Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Published Endret

Bilder av barn som sitter på en skjerm.
I Norge kan enhver teknologiutvikler hevde at deres produkt gjør grammatikklæring gøy, fremmer leselyst, eller revolusjonerer matematikklæringen, sier UiS-forsker.

Sommerferien er snart over, og det er ikke lenge til barna må vende tilbake til skolehverdagen. En hverdag som består mye av skjermbruk. Men hvem sjekker egentlig innholdet i læringsappene som blir brukt i skolen, og kvaliteten på disse?

Forsker Natalia Kucirkova ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er aktuell med en vitenskapelig meningsartikkel om dette temaet sammen med professor Sonia Livingstone fra England og Jenny Radesky fra USA.

– På skolen er det ikke nok at appene og de digitale ressursene som brukes er morsomme. De må også være pedagogisk effektive, men i Norge kan enhver teknologiutvikler hevde at deres produkt gjør grammatikklæring gøy, fremmer leselyst, eller revolusjonerer matematikklæringen, sier Kucirkova, som er professor i tidlig barndom og utvikling og forsker på barns bruk av medier og teknologier.

Uhensiktsmessig å snakke om skjermforbud

Professoren har fulgt med på debatten om den digitale skolen som har preget den offentlige debatten det siste året, der flere – både bekymrede foreldre, kulturpersonligheter og forskere – har snakket mot digitalisering i skolen, særlig mot bruken av skjerm i de første skoleårene.

Forskeren mener at det er uhensiktsmessig å snakke om forbud mot skjerm. Hun mener det er et viktigere tema som må løftes opp i implementeringen av den nye Digitaliseringsstrategien som Kunnskapsministeren har lansert. Og det handler blant annet om en grundigere forståelse av hvordan digitale læringsressurser virker inn på elevenes læring knyttet til ulikt faglig innhold og på forskjellige klassetrinn, allerede fra tidlig skolealder.

Natalia Kucirkova
UiS-professor Natalia Kucirkova. Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS

– Det gjelder også hvordan digitale ressurser stimulerer dybdelæring og elevmedvirkning, og kan oppfylle intensjonene med den reviderte læreplanen «Fagfornyelsen». Og ikke minst gjelder det konsekvensene av kunstig intelligens for undervisning og læring som kommer til å bli sentralt de kommende årene, sier hun.

Hvordan vurdere kvalitet på digital læring?

Forbud mot mobiltelefoner eller nettbrett eller kunstig intelligens, for den saks skyld, er da ikke veien å gå, ifølge henne. I stedet bør vi få en mer fremoverlent og nyansert politikkutforming og utvikling i skolens praksis der vi kan utnytte digitale og analoge ressurser, og samtidig ta aktivt grep om de utfordringer som gjelder ulike sider ved digitaliseringen, forklarer professoren.

– Jeg mener debatten om barns skjermtid i stedet bør dreie seg om hvordan vi kan oppnå samt vurdere kvaliteten på digital læring, sier Kucirkova.

Hun sier at selv om mange spør seg hvordan digitale læringsapper påvirker barns læring, bør man utvide fokuset fra kun å gjelde nettbrett i barneskolen til å gjelde utdanningsteknologi generelt. For hvor godt fungerer egentlig ulike apper, programmer og teknologiske løsninger for læring? Og hvilken effekt har de, egentlig?

– Det er det som jeg og flere forskere har forsket på i flere år. Det er flere faktorer som en må ta hensyn til, for eksempel om designet av en app er forankret i vitenskap, om utviklere av appen respekterer barnets digitale rettigheter når de tilpasser innholdet og ikke minst om appen støtter god pedagogikk. Forskere har utviklet flere evalueringsrubrikker og anbefalinger for utviklere som brukes internasjonalt. Vi burde vie mer oppmerksomhet til slik god forskningsbasert design av utdanningsteknologi i Norge, sier forskeren.

– Må bli mer opptatt av evidens i digitale læremidler

For i Norge finnes det nemlig ingen krav, forventninger eller system for å kunne ettergå at teknologien har den effekten på læringen den hevder.

I mange andre land er utdanningssektoren mer opptatt av at læringsprodukter og deres effekter er verifisert av uavhengig vitenskap. Vitenskapelig belegg i denne sammenheng kalles også «evidens».

Les også: Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

– Norske skoler, som bruker mest penger per elev i verden, kan kjøpe inn teknologier for læring uten å sjekke om det er noe hold i disse påstandene. Vi må bli mer opptatt av evidens i digitale læremidler, spesielt de som brukes av barn. Jeg mener vi da ville hatt også mindre forvirring rundt hva som er god bruk av skjerm i skolen, sier Kucirkova.

Må bruke penger på tjenester med ønsket effekt

Professoren mener norske politikere nå må komme på banen og inkludere evidens som et vurderingskriterium når offentlige midler skal brukes på utdanningsteknologi.

Altså at innkjøpere av teknologien etterspør og vurderer evidens når de ser på ulike løsninger. Det vil, ifølge henne, gi evidens større oppmerksomhet i skolen og hos produsentene av læringsteknologi.

– Økt evidensfokus vil bidra til at pengene det offentlige bruker på utdanningsteknologi går til produkter og tjenester som faktisk har ønskede effekter, sier hun.

Skjermbruk må tilpasses barns ulike behov

Kucirkova viser til at forskningsprosjektet Digitalisering i Grunnopplæringen (Grunn- Dig) påviste at vi mangler en nasjonal koordinering av forsknings- og utviklingsarbeid på dette feltet i Norge.

– Det er et tankekors at den forrige regjeringen valgte å legge ned det tidligere IKT-senteret i 2018 etter flere år som nasjonalt koordinerende enhet. Dermed mistet vi muligheten for en nasjonal koordinering, regulering og strategisk kompetanseutvikling, uavhengig av hvilke meninger man har om digitalisering i skolen, sier hun.

Australia, for eksempel har gått andre veien. Der har de opprettet et stort senter for fremragende forskning om «digital barndom», der man blant annet skal følge 3000 familier over flere år for å dokumentere den innflytelse digitale enheter og ressurser har på barns oppvekst. Nylig presenterte de også en egen studie om bruk av nasjonale retningslinjer om skjermbruk i ulike land.

– Deres anbefaling er at dette ikke må handle om tidsbruk, men at man må nyansere ulike sider ved skjermbruk og tilpasse ulike barns behov – også når det gjelder barn og unges fysiske og mentale helse. Det handler altså ikke om retningslinjer som skal gjelde for alle barn samlet sett, sier hun.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS

Referanse:

Kucirkova NI, Livingstone S and Radesky JS (2023) Faulty screen time measures hamper national policies: here is a way to address it. Front. Psychol. 14:1243396. doi: 10.3389/fpsyg.2023.1243396

UiS-ansatt som blir omtalt i artikkelen:

Professor i barnehagepedagogikk og tidlig utvikling
51834522
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Norske skoler kan kjøpe inn teknologier for læring uten å sjekke kvaliteten. Vi må bli mer opptatt av evidens i digitale læremidler, spesielt de som brukes av barn. Jeg mener vi da ville hatt også mindre forvirring rundt hva som er god bruk av skjerm i skolen.

Natalia Kucirkova

Les flere nyhetsartikler om Læringsmiljøsenteret:

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– En merkedag for SFO-ene over hele landet

Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning

Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...