Arrangerer nasjonal konferanse om helsetjenesteforskning

– Hovedmålet med konferansen er å samle alle som bidrar til videreutvikling av norsk helsevesen gjennom forskning på hvordan vi organiserer og leverer helsetjenestene. Dette er en viktig møteplass for alle med interesse for norsk helsetjenesteforskning. Konferansen arrangeres årlig og byr på kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, nettverksbygging og inspirasjon, sier Eldar Søreide, som er dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS.

Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning bestemte i fjor at konferansen i år avholdes i Stavanger. Professor Marianne Storm er nestleder i fagrådet for helsetjenesteforskning. Hun er til daglig ansatt ved Avdeling for folkehelse ved Det helsevitenskapelige fakultet.

– Hennes rolle gjorde det naturlig for fakultetet å støtte at UiS ble medarrangør, samtidig som arrangementet passer godt inn i våre strategiske planer om å videreutvikle helsetjenesteforskningsfeltet, fortsetter Søreide.

Mer informasjon om konferansen, program og påmelding finnes på konferansens nettside.

Ny nasjonal helse- og samhandlingsplan

I år har det kommet mange og viktige nasjonale utredninger knyttet til alle utfordringene i norsk helsevesen. Blant dem er Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling». Før jul kommer også den nye «Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027», hvor Helse- og omsorgsdepartementet vil legge tydelige føringer for videreutviklingen av norsk helsevesen.

– Jeg mener navnet på planen gjør det tydelig at samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten vil bli enda mer vektlagt. For å sikre en god utvikling av norsk helsevesen mener vi mer kunnskap og dermed mer helsetjenesteforskning må til, påpeker dekanen.

Med dette mener han forskning på hvordan vi samlet sett organiserer og leverer helsetjenestene. Dette blir ifølge Søreide veldig tydelig i den pågående debatten rundt utdanning og rekruttering av helsepersonell til kommuner og sykehus, samt hvordan en skal sikre at helsepersonell trives og blir i jobben sin.

Hvorfor vil du oppfordre flere til å melde seg på konferansen før påmeldingsfristen?

– Her vil både enkeltforskere og forskningsgrupper legge frem sine spennende resultater og planer. Konferansen er en svært viktig nettverksarena for de som driver med forskning, men også for de om har leder- og driftsansvar ute i kommunene og på norske sykehus. For å sikre en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden må man ikke bare ha søkelys på dagens drift, men også på den nødvendige videreutvikling av helsetjenesten. Vi er derfor veldig glade for at sentrale personer fra både Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og kommune-Norge kommer og tar debatten om rollen til helsetjenesteforskningen fremover. Helsetjenesteforskningskonferansen er derfor nyttig for alle, uavhengig av rolle i de mange norske utdannings- og forskningsinstitusjoner, kommuner og sykehus, svarer Søreide.

Ønsker bred belysning av implikasjoner av den nye helse- og samhandlingsplanen

Professor Marianne Storm skal sammen med rektor Klaus Mohn holde konferansens åpningstale. Hun har sammen med konferansekomiteen forsøkt å oppnå innledere med størst mulig nedslagsfelt og bredde opp mot tematikken i delen som kommer etter hennes innlegg: «Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – implikasjoner for helsetjenesteforskningen?». Følgende personer er innledere i sekvensen:

• Marianne van der Wel, Seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet
• Inger Cathrine Bryne, Administrerende direktør, Helse Vest
• Per Kristian Vareide, Kommunedirektør, Stavanger kommune
• Magne Nicolaisen, avd. direktør helse og omsorg, Tromsø kommune

– Innleggene deres etterfølges av en paneldebatt ledet av Geir Sverre Braut, professor og seniorrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus og professor Johan Håkon Bjørngaard, senterleder ved RegForsk ved NTNU, sier Storm.

Hvilke konkrete resultater eller anbefalinger håper dere at konferansen vil produsere for å styrke norsk helsetjenesteforskning?

– Nasjonalt nettverk i helsetjenesteforskning har nylig utarbeidet et strategidokument for 2023 – 2027 hvor det pekes på et behov for å styrke helsetjenesteforskningen innenfor følgende områder: 1) Nye måter å levere tjenester på, 2) praksisvariasjon, uønsket variasjon og sosial ulikhet i helse, 3) prioritering og begrensende valg, 4) digitalisering, teknologisk utvikling og e-helse og 5) arbeidsforhold, utdanning og kompetansebehov, svarer Storm.

Bred sammensetning på konferansens andre dag

Professoren fremhever at det også er mye spennende på programmet fredag 3. november. Blant annet kan du få med deg konferansens hovedforedrag, samt presentasjoner av aktuell helsetjenesteforskning og innlegg fra Forskningsrådet.

Hovedforedraget «Now it’s personal, and maybe digital - healthcare as it could be” holdes av Glyn Elwyn. Han er professor ved Dartmouth Institute of Health Policy & Clinical Practice. Professoren er en ledende forsker innen pasientdeltakelse, beslutningsstøtte og delt beslutningstaking i helsevesenet.

I professor Anne Marie Lunde Husebø sin presentasjon «Effekter av digital hjemmeoppfølging» diskuteres funn fra en kunnskapsoppsummering om betydningen av digital hjemmeoppfølging for pasienter operert for kolorektal kreft. Funnene viser en tydelig effekt på psykologisk velvære, og positiv endret helseatferd som økt fysisk aktivitet og bedret inntak av næringsrik kost.

– Det som er mindre klart er hvorvidt digital hjemmeoppfølging gir bedre livskvalitet. Utfordringen er hvordan vi kan forstå funnene og bruke dem i utvikling av digitale helsetjenester til denne kreftpopulasjonen, sier Husebø, som er ansatt ved Avdeling for folkehelse ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Kjersti Tjensvoll er sjefsingeniør/forsker ved Avdeling for blod- og kreftsykdommer ved Stavanger Universitetssykehus, og skal presentere EU-prosjektet REBECCA. Der er det kliniske målet å forbedre livskvaliteten til brystkreftpasienter som rammes av senbivirkninger etter kreftbehandlingen.

– Vi vil gjennom bruk av digitale enheter som en smartklokke, REBECCAs mobil-app og REBECCAs PC plug-in samle inn "real-world"-data knyttet til pasientens funksjonelle og emosjonelle fungering. Forskningsprosjektet er veldig aktuelt med tanke på fremtidens helsevesen, som vi forventer at i større grad vil ta i bruk digitale enheter, sier Tjensvoll.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen