Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn var invitert med som «forskningsassistenter».

Publisert Sist oppdatert

Barn i femårsalder med nettbrett. Forsker Dieuer ten Braak er innfelt i bildet.
– Det er viktig at vi involverer barna og lytter til hva de har å si – også i forskning. Barn har klare meninger, og det er ikke alltid de samsvarer med hva de voksne sier, forteller Dieuwer ten Braak (innfelt). Illustrasjonsfoto: Getty Images.

På Vitenfabrikken er det full fart når femåringer fra flere barnehager i Sandnes er på besøk. Oppover etasjene høres barnelatter og raske føtter som løper mellom aktivitetene.

– Se her! sier en barnestemme, og en voksen kommer bort og nikker anerkjennende. Ja, det er en planet kan den voksne bekrefte.

– Skal vi finne ut hvilken det er?

Selv om Vitenfabrikken er en fantastisk plass for både barn og voksne, er det en grunn til at barnehagene er på besøk akkurat denne dagen. Barnehagene er, sammen med de eldste barna, invitert til å hjelpe forskere med å utvikle et verktøy til bruk i barnehageforskning.

Barnas stemme er viktig i forskning

– Det er viktig at vi involverer barna og lytter til hva de har å si – også i forskning. Barn har klare meninger, og det er ikke alltid de samsvarer med hva de voksne sier, forteller Dieuwer ten Braak.

Hun er forsker ved Læringsmiljøsenteret og har ansvar for å utvikle et eget kartleggingsverktøy som skal brukes i forskningsprosjektet SELMA.

I SELMA ønsker forskerne å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barnehagen. Prosjektet har fem kjerneområder, som alle er hentet fra Rammeplan for barnehagen: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse. Den pedagogiske praksisen utvikles i et samarbeid mellom barnehager og forskere, og skal senere vurderes i en stor utprøvingsstudie.

Denne høsten har prosjektgruppen utviklet og testet kartleggingsverktøyet som skal brukes i forskningen. Der er det de eldste barna i barnehagen som er målgruppen, og derfor er også de invitert til å prøve ut og dermed gi tilbakemelding på de nettbrettbaserte kartleggingsverktøyene.

– Barna som har vært med og teste verktøyet har syns det var kjempekjekt, sier Ten Braak videre.

En spennende dag for femåringene

– Heisann, lille venn! Så kjekt å se et så nydelig ansikt. Kan du tenke deg å være med meg og hjelpe Raffi Giraffi?

Stemmen tilhører Svanaug Lunde. Hun er førstelektor ved Læringsmiljøsenteret og en av forskerne i SELMA. Akkurat nå har hun kommet for å hente en av «forskningsassistentene» sine for å gå gjennom kartleggingsverktøyet.

Femåringen ser litt sjenert i bakken, men smilet til førstelektoren er så avvæpnende at hun tar hånden og blir med.

– NÅ skal jeg vise deg noe kjekt, sier Lunde i det de forsvinner opp trappen.

Foto av Therese Haga.
- Gjennom SELMA-materiellet ble vi mer bevisste på hva vi gjorde og hvordan vi snakket med barna om livsmestring, sier Therese Haga i Lundegård barnehage. Foto: Ina Midttveit

Tilbake sitter resten av avdelingen fra Lundegård barnehage.

– Vi har hatt en kjempefin dag her med alle barna, sier Therese Haga, pedagogisk leder i barnehagen. Hun er på plass sammen med hele barnegruppen sin.

De startet dagen med å ta bussen til Sandnes sentrum. Alle som har tatt buss med en femåring kan tenke seg gleden og spenningen som startet allerede da.

– Akkurat nå har vi roet oss litt og har funnet et tegnebord. Da er vi klare når det er vår tur til å gå gjennom kartleggingsverktøyet, sier hun.

Spennende forskning på barnehagens premisser

Haga synes det er spennende å få ta del i et forskningsprosjekt sammen med barna. Hun forteller at kjernetemaene i SELMA allerede er viktige i barnehagehverdagen, og er glad for at de nå blir forsket på slik at barnehagen kan bli enda bedre.

Tidligere i år var hun også med og prøvde ut noen aktiviteter til tema for «Livsglede» i SELMA.

– Det passet perfekt for oss. Barnehagen vår er en livsgledebarnehage i «Livsglede for eldre» og vi fikk vist hvordan vi baker og tar med oss livsglede til de eldre på sykehjemmet. Samtidig ble vi gjennom SELMA-materiellet bevisst på hva vi gjorde og hvordan vi snakket med barna om temaet, forteller hun.

Raffi Giraffi trenger hjelp

Verktøyet barnehagene nå er invitert til Vitenfabrikken for å teste ut, er laget for nettbrett og måten forskerne kommuniserer med barna på, er gjennom giraffen Raffi Giraffi.

– Barna som har vært med får vite at Raffi Giraffi trenger hjelp til å svare på noen spørsