Teknisk miljøvern - bachelor i ingeniørfag

Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, og danner grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i teknisk miljøvern er et 3-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i teknisk miljøvern utdanner studentene om prosesser og teknologier som brukes til å analysere og løse miljøutfordringer ved å anvende ingeniørprinsipper og vitenskapelig kunnskap. Gjennom kjemiemnene som tilbys i programmet får studentene solid kjemikunnskap som kan hjelpe med å forstå miljøutfordringer og skape bærekraftige løsninger. I bachelorstudiet i teknisk miljøvern har studentene mulighet til å velge blant annet vann og avløp, planleggingsfag og bærekraftrelaterte emner. Bachelorstudiet i teknisk miljøvern har emner innen matematikk, fysikk og data som er obligatorisk for alle ingeniørstudenter.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag – teknisk miljøvern må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende kommer frem av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven
• Laboratoriegenererte datasett bearbeides, presenteres og tolkes i laboratoriekursene i KJE150 Generell kjemi, KJE200 Organisk kjemi 1, KJE240 Analytisk miljøkjemi.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering
• Digital tegneprogram anvendes i KJE200 Organisk kjemi i laboratorie- og oppgaveløsninger.
• Anvende digitalt beregnings- og simulering/modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i emnene KJE260 Prosessteknologi (enhetsoperasjoner) og i bacheloroppgaven. Laboratorieoppgavene i KJE240 Analytisk miljøkjemi krever bruk av grunnleggende regneferdigheter på regneark.
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i laboratorieøvelser (KJE150 Generell kjemi, KJE240 Analytisk miljøkjemi) samt gjennom oppgaveløsninger i teoretiske emner (MLJ230 Grunnleggende Miljøteknologi) og i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet.
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper i emnene DAT120 Grunnleggende programmering, FYS100 Mekanikk, FYS200 Termo- og fluiddynamikk, MAT200 Matematiske metoder 2, KJE150 Generell kjemi, KJE200 Organisk kjemi 1, KJE240 Analytisk Miljøkjemi, KJE220 Uorganisk kjemi og i bacheloroppgaven
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i MLJ230 Grunnleggende Miljøteknologi, KJE150 Generell kjemi, KJE200 Organisk kjemi 1 og KJE220 Uorganisk kjemi
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig i emnene MLJ230 Grunnleggende Miljøteknologi, KJE260 Prosessteknologi (enhetsoperasjoner), KJE220 Uorganisk kjemi, KJE240 Analytisk miljøkjemi og i bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom MLJ230 Grunnleggende Miljøteknologi, KJE150 Generell kjemi.
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i bachelor i teknisk miljøvern.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv i MLJ230 Grunnleggende Miljøteknologi og KJE150 Generell kjemi.
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger i bacheloroppgaven.
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bachelorstudiet i teknisk miljøvern vil gi deg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. Teknisk miljøvern treffer flere av bærekraftsmålene, blant annet innen miljø, helsevennlig og bærekraftig produksjon.

FNs bærekraftsmål 6: Å jobbe for å sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle, og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer. Dette målet sammenfaller med hovedprinsippene og målene for teknisk miljøvern, som fokuserer på infrastruktur og sanitærforhold, inkludert behandling av både drikkevann og avløpsvann. Som miljøingeniør vil du direkte bidra til FNs bærekraftsmål om rent vann og sanitærforhold.

Teknisk miljøvern har fokus på god bruk av begrensede ressurser i sjø og på land. Arbeid utført av miljøingeniører reduserer direkte virkningen av menneskelige aktiviteter på livet i havet og forhindrer skade på land. I tillegg fokuserer miljøingeniører på å øke fordelaktig bruk av begrensede ressurser ved å utvikle bærekraftige teknologier. Derfor bidrar teknisk miljøvern-studiet direkte til FNs bærekraftsmål 12: Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre og FNs bærekraftsmål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i teknisk miljøvern skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap innen grunnleggende kjemifag som generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi, grunnleggende biokjemi og kjemiteknikk. Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemifaget og nødvendig kjemisk kunnskap for miljøingeniørens fagområde, inkludert aktuelle og miljøutfordringer.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har grunnleggende og videregående kunnskap om økologiske systemer, transport og omsetning av energi og masse innen og mellom systemer for kjemiske og biologiske komponenter. Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen miljøfagene, miljøingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av miljøteknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi og miljøteknologi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen spesialiseringsemnene.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innenfor ingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske kjemi og miljørelaterte problemstillinger. Kandidaten kan foreslå tekniske løsningsalternativer samt analysere og kvalitetssikre resultatene.

F-2: Kandidaten har grunnleggende programmeringsferdigheter og kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innenfor ingeniørfagene.

F-3: Kandidaten kan arbeide i moderne laboratorier, og behersker metoder innen organisk syntese, spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både miljøanalytisk og miljøteknisk arbeid. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre miljøkjemiske og miljøteknologiske ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.

F-4: Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten kan framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, miljøteknologi, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-5: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se link til Forskrift om rammeplanen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-18-870?q=rammeplan for ingeniørutdanning

Hva kan du bli?

Som utdannet miljøingeniør vil du ha kompetanse som vil være nyttig i bransjer hvor miljø- og kjemiske prosesser er viktige. Du vil kunne jobbe innenfor bransjer som vann- og avløpsrensing, akvakultur, farmasi og energi, i tillegg til konsulentselskaper, kommune/fylkeskommune miljø- og tekniske etater, forskningsinstitutter, næringsmiddeltilsyn/næringsmiddelindustri, kjemiske og analytiske laboratorier. Med utdanningen din kan du også bidra i den grønne omstillingen og gjøre samfunnet mer bærekraftig.

Etter fullført bachelorgrad i teknisk miljøvern kan du fortsette på master i Environmental Engineering (Miljøteknologi). Det er også mulig å fortsette med masterstudier i biologisk kjemi, samfunnssikkerhet eller industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger. Mange universitet og høyskoler i Norge og i utlandet vil godkjenne en bachelorgrad for videre masterstudier, men kan i noen tilfeller kreve at du må ta enkelte fag for å supplere graden.

Emneevaluering

Kvalitetssikring og evalueringer av studiet

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetsystem for utdanning.