Is - et lite ord med vid betydning

Med bakgrunnen i at forskning viser at ordforråd er viktig for leseforståelse og at flerspråklige elever leser dårligere enn norske elever, ønsket jeg å styrke ordforrådet til ni flerspråklige elever i 1.klasse. I dette undervisningsopplegget var målet å gi elevene førstehåndserfaring, for at de skulle få en dyp forståelse. Til dette brukte jeg småboka Iskald is (Simsalabim, 2003). Tittelen på boka inviterer til samtale om hva ”is” er, og passet godt til å jobbe med ordlæring. Vi jobbet først i hel gruppe, og så i små grupper med veiledet lesing. Målet var at elevene skulle få både fellesopplevelse og førstehåndserfaring med det lille ordet ”is”. De skulle også få erfaring med å bruke enkle læringsstrategier, og utbytte av medelevers førforståelse og å få utvidet forståelsen av ordet.

Hva vil det så si å "kunne" et ord?
Før jeg kunne iscenesette undervisningsopplegget måtte jeg vite noe om elevenes språklige og sosiale forutsetninger. Jeg måtte vite litt om hva som var vanskelig i det nye språket for de flerspråklige elevene. Jeg grublet også litt på hva som skal til for å kunne et ord? Jeg fant ut at for å ha full forståelse av et ord må en ha kjennskap til hvordan ordet uttales, skrives og bøyes. En må også vite hvordan ordet brukes i en setning og kjenne ordets betydninger i ulike kontekster, og å forstå ulike sammenhenger ordet kan brukes i. Jeg vektla derfor dette i undervisningsopplegget, gjennom å gi ulike innfallsvinkler til ordet is. Dette ordet var også et ord elevene tidlig i bokstavopplæringen klarte å lese.

Forståelse av ord
Elevene hadde jobbet med å trekke lydene sammen og lytte ut lydene i ordet is. De skulle nå få utvidet sin begrepsforståelse av ordet. Med bakgrunn i at læring ofte skjer i felleskap og samhandling med andre, valgte jeg å gi hele gruppa en fellesopplevelse i form av en naturfaglig økt.

Bilder
For å vekke interesse og førforståelse, og også utvide begrepsforståelsen startet jeg økta med å si: I dag skal vi få se at et lite ord med bare to lyder kan ha en vid betydning. Kanskje vi oppdager noe nytt som vi ikke visste fra før, når vi jobber med dette ordet. Jeg hadde med noen bilder av is. Disse studerte vi og snakket om hva vi så, og at det var forskjellig betydning av is.

Tankekart
Vi laget så et tankekart på tavla, der elevene kom med ulike assosiasjoner de fikk når de hørte ordet is. Etter hvert som de ulike tankene kom fram, ble de skrevet i tankekartet ved hjelp av ord og en enkel tegning. De flerspråklige elevene fikk her dra nytte av norske medelevers ordforråd, og kunne dermed få hjelp til å hente fram og utvide førforståelsen sin.

Det kom fram mange assosiasjoner. Noen assosierte også med aktiviteter ute i snøen og på isen, og noen også til temperatur og spiselighet. Dermed kom også assosiasjoner til ingredienser i hvordan vi kan lage is. Denne undervisningøkta foregikk da den første snøen falt, så det passet godt da en elev plutselig så ut vinduet og begynte å synge: «Det snør, det snør, tiddelibom..». Her fikk vi maks uttelling av ulike innfallsvinkler til ordet, og enda mer da vi i etterkant av økta kunne gå ut å lage snøballer. Vi tok snøballene med inn og så hvordan de smeltet inne i varmen. Selv om dette ble ledet av meg, var det hovedsaklig elevene som ga hverandre ideer til å hente frem førforståelse.

Film om is
Vi tok igjen utgangspunkt i tankekartet, og jeg ledet fokuset inn på hva som må til for at vi kunne lage is. Flere av elevene utbrøt spontant at det måtte være kaldt. Dette ble nøkkelordet for å se en film fra NRK Super, der barn lager fløteis (nedenfor er denne erstattet av annen film, da NRK-filmen ikke lenger er tilgjengelig). Etterpå samlet vi oss i ”samlingkroken” for å prøve ut og få vår egen erfaring med dette kalde fenomenet. Vi skrev først oppskriften på is på en liten tavle. Elevene tok så del i å lese opp ingrediensene, måle opp og blande sammen.

En elev var nysgjerrig på hva forkortelsen ”dl” betydde. En annen kunne dele erfaring med meieribesøk, der han forklarte for en flerspråklig elev at både melk og fløte er i melka fra kua, men at den skilles på meieriet. For at elevene skulle bli bevisst på at vi skulle utvide forståelsen, fikk de spørsmålet: Var det ord i denne oppskriften som vi ikke visste handlet om is? Flere elever rakk opp hendene: ”salt, konditorfarge, vaniljestang…” Var det ord her som noen aldri hadde hørt før? ”Konditorfarge og vaniljestang”. Elevene hadde erfaringsopplevelser med både vaniljestang ”som sorte prikker i isen”, og konditorfarge ”som maling på kakemenn”. De hadde derimot ikke lært ordene eller knyttet erfaringene til dem. Ved å lære ordene på denne måten kunne de nå få lære hvordan ordene brukes i ulike sammenhenger.

Lage is
Vi laget is etter samme oppskrift som i filmsnutten. Elevene fikk delta etter tur med å måle opp, røre og riste. Da fikk de erfare at reaksjonen mellom salt og isbiter frigir kulde. En elev utbrøt spontant: ”Au, det er så kaldt, jeg brenner meg!” Eleven assosierte smerten i huden med en lignende smerte han hadde kjent tidligere. Han brukte et kjent begrep for å beskrive en ny opplevelse. Vi snakket om hva denne smerten kom av, og hva smerten kom av hvis han skulle brenne seg. Elevene fikk erfare at melk og fløteblandingen frøs og ble stiv. I løpet av dette undervisningsopplegget ga jeg elevene en vid førstehåndserfaring med ordet is.

Utvidet tankekartet
I etterkant gikk vi tilbake til tankekartet og utvidet dette.  Elevene hadde da flere ord de ville tilføye. Alle var enige om at vaniljestang, konditorfarge, fløte og salt måtte med. Vi hadde jobbet med sammensatte ord tidligere i uka, og elevene kom nå på mange slike ord med is: isfjell, iskrem, isbil, softis, saftis, vannis, kuleis, ismaskin og istapp. Det var mange ivrige elever med gode forslag som kom fram her.

I ”frivillig” aktivitet helt på slutten av dagen, var det flere av elevene som fant et blankt ark og ivrig satte i gang med å skrive ned oppskrifta som stod på tavla i kroken. Aktiviteten med å utvide forståelsen for det lille ordet is hadde også ledet til spontan skriveglede.

Veiledet lesing
Neste dag jobbet vi videre med ordforrådet i smågrupper. Arbeidet ble først knyttet til ordet is, som elevene nå hadde fått mer kunnskap om. Som metode i det videre arbeidet valgte jeg å bruke veiledet lesing. Jeg hadde valgt en passende tekst for førsteklassingene med småboka Iskald is. Målet var å stimulere til metaspråklige samtaler. Jeg presenterte og leste teksten, og deretter diskuterte vi den. Vi evaluerte også elevenes lesing av teksten, helt i tråd med hva veiledet lesing er.

Elevene ble så delt inn i grupper og jobbet på stasjoner, der en stasjon var lærerstyrt. Jeg valgte her å ha fire av de flerspråklige elevene på samme gruppe for å kunne få gode observasjonsmuligheter i dette arbeidet. Jeg valgte å bruke systematisk deltakende observasjon for å kunne styre samtalen inn på det jeg ønsket å observere. Elevene jeg hadde spesiell fokus på i denne økta brukte hovedsakelig morsmålet hjemme, men hadde også et godt utviklet talespråk på norsk. 

Da boka ble presentert på lærerstasjonen ble en elev straks oppmerksom på at alle bokstavene i tittelen var skrevet med store bokstaver. Hun bladde inn til første oppslag og la merke til at det her var limt oppå ny tekst.  «Ja, det er det. Hvorfor tror du det?» «Fordi dere vil ha lesebokstaver», var elevens svar. Vi så på forsiden og leste tittelen sammen. En elev utbrøt: «Om de skal også lage is?». «Det får vi sikkert vite når vi leser boka», svarte jeg. Elevene viste stor interesse for innholdet i boka da de nå kunne knytte egne erfaringene til teksten.

Vi studerte forsiden på boka, og elevene fikk spørsmålet: Hva ser dere på dette bildet? Den ene eleven var svært ivrig oppe med hånden igjen: «De spiser hele tiden is». Jeg var imponert over at han hadde brukt ordet ”is” i en setning! Jeg svarte: Ja, de spiser is hele tiden. Alle sammen spiser is. Jeg kunne her også ha reflektert over setningsstrukturen sammen med elvene, men her hadde vi fokus på å utvide ordforrådet. Jeg valgte derfor å gjenta det han sa for å bekrefte utsagnet med tidsadverbialet til slutt. I dette tilfellet tror jeg at eleven sa «hele tiden» da han ikke fant ord for at alle sammen spiste is. Jeg utvidet derfor setningen med det jeg antok at han mente: Alle sammen spiser is, for å utvide hans ordforråd i samtalen. Han gjentok da bekreftende og smilende: «Ja, alle sammen spiser is».

Vi slo opp til andre side, og leste teksten sammen. Hvilken is lager de her? spurte jeg. En elev sa: Gutten store han lage appelsin jus. Han ble opptatt av ordet «heller» litt lenger ute i teksten, og sa: Hva betyr heller? Jeg svarte at: I denne boka betyr det å tømme ut noe. Hvis vi sier ordet i en annen setning kan det bety noe helt annet for eksempel: Jeg vil heller leke enn jobbe. Da høres ordet annerledes ut når vi sier det, men det har de samme bokstavene. Reaksjonen på dette var ganske beskrivelig: Åhh! Det var mye informasjon å ta til seg for en liten flerspråklig elev. 

Erfaringer
Det er nok dessverre slik at flere flerspråklige elever ofte faller av «lasset» i de metaspråklige samtalene, selv om vi har dem i små grupper. I dette undervisningsopplegget fikk jeg imidlertid god erfaring med hvordan jeg kan styrke elevenes ordforråd, begrepsforståelse og stimulere til språklig bevissthet. Jeg fikk gitt elevene førstehåndserfaring med ordet og begrepet ”is”. Elevene fikk også mulighet til å bruke medelevers kunnskap og erfaringer til å få en utvidet begrepsforståelse. Vi fikk jobbet grundig med et ord, som jeg tror er veldig viktig for at språket skal feste seg. Jeg tror også at de flerspråklige elevene hadde mest utbytte av sekvensen med å få førstehåndserfaring med ordet og begrepet. Her fikk de også lære navn på aktivitetene som følger med når vi lager is, og de fikk støtte i aktivitet og ikke minst smaksopplevelse.


Delt av Kjersti Myklatun Lofthus, student på Lesing 2