiepoeng. Læringsutbyttet vil variere alt etter hvilken kombinasjon av fag og emner du velger (les om læringsutbytte under de enkelte emner). Evnen til kritisk tenkning og kritisk og korrekt bruk av kilder står helt sentralt i den vitenskapelige tradisjonen, uansett hvilken fagkombinasjon du tar. Du vil også få trening i å presentere fagstoffet skriftlig og muntlig.

Selve fordypningen består primært i at du skriver et selvstendig forskningsarbeid under faglig veiledning. Dette skjer det tredje året av bachelorstudiet.

De resterende emnene kan tas innenfor fagene nordisk, engelsk og religion. Det er også mulig å emner ved andre institutt.

Arbeidsformer

Undervisningen foregår gjennom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, samt muntlige og skriftlige øvelser. Det forventes at den enkelte student er forberedt til og deltar aktivt i undervisningen. Selv om det meste av pensum blir gjennomgått, vil utbyttet være avhengig av at studenten gjør det nødvendige for- og etterarbeid. Det tilrådes sterkt at studentene på eget initiativ danner kollokviegrupper hvor de arbeider med de temaene som blir tatt opp i undervisningen.

Vurderingsformer

Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. (Se Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger § 2.f - http://www.uis.no/studietilbud/soeking_og_opptak/lover_og_forskrifter/article5980-4829.html.) For nærmere presisering av vurderingsformer, se de enkelte emnebeskrivelsene.

Studieprogrammets normalvariant

I utdanningsplanen under blir studieprogrammets normalvariant presentert når det gjelder sammensetning av fagemner fra semester til semester. Instituttets fagtilbud hvert studieår vil sikre at studentene kan følge denne progresjonen gjennom studieløpet sitt. Instituttet tar forbehold om at det kan bli gjort endringer i de spesifikke fagemnene som inngår i denne progresjonen. Basert på de emnene som blir tilbudt, kan studentene også legge opp til en annen rekkefølge mellom emnene enn "normalvarianten". Så lenge bachelorforskriften sine andre krav blir ivaretatt, vil dette bli godkjent (les mer om bachelorforskriften på våre nettsider). Selv om IKS ønsker å gi rom for mest mulig fleksibilitet, kan en ikke garantere at alle studentene får oppfylt sine ønsker eller at det vil la seg gjøre å gjennomføre en annen variant enn normalvarianten på normert tid, dvs. tre år.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• ha god oversikt over norsk og internasjonal historie frå antikken til i dag
• ha god kunnskap om moderne historie
• ha god kunnskap om teknologiens påvirkning på kultur og samfunn i et historisk perspektiv
• kunne forklare politiske og sosiale utviklinger, både globalt og i Norge, siden 1800-tallet
• ha tilegnet seg dypere kunnskaper om et selvvalgt tema
• ha god kunnskap om sentrale kilde- og metodespørsmål, samt om ulike historietradisjoner og måter historien kan framstilles på

Ferdigheter

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• kunne drøfte historiske problemstillinger og gi en kritisk vurdering av disse
• kunne kritisk analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger
• kunne, under veiledning, bruke historisk teori og metode i en selvstendig oppgave

Generell kompetanse

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i faget i relevant arbeid
• ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
• gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
• kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning og i yrkeslivet

Hva kan du bli?

En bachelor i historie kvalifiserer til ulike former for kultur- og formidlingsarbeid. Du kan jobbe på museer og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag, mediebransjen, offentlig administrasjon og forvaltning.

Du kan fortsette studiene ved UiS ved å søke deg inn på masterprogrammet i historiedidaktikk. Med en mastergrad i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), får du også undervisningskompetanse i historie.

Du kan også fortsette studiene ved UiS ved å søke deg inn på masterprogrammet i historiedidaktikk.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet her på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen i form av tidligdialog hvert semester og sluttevaluering av minst to emner innen hvert fag i løpet av et undervisningsår. For begge disse evalueringene har Kvalitetskontoret utviklet veiledninger, maler og skjemaforslag.