IKT i læring og undervisning

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

• Kjenne til sentrale trekk ved lovverk om personvern og opphavsrett i digitale medier
• Kjenne til læringsteoretiske perspektiver på bruk av IKT i undervisningen
• Kjenne til det gjeldende læreplanverkets beskrivelser av bruk av IKT på overordnet
  plan og i egne fag
  Ferdigheter:
• Kunne bruke kunnskap om personvern, opphavsrettigheter, kildekritikk og etikk i
  digitale medium i drøftinger av aktuelle problemstillinger for skole og klasserom
• Kunne vurdere nytteverdien av ulike typer digitale læringsressurser tilpasset ulike
  bruksmåter og kontekster i skolen
• Vere i stand til å kartlegge og drøfte bruk av teknologi i et læringsperspektiv på egen skole

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Teams osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
   eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
   diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
   bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Helleve, I., & Bjørkelo, B. (2016). Den digitale lærergenerasjonen: utfordringer og muligheter.
Gylden Norske Forlag.

Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen.
Medietilsynet, 2020: Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale
medievanser (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsksummary.pdf)

Medietilsynet, 2022: ‘Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet’. En undersøkelse
om unges erfaringer med hatefulle ytringer
(https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/2022-
rapport-hatefulle-ytringer.pdf).

NOU 2022: 11. (2022). Ditt Personvern – vårt felles ansvar.
https://www.regjeringen.no/contentassets/e4c60a6c51b147628b2c2e55db7e08e3/no/pdfs
/nou202220220011000dddpdfs.pdf

Nygard, A. O. (2019). Innfødde og immigrantar i den digitale skulekvardagen. I M. A. Igland,
A. Skaftun, A. & D. Husebø (red.), Ny hverdag, 239-254.

O'Reilly, T. (2009). What is web 2.0. " O'Reilly Media, Inc.".
Hentet fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer, Utdanningsdirektoratet, 2006

Østerud, S. (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet: den tredje vei.
Universitetsforlaget.

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

• Kjenne til sentrale trekk ved vurderingsteori
• Kjenne til noen verktøy og arbeidsmåter i digitale medier/på weben som handler om publisering, deltakelse og deling

Ferdigheter

• Kunne bruke vurderingsteori i drøftinger av digitale redskaper for vurdering
• Kunne ta i bruk ulike typer digitale verktøy i arbeidet med vurdering, både formativ og summativ
• Kunne drøfte ulike måter å bruke digitale verktøy i vurderingsarbeidet av elevene

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Teams osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
   eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
   diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
   bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere.

Lankshear, C., & Knobel, M. (2008). The «twoness» of learn 2.0: Challenges and prospects of
a would--be new learning paradigm. Learning 2.0: From Preschool to Beyond.

Medietilsynet, 2020: Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievanser (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsksummary.pdf)

Medietilsynet, 2022: ‘Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet’. En undersøkelse
om unges erfaringer med hatefulle ytringer
(https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/2022-
rapport-hatefulle-ytringer.pdf).

O'Reilly, T. (2009). What is web 2.0. " O'Reilly Media, Inc.".
Hentet fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Østerud, S. (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet: den tredje vei.
Universitetsforlaget.

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

• Kjenne til perspektiver på og krav til vurdering i skolens lov og planverk
• Kunne identifisere, analysere og finne løsninger på utfordringer knyttet til klasseledelse i teknologitette klasserom
• Kjenne til ulike IKT-verktøy til bruk i samarbeid, vurdering og omvendt undervisning
• Være kjent med sentrale begreper knyttet til bruk av IKT i læreplanen

Ferdigheter

• Kunne identifisere, analysere og finne løsninger på utfordringer knyttet til klasseledelse i teknologitette klasserom
• Kunne vurdere ulike IKT-verktøy til bruk i samarbeid, vurdering og omvendt undervisning
• Utvikle egen digital kompetanse for å kunne legge til rette for bruk av IKT i klasserommet knyttet til veiledning, tilpasset opplæring og omvendt undervisning

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Teams osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
   eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
   diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
   bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Almås, A.G. & Krumsvik, R. (2008). Teaching in Technology-Rich Classrooms: is there a gap
between teachers’ intentions and ICT practices? Research in Comparative and International
Education 2(3), 103-121.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Helleve, I., & Bjørkelo, B. (2016). Den digitale lærergenerasjonen: utfordringer og muligheter.
Gylden Norske Forlag.

Krumsvik, R (2014): Omvendt undervisning
(http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395727)

Krumsvik et al (2013): Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i
videregående opplæring (http://www.ks.no/PageFiles/41685/Sluttrapport_SMIL.pdf)

Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen.

Kapittel fra: Krumsvik, R., Ludvigsen, K. og Urke, H.B. (2011). Klasseleiing og IKT i
vidaregåande opplæring. Vitskapleg monografi. Bergen: UiB/DLC.

Læringsplakaten: http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-foropplaringa/Laringsplakaten/?read=1

Medietilsynet, 2020: Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale
medievanser (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsksummary.pdf)

Medietilsynet, 2022: ‘Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet’. En undersøkelse
om unges erfaringer med hatefulle ytringer
(https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/2022-
rapport-hatefulle-ytringer.pdf).

Nordahl, T. (2012) Klasseledelse. Gyldendal.

Nygard, A. O. (2019). Innfødde og immigrantar i den digitale skulekvardagen. I M. A. Igland,
A. Skaftun, A. & D. Husebø (red.), Ny hverdag, 239-254.

O'Reilly, T. (2009). What is web 2.0. " O'Reilly Media, Inc.".
Hentet fra: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Sams, Aaron (2012): Teaching for tomorrow: Flipped learning
(https://www.youtube.com/watch?v=4a7NbUIr_iQ)

Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer, Utdanningsdirektoratet, 2006

Østerud, S. (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet: den tredje vei.
Universitetsforlaget.

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.

Studiet er rettet mot pedagoger og andre som jobber med undervisning og opplæring.

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

• Kunne orientere seg i planer og aktuell forsking på IKT i undervisningen
• Være orientert i relevante forskningsdesign til bruk i skoleutvikling
• Kunne identifisere og avgrense relevante studie-case på egen skole

Ferdigheter

• Kunne planlegge et intervensjonsstudium, utviklings- eller kartleggingsarbeid i egen
  organisasjon
• Kunne bruke funn fra eget forskningsarbeid til skoleutvikling i egen organisasjon
• Kunne designe et avgrenset intervensjonsstudium, eller et utviklings- eller
  kartleggingsarbeid med relevans for skolens IKT-didaktiske arbeid

Studiet er en kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver og studentens egen utprøving i klasserom eller organisasjon.

Studiet er et nettbasert studium der undervisning, veiledning og oppgaveløsning foregår via internett. Dette innebærer at e-post, sosiale medier, verktøypakker som Google Docs, sanntidsverktøy for kommunikasjon som Teams osv, websider og diskusjonsgrupper er viktige hjelpemiddel innenfor rammene av læringsportalen Canvas.

Det kan bli arrangert frivillige nettbaserte samlinger gjennom semesteret. Disse samlingene organiseres som hjelpe- og støttesamlinger og introduserer ikke nytt fagstoff.

Alt faginnhold formidles via Canvas.

Datoer vil komme fortløpende for emnet som er aktivt gjennom kunngjøringer på Canvas.

Samlingene er frivillige og nettbasert.

Studiet har avsluttende skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Hjemmeeksamen er individuell og knyttes til ett eller flere emneområder i studiet. Omfang: 3000 ord, +/- 10%.

Alle hjelpemiddel er tillatt.

Studentene får èn karakter til slutt (A-F, jf eksamensforskriften §4-1 og § 4-3). Karakteren basert på a) karakteren til det praktiske prosjektarbeidet (under arbeidskrav) og b) den skriftlige hjemmeeksamen. Det praktiske prosjektarbeidet vektes til 40% og den skriftlige hjemmeeksamen til 60% av den samlede karakteren. Studenten må ha gjennomført a) det praktiske prosjektarbeidet underveis for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen.

Vilkår for å gå opp til eksamen

I dette studiet inngår følgende obligatoriske arbeidskrav:

1. Praktisk prosjektarbeid med skriftlig dokumentasjon. Omfang: 2000 ord i tillegg til
   eventuell tilleggsdokumentasjon (som f eks videoer). Oppgaven kan organiseres som gruppeoppgave. Prosjektarbeidet blir vurdert med bokstavkarakter A-F der F er ‘ikke bestått.’
2. I tillegg til arbeidskravet gis det mindre, praktiske øvings-, refleksjons- eller
   diskusjonsoppgaver knyttet til temaene underveis i studiet. Disse blir vurdert som
   bestått/ikke bestått.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav eller som ikke leverer innen fristen, må søke faglærer om å få en ny mulighet til å gjennomføre arbeidskravet.

Arbeidskravene blir knyttet tett opp til praksis slik at studenten vil kunne gjennomføre det meste av oppgavene med utgangspunkt i egen skole. Studenten vil få skriftlig tilbakemelding av faglærer på arbeidene.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Generelle datakunnskaper, erfaring med arbeid i skolen (pedagogisk, administrativt, skolebibliotek).

På dette feltet blir det forsket og publisert mye litteratur rettet både mot forsknings- og praksisfeltet. Det er derfor særlige grunner til å oppdatere pensumlisten underveis i studiet, som supplement til vedlagte pensumliste.

Andersson-Bakken, E., & Dalland, C. P. (2021). Metoder i klasseromsforskning.
Forskningsdesign, datainnsamling og analyse.

Almås, A.G. & Krumsvik, R. (2008). Teaching in Technology-Rich Classrooms: is there a gap
between teachers’ intentions and ICT practices? Research in Comparative and International
Education 2(3), 103-121.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P., & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet
i skolen. Fagbokforlaget.

Dobson, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (Eds.). (2009). Vurdering, prinsipper og praksis.
Gyldendal akademisk.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen [Digital competence in school]. Oslo:
Universitetsforlaget.

Helleve, I., & Bjørkelo, B. (2016). Den digitale lærergenerasjonen: utfordringer og muligheter.
Gylden Norske Forlag.

Hermansen, H., Lorentzen, M., Mausethagen, S., & Zlatanovic, T. (2014). Hva kjennetegner
forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av
norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Acta Didactica Norge-tidsskrift for
fagdidaktisk forsknings-og utviklingsarbeid i Norge, 12(1).

Maxwell, J. (2009). Designing a Qualitative Study

Eget valgt pensum på 100 – 200 sider i forbindelse med oppgaveskriving. Dette skal
godkjennes av faglærer.
Pensum vil i tillegg omfatte leksjoner, artikler og forelesninger lagt ut på Canvas.