Maskin, y-vei - bachelor i ingeniørfag

Maskiningeniør yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve.

Maskiningeniørstudiet gir deg innsikt i mekanisk design, produktutvikling, produksjon og materialvitenskap. Du lærer om hvordan komplekse systemer og maskiner fungerer, og hvordan disse kan designes på en effektiv og sikker måte. Utdanningen gir deg både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring, ofte gjennom labarbeid, prosjekter og industripraksis.

Bachelorstudiet i maskin, Y-vei er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i maskin bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagbrev og fører frem til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Studieprogrammet inneholder et solid grunnlag i realfaglige emner, det vil si emner i matematikk og naturvitenskap, som gir nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studieløpet. De to realfaglige emnene i y-veistudiet i maskin er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesiell oppfølging, for å best mulig lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent, og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og de øvrige emner.

I første året vil y-veistudentene også ha emner sammen med studentene på det ordinære maskinprogrammet. Etter hvert blir det større innslag av emner innen maskinkonstruksjon og materialteknologi, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen. Disse er tekniske emner som er spesielt viktige for studiet i maskin.

Sentrale tekniske emner er produktutvikling og 3D modellering, materialteknologi, maskinkonstruksjon, konstruksjonsmekanikk 1, termo- og fluiddynamikk, grunnkurs i elementmetoder og produksjon og tilvirkningsteknikker.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, som for y-veistudiet består av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de ingeniørfaglige basis- og programfaglige emnene i studiet. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
• 50 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 10 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i «Reglar for bachelor- og masteroppgåva», samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering

Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven

Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering, MSK100 Introduksjon til maskinteknikk, MSK220 Produktutvikling og 3D modellering, MSK250 Elementmetoder, grunnkurs, MSK260 Produksjon og tilvirkningsteknikker

Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i MSK100 Introduksjon til maskinteknikk, MSK220 Produktutvikling og 3D modellering, MSK250 Elementmetoder, grunnkurs, MSK260 Produksjon og tilvirkningsteknikker

Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet

Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering, MSK100 Introduksjon til maskinteknikk, MSK210 Maskinkonstruksjon, MSK220 Produktutvikling og 3D modellering, MSK260 Produksjon og tilvirkningsteknikker, inkludert bacheloroppgaven

Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i MSK100 Introduksjon til maskinteknikk, MSK220 Produktutvikling og 3D modellering, MSK210 Maskinkonstruksjon og MSK260 Produksjon og tilvirkningsteknikker, samt gruppeøvinger i MAT200 Matematiske metoder 2 og DAT120 Grunnleggende programmering.

Erfaring med å jobbe tverrfaglig gjennom MSK390 Praksis i maskinteknikk og bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering

Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi

HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i MSK100 Introduksjon til maskinteknikk og MSK260 Produksjon og tilvirkningsteknikker.

Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv.

Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger.

Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

Studieprogrammets tilknytning til FNs bærekraftsmål

Maskinteknikk handler ikke bare om maskiner og systemer, men også om å bruke teknologi for å gjøre verden til et bedre sted. Dette reflekteres i en klar relevans til FNs bærekraftsmål:

FNs bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet

• Utvikling av medisinsk utstyr som proteser, ventilatorer, og diagnostisk utstyr.
• Effektive mekaniske systemer for pasientsikkerhet.
• Biomekanikk for bedre medisinske implantater, skadeforebygging, og helsetjenesteløsninger.

FNs bærekraftsmål 7: Ren energi til alle

• Utvikling av energieffektive maskiner og systemer.
• Utvikling og optimalisering av fornybare energiteknologier.
• Innovasjon innen energilagringsløsninger.

FNs bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

• Design av effektive og sikre produksjonsprosesser og systemer.
• Utvikle sikre maskiner for trygge arbeidsplasser.
• Fremskritt av bærekraftige teknologier som fremmer ansvarlig industriell vekst.

FNs bærekraftsmål 9: Indstri, innovasjon og insfrastruktur

• Utvikling av bærekraftige industriprosesser og innovative produkter.
• Bygging av robust og bærekraftig infrastruktur.
  

FNs bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

• Design av systemer og maskiner for effektiv ressursbruk og minimalt avfall.
• Forstå livssyklusanalyse og økologisk design.

FNs bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene

• Utvikling av teknologier som reduserer industriens karbonavtrykk.
• Bidrag til bærekraftige løsninger for å bekjempe klimaendringenes effekter.

FNs bærekraftsmål 14: Livet i havet

• Utvikling av teknologier for bærekraftig fiske og fiskeoppdrett .
• Utvikling av maskiner som kan redusere havforurensning.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag, maskin, y-vei, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.

F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

I rammeplanen står følgende om y-vei: «Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor spesialiseringen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater.»

Hva kan du bli?

Aktuelle eksempler på arbeid er i bedrifter knyttet både til landbasert virksomhet og til offshorevirksomhet, som energiselskaper, mekanisk industri, ingeniør- og servicebedrifter, offentlig forvaltning og en rekke andre næringer med behov for allsidig og helhetlig ingeniørkompetanse. Aktuelle arbeidsområder kan være konstruksjon og design av maskiner og utstyr, materialtesting og kontroll, drift og vedlikehold og konsulentvirksomhet. Maskiningeniørens arbeidshverdag er generelt variert. Samarbeid og kommunikasjon med personer fra andre yrkesgrupper er ofte en viktig del av jobben.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak til master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved UiS. For bachelor i maskin kan aktuelle masterstudier være:

• Konstruksjons- og maskinteknikk, spesialisering i maskinteknikk
• Marin- og offshoreteknologi
• Industriell teknologi og driftsledelse
• Risk Analysis
• Industriell økonomi
• Samfunnssikkerhet

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetssystem for utdanning.