Spekter Digital er lansert i to versjoner

Forskrift til Opplæringslova regulerer bruk av ikke-anonyme undersøkelser. Spekter finnes i to digitale versjoner som tilfredsstiller dette: En versjon til bruk i det forebyggende arbeidet, og en versjon som kan brukes på visse vilkår ved konkret mistanke om at noen elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Bare åtte prosent av elevene opplever at skolen får vite om mobbingen, og faktisk gjør noe med det på en måte som virker. Det er urovekkende

– En av de store kritiske tersklene for å få til en god løsning på mobbing i skolen, er at skolen klarer å skaffe kunnskap og oversikt over det som skjer i og utenfor klasserommet, sier Johannes Finne, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret.

Nesten 50 000 elever blir mobbet, viser tall fra Elevundersøkelsen. Det er flest elever som opplever å bli mobbet av elever i klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen skjer i skolegården og i klasserommet. 36 prosent av elevene forteller at ingen voksne på skolen visste om mobbingen, og 15 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

– Bare åtte prosent av elevene opplever at skolen får vite om mobbingen, og faktisk gjør noe med det på en måte som virker. Det er urovekkende, sier Finne.

Han sier at det derfor er så viktig for skoler å forstå hva som skjer i klasserommet og i skolegården, selv om det i mange tilfeller kan være vanskelig.

Følge med eller undersøke?

Det er her verktøy som Spekter kan bidra. Nå som det er to versjoner av undersøkelsen, kan det være enklere for skoler å gjennomføre og følge opp. Ifølge den nye forskriften kan ikke-anonyme undersøkelser brukes på to måter:

1. Til å følge med på læringsmiljøet: Det betyr at skolen systematisk kan følge med på læringsmiljøet i en gruppe og hvordan elevene har det. Elevene kan svare på spørsmål om hvordan de selv har det, for eksempel kan de fortelle at de blir mobbet.
2. Til å undersøke ved konkret mistanke: Dersom skolen har mistanke om at enkelte elever ikke har det trygt og godt, og ikke klarer å innhente informasjonen på noen annen måte, kan ikke-anonyme undersøkelser brukes. Da kan elevene oppgi navn med tanke på negative hendelser og relasjoner som mobbing

De to versjonene av Spekter Digital kan brukes til disse to formålene.

– Denne presiseringen i forskriften, og nå i Spekter-undersøkelsene, er nyttig. Før man spør om negative hendelser, må skolen gjøre en faglig vurdering av hva de har gjort for å forstå samspillet i en klasse. Det er for eksempel forståelig at det å spørre om negative forhold i klassen kan virke problematisk hvis man ikke opplever at det er en grunn til å spørre om det, sier Finne.

• Les mer: Spekter

Kan øke sjansen for gode resultater

Han mener den forebyggende versjonen fungerer godt for å følge systematisk med uten at det virker inngripende overfor enkeltelever. Dersom skolen mener det er grunn til å undersøke nærmere, har man altså et godt verktøy i den mer omfattende versjonen av undersøkelsen.

– Vi vet godt fra ulike mobbesaker at behov for å undersøke grundig og spesifikk informasjon er nødvendig for å få nok kunnskap – og dermed sette i gang de riktige tiltakene.

Finne forteller at skoler som arbeider systematisk med mobbing og læringsmiljø, og får til gode løsninger, ikke bruker mer tid og ressurser enn andre skoler.

– Mange tenker kanskje at det å bruke systematiske verktøy er ressurskrevende, men slik er det nødvendigvis ikke. Dersom skolen bruker systematiske og gode verktøy for å forstå elevenes samspill, øker sjansen for gode løsninger, sier han.

Fanger opp mer enn mobbing i et klassemiljø

Skolen kan få kunnskap om ensomhet, vennskap, uro, inkludering og positive bidragsytere i klassen, altså mange ting som er viktig i et klassemiljø.

Spekter Digital er ikke et verktøy som bare fanger opp mobbing, men fanger opp mange sider knyttet til å ha det trygt og godt på skolen.

– Skolen kan få kunnskap om ensomhet, vennskap, uro, inkludering og positive bidragsytere i klassen, altså mange ting som er viktig i et klassemiljø, sier Guttorm Helgøy. Han er universitetslærer ved Læringsmiljøsenteret og samarbeider tett med mange skoler.

– Spørsmålene i Spekter-undersøkelsene er spørsmål man som voksen uansett burde snakke med elevene om, sier han og presiserer at undersøkelsen ikke er en erstatning for å snakke sammen med elevene om hvordan de har det.

Hold det du lover

Den virkelige jobben ligger i hvordan skolen håndterer informasjonen og følger opp både før og i etterkant.

– Hva sier skolen til elever og foreldre i forkant? Hvem får vite hva som kommer frem i undersøkelsen, og hva får vedkommende vite? Tydelige presiseringer gjør det mer forutsigbart, og elevene vet hva de kan forvente i etterkant, sier Helgøy.

Dersom det er uklarheter i hvem informasjonen går til eller hva som skjer, kan det føre til usikkerhet.

– Da kan det bli bruduljer i etterkant, og elevene kan føle seg «outet».

Grundig og systematisk etterarbeid er helt nødvendig for god gjennomføring av undersøkelsen.

– Alle barn vet om det er trygt og godt å være på skolen, og alle barn vet noe om miljøet som de voksne ikke vet. Men noen ganger kan det være vanskelig for barn å fortelle. Derfor er det utrolig viktig at skolen følger opp dersom det kommer frem noe som bør undersøkes nærmere.

Følg personvernlovgivningen

Det er Frontkom EDU som lisensierer Spekter Digital på vegne av Læringsmiljøsenteret.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på revideringen av Spekter-undersøkelsen, og mulighetene i at det er digitalt. Blant annet har vi fått mulighet til å importere direkte fra FEIDE. Det har løst mange problemer, og mange opplever det nesten som magi, sier Henrik Gulland i Frontkom EDU.

• Gå til Spekter Digital

At undersøkelsene er digital gjør det også enklere å følge personvernlovgivningen (GDPR). Informasjonen går ikke til andre enn dem som skal ha den, og slettes automatisk etter gitt tid.

– Det er kjempeviktig at informasjonen ikke kommer på avveie. At man kan få opp relasjonskartene automatisk i stedet for å tegne dem selv, er selvsagt også et pluss, sier Gulland.

Tekst: Ina Midttveit