Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk med kvalitet i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Barn og voksne i barnehage leker med greiner.
– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» på kvaliteten på barnehagene, mener forsker Cecilie Evertsen. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnesen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Barns erfaringer hjemme og i barnehagen betyr mye for hjernens utvikling og deres videre fysiske og psykiske helse. Kvaliteten på barnehagen virker derfor direkte inn på barns trivsel og utvikling.

I Norge er kvaliteten på barnehager jevnt over god, men det finnes variasjoner dem mellom.

Portrettfoto av Cecilie Evertsen.
Cecilie Evertsen berømmer hvordan kommunen har jobbet med å få dette ut i alle barnehager og i hele støttesystemet. Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Funnene var overveldende positive. Både barnehagene og støttesystemet fortalte at de opplever tettere samarbeid.

Cecilie Evertsen , stipendiat ved Læringsmiljøsenteret

I en kommune på Sør-Vestlandet har de jobbet systematisk med å heve kvaliteten på alle barnehagene i kommunen, uavhengig av hvor på skalaen barnehagen var i utgangspunktet.

Målet er å gi barnehagene en felles kompetanseutvikling og utvikle deres samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Nå har forskere ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger gjort en studie på metoden kommunen har brukt.

– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» på kvaliteten på barnehagene, sier forsker Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret.

Observerer samhandling med barn

I kommunen har de blant annet brukt det som kalles Classroom Assessment Scoring System (CLASS) i arbeidet med kompetanse- og profesjonell utvikling.

CLASS er et observasjonsverktøy som i denne sammenhengen brukes med mål om å forbedre hvordan voksne samhandler med barn slik at barna opplever trygghet, livsmestring og støtte til utvikling og læring.

24 ansatte i barnehager og støttetjenester ble sertifiserte som CLASS-observatører, og det var disse som gjorde observasjonene i barnehagene.

– Kvaliteten måles gjennom observasjon i barnehagen av emosjonell støtte, organisering av avdelingen og tilrettelegging for kognitiv utvikling og læring, sier Evertsen.

Det unike her er at en har fokus på hvilke muligheter den ansatte gir barna for utvikling innenfor emosjonell og kognitiv utvikling. Det er altså ikke barna som observeres, men de ansatte.

Evertsen forteller at det var 29 deltakere i studien fra barnehager og hele støttesystemet rundt. Støttesystemet inkluderer pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Senter for flerspråklige barn og unge (FBU), styrket barnehage-team og ledelsen i kommunen.

Forskerne spurte alle deltakerne i studien om hvordan de opplevde å bruke verktøyet CLASS som struktur for profesjonell utvikling i sin hverdag.

  • Observasjonsverktøy for systematisk kvalitetsarbeid i barnehage og skole
  • Barnehager og skoler få innsikt i hvordan de samhandler med barn
  • Kvalitet måles gjennom observasjon av:
  1. emosjonell støtte
  2. organisering av avdelingen
  3. tilrettelegging for kognitiv utvikling og læring
  • Observasjonene kan brukes til å bevare og forbedre kvaliteten i barnehagen eller skolen
  • Ansatte får konkret og tydelig tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan forbedres

Over tid er det mange som har fått så gode tilbakemeldinger på jobben sin og funnet ut akkurat hvor de kunne sette inn støtet at det har blitt en positiv opplevelse.

Olene Molde , pedagogisk leder i Austsiå barnehagene i Sandnes kommune

Tettere samarbeid i hele kommunen

Forskerne gjennomførte ulike typer intervjuer som fokusgruppeintervjuer, gruppeintervjuer og dybdeintervjuer etter at kommunen og barnehagene hadde arbeidet med CLASS en stund. Funnene overrasket dem fordi det var så tydelig at alle deltakerne reflekterte i samme retning.

– Funnene var overveldende positive. Både barnehagene og støttesystemet fortalte at de opplever tettere samarbeid, mer effektiv veiledning og at hele kommunen har et felles fagspråk, sier Evertsen.

Videre fortalte de ansatte i barnehagene om høyere yrkesstolthet og at støttetjenestene kommer tettere på barnehagen.

De ansatte i barnehagen beskrev også hvordan samarbeidet med barnas foreldre har blitt bedre og hvordan de opplever seg selv som mer «påkoblet» i jobben.

De ansatte opplever dessuten at barna har blitt tryggere på flere voksne i barnehagen.

– Vi hadde forventet at CLASS skulle bidra til heving av kvaliteten, men ikke at det skulle være så samstemt mellom barnehager og støttesystem eller at det skulle være så mange positive effekter, sier Evertsen.

