Matematikk og fysikk - masterstudium


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2024-2025

Fakta

Vekting (stp)

120

Studieprogramkode

M-MAFENG

Studienivå

Mastergrad iht §3, 2 år

Fører til grad

Master of Science

Heltid/deltid

Heltid

Varighet

4 Semestre

Grunnstudium

Nei

Undervisningsspråk

Engelsk

​​​Moderne teknologi og vår forståelse av den verden vi lever i er basert på den vitenskapelige beskrivelsen av naturlige fenomener og avansert matematisk modellering. Vitenskapsfolk og ingeniører er utdannet til å utforske og undersøke disse fenomenene og etterfølgende anvende vår viten til å utvikle ny teknologi.

​En mastergrad i matematikk og fysikk vil utruste deg med ferdigheter i matematikk, fysikk og statistikk på et langt høyere nivå enn de fleste mastergrader i ingeniørfag. Du vil være i stand til å løse svært avanserte matematiske problemstillinger, analytisk og numerisk. Du vil være i stand til å anvende fundamental fysikk på komplekse systemer, både på makroskopisk og mikroskopisk skala. Du vil ha en stor verktøykasse med beregnings-, eksperimentelle- og dataanalysemetoder, og du vil være i stand til å behandle generelle naturvitenskapelige problemstillinger, men også problemstillinger innenfor økonomi, helse, samfunnsfag og ledelse. Matematikk og fysikk er avgjørende for at vi skal kunne løse utfordringene vi står overfor med grønn omstilling. Fagenes essensielle rolle som grunnlag for forståelse av natur og framtidens teknologi, gjør matematikk og fysikk til hjørnesteiner for livslang læring der kompetanse for omstilling er sentralt.

​Studenter med fullført grad i matematikk og fysikk finner jobber som spesialister i industrien, i rollen innenfor teknisk design og innovasjon, dataanalyse, matematisk modellering og ledelse. I både den offentlige og private sektor er matematikere og fysikere etterspurt til forskings- og utviklingsarbeid, særlig for de oppgaver som krever avansert matematikk, deduksjons- og problemløsningsferdigheter, høy presisjon og dyp forståelse.

​Noen matematikere og fysikere velger å spesialisere seg ytterligere gjennom en Ph.D. grad, andre får en karriere innenfor utdannelse, på videregående skolenivå, på høyskolenivå eller i andre typer formidling.

​Fra semester 1 velger studenten å spesialisere seg innen enten matematikk eller fysikk og i semester 2 velges et sett med videregående valgemner.

​Masterprosjektet i semester 3-4 gir mulighet for å bruke de tillærte ferdigheter på en konkret, ofte svært utfordrende problemstilling innen moderne matematikk og fysikk. Her eksponeres studenten for noen av de mest avanserte metoder og ideer innen matematikk (algebraisk- og differensialgeometri, topologi og funksjonsanalyse), for nye metoder og ideer innen dataanalyse (statistisk simulering, signalanalyse, maskinlæring og AI) og for dagens utforsking av universets fundamentale egenskaper som benytter noen av verdens mest komplekse teknologi (CERN, ESRF, gravitasjonsbølger, supercomputere).

​Studenter på masterprogrammet vil søke om spesialisering i matematikk eller fysikk før 1. september, i det 1. semester. Hvilken retning en kan velge vil avhenge av bakgrunnen og hvilken bachelorgrad en har.​​

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i matematikk og fysikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

​​​​K1: Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdene matematikk og fysikk.

​K2: Kandidaten har bred kunnskap om fagområdenes vitenskapelige teorier og metoder.

​K3: Kandidaten har kunnskap om relevante numeriske/digitale verktøy og metoder som finner anvendelse i matematikk og fysikk, samt eksperimentelle metoder.

​K4: Kandidaten har kunnskap om hvordan fagområdene matematikk og fysikk kan relateres til andre real- og teknologifag.

​K5: Kandidaten har spesialisert kunnskap innenfor et avgrenset område av enten matematikk eller fysikk i forbindelse med arbeidet med spesialisering og masteroppgaven.​​​

Ferdigheter

​​​F1: Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsposisjon.

​F2: Kandidaten kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre konkrete beregninger og argumenter og dermed utlede resultater innenfor sentrale deler av fagområdene matematikk og fysikk, både kjente og nye problemstillinger.

​F3: Kandidaten kan benytte relevante digitale verktøy til å analysere problemstillinger i matematikk og fysikk.

​F4: Kandidaten kan benytte relevante forskningsmetoder og fagstoffet på en selvstendig og kritisk måte og til å formulere og strukturere faglige resonnement.

​F5: Kandidaten kan gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse under veiledning og i tråd med etiske og vitenskapelige normer innenfor fagfeltet.

​F6: Kandidaten kan kommunisere vitenskapelig selvstendig arbeid, herunder eget arbeid, og beherske fagområdets terminologi, både muntlig og skriftlig.​​

Generell kompetanse

​​​​G1: Kandidaten kan analysere tall- og datamateriale også utenfor eget fagområde.

​G2: Kandidaten kan analysere og presentere komplekse problemstillinger på en logisk og strukturert måte.

​G3: Kandidaten kan arbeide selvstendig, og oppsøke og tilegne seg avansert kunnskap på egen hånd.​

Hva kan du bli?

​​​Matematikere og fysikere blir ansatt innenfor:

​Forskning og utvikling i industri, for eksempel energibransjem, fornybar energi, romteknologi, klima, bio- og energifysikk, modellering og simulering, maskinlæring og kunstig intelligens.

​Forskning, utvikling og undervisning i akademia, for eksempel teoretisk fysikk, analyse og utvikling av materialer, kosmologi, algebraisk geometri, matematisk analyse, medisinsk statistikk og økonometri.

​Forskning og utvikling i industri, for eksempel oljebransje, fornybar energi, romteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens.

​Andre jobber i næringslivet og kommune/stat som krever analytiske ferdigheter og matematikkforståelse og bruk av digitale verktøy. Analytiker, finans, forsikringsbransje, logistikk, programmering og medier.

​Undervisning på videregående skole og høyskole (med PPU).

Etter fullført grad, kan en søke på doktorgradssstudier (Ph.D.) ved de fleste universitetet i Norge og utlandet, i matematikk eller fysikk avhengig av valgt spesialisering.​​

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetsystem for utdanning.

Studieplan og emner

  • Valg av spesialisering

    • Spesialisering matematikk

      • Obligatoriske emner

        • MAT510: Mangfoldigheter

          Første år, semester 1

          Mangfoldigheter (MAT510)

          Studiepoeng: 10

        • STA510: Statistisk modellering og simulering

          Første år, semester 1

          Statistisk modellering og simulering (STA510)

          Studiepoeng: 10

        • MATMAS: Masteroppgave i matematikk

          Første år, semester 2

          Masteroppgave i matematikk (MATMAS)

          Studiepoeng: 60

      • Velg ett emne i 1. semester

        • MAT310: Matematisk analyse

          Første år, semester 1

          Matematisk analyse (MAT310)

          Studiepoeng: 10

        • STA500: Sannsynlighetsregning og statistikk 2

          Første år, semester 1

          Sannsynlighetsregning og statistikk 2 (STA500)

          Studiepoeng: 10

        • STA530: Statistisk læring

          Første år, semester 1

          Statistisk læring (STA530)

          Studiepoeng: 10

      • Valgemner ved UiS eller utveksling 2. semester

        • Velg 3 emner i 2. semester (vår)

          • MAT600: Matrisegrupper

            Første år, semester 2

            Matrisegrupper (MAT600)

            Studiepoeng: 10

          • MAT610: Matematisk analyse II

            Første år, semester 2

            Matematisk analyse II (MAT610)

            Studiepoeng: 10

          • MAT630: Algebraisk geometri

            Første år, semester 2

            Algebraisk geometri (MAT630)

            Studiepoeng: 10

          • STA600: Generaliserte lineære modeller

            Første år, semester 2

            Generaliserte lineære modeller (STA600)

            Studiepoeng: 10

        • Utveksling 2. semester (vår)

    • Spesialisering fysikk

      • Obligatoriske emner

        • FYS500: Analytisk mekanikk og feltteori

          Første år, semester 1

          Analytisk mekanikk og feltteori (FYS500)

          Studiepoeng: 10

        • FYS540: Faststoffysikk

          Første år, semester 1

          Faststoffysikk (FYS540)

          Studiepoeng: 10

        • FYSMAS: Masteroppgave i fysikk

          Første år, semester 2

          Masteroppgave i fysikk (FYSMAS)

          Studiepoeng: 60

      • Velg ett emne i 1. semester

      • Valgemner ved UiS eller utveksling 2. semester

        • Velg 3 emner i 2. semester (vår)

          • FYS600: Generell relativitetsteori og kosmologi

            Første år, semester 2

            Generell relativitetsteori og kosmologi (FYS600)

            Studiepoeng: 10

          • FYS610: Kvantefeltteori

            Første år, semester 2

            Kvantefeltteori (FYS610)

            Studiepoeng: 10

          • FYS620: X-ray and Neutron scattering

            Første år, semester 2

            X-ray and Neutron scattering (FYS620)

            Studiepoeng: 10

          • FYS630: Numerisk faststoffysikk

            Første år, semester 2

            Numerisk faststoffysikk (FYS630)

            Studiepoeng: 10

        • Utveksling 2. semester (vår)

Utveksling

Opplegg for utvekslingen

I 2. semester på masterprogrammet i matematikk og fysikk er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 2. semester. I utlandet må du velge emner som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Guro Vintertun Bleie

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Opptakskrav

Gjennomført og bestått bachelorgrad i matematikk og/eller fysikk, eller tilsvarende med minimum 120 studiepoeng i matematikk og fysikk.

Det er satt et nedre karaktergjennomsnitt for opptak på C.

Søknadsfrist: 15. april

Kontaktinformasjon

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf 51 83 17 00, e-post: post-tn@uis.no

Studiekoordinator: Guro Vintertun Bleie