Pedagogisk leder kjenner seg igjen i funnene

I Sandnes kommune har de over lengre tid brukt CLASS i kvalitetsarbeidet i alle barnehagene gjennom satsingen «Den utviklingsstøttende barnehage». Olene Molde jobber som tilrettelegger i satsingen og som pedagogisk leder i Austsiå barnehagene. Hun kjenner seg godt igjen funnene i Evertsens studie.

– Jeg ser mye av dette både som tilrettelegger i kommunen og som pedagogisk leder. Ansatte stiller åpnere spørsmål, bruker språket mer aktivt sammen med barn og er mer på. De har fokuset, sier hun.

Kvalitetsarbeidet, og da blant annet arbeidet med CLASS, har hevet standarden på barnehagene i kommunen, mener hun. Blant annet fordi alle i kommunen er involvert og inkludert.

– Det er mer samhold i kommunen og mellom offentlige og private barnehager. Skillet er ikke lenger så stort i og med at dette er felles for alle. Vi bruker også samme ord og begreper i hele kommunen, så når støttetjenester kommer inn, trenger vi for eksempel ikke bruke så mye tid på å forklare hverandre hva vi mener eller hva som er utfordringen, forteller Molde.

Arbeidet er i utvikling hele tiden

Arbeidet med CLASS har utviklet seg over tid, og i Sandnes kommune tok de i bruk verktøyet første gang i 2016.

Det blir på mange måter slik at kunnskapen vi allerede har, er satt i system og videreutviklet.

Olene Molde

– I begynnelsen rettet vi oppmerksomheten spesifikt på de ulike dimensjonene i CLASS. En av dem er for eksempel positivt klima, og da kunne vi ha det på agendaen i en måned eller to, forteller Molde.

De ansatte i barnehagen kunne da reflektere mye over hvordan de arbeidet innenfor de spesifikke områdene.

– Vi kunne stille oss selv spørsmål som «Hva betyr dette for meg og barna?», «Hva er mitt ansvar her?» eller «Hvordan kan jeg bidra til mer positivt klima?». Det har ført til at vi i dag snakker på en annen måte og har fått det mer inn i ryggmargen, forteller hun.

– Det blir på mange måter slik at kunnskapen vi allerede har, er satt i system og videreutviklet.

God kultur for tilbakemelding

I begynnelsen var det noen som tenkte på dette med observasjon som ubekvemt.

– Og det er jo rart å bli observert på jobb, slår Molde fast.

– Men over tid er det mange som har fått så gode tilbakemeldinger på jobben sin og funnet ut akkurat hvor de kunne sette inn støtet at det har blitt en positiv opplevelse.

Molde forteller at de gjennom arbeidet med CLASS også har fått bekreftelse på at de allerede er gode på mange områder, samtidig som de er blitt mer bevisste på hvilke områder som kan jobbes med.

– Vi har fått en bedre kultur for tilbakemelding i kommunen. Det er lov å si både hva som er bra og hvor det er rom for andre måter å gjøre ting på, sier Molde.

Mener implementering kan ha mye å si

– Hvordan kommunen har jobbet med å få dette ut i alle barnehager og i hele støttesystemet, har nok vært viktig her. I en videre studie skal vi undersøke hvordan ledelsen i kommunen har jobbet for å få dette til. Det ser vi frem til, sier Evertsen.

Hovedfunnene i studien kan oppsummeres med at hele kommunen fikk en felles profesjonell plattform, som blant annet bidro til:

  • Felles fagspråk i kommunen
  • Økt kollektiv og individuell kunnskap
  • Mer kollektiv og individuell refleksjon
  1. Profesjonalisering:
  • Høyere yrkesstolthet
  • Høyere motivasjon og engasjement
  • Større helhet og intensjonell praksis

2. Kvalitet i praksis:

  • Høyere støtte til kognitiv utvikling
  • Bedre samarbeid mellom ansatte
  • Bedre samarbeid mellom barnehage og hjem

3. Resultater for barn og foreldre:

  • Mer refleksjon og undring blant barna
  • Barna fikk bedre kontakt med flere ansatte i barnehagen
  • Bedre samarbeid mellom barnehage og foresatte

Referanse:

Cecilie Evertsen mfl.: Scoring System as a structure for professional community and developmentEuropean Early Childhood Education Research Journal, 2022. Doi.org/10.1080/1350293X.2022.2031245

Tekst: Ina Midttveit

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret som er omtalt i artikkelen

Universitetslektor i pedagogisk psykologi
51832828
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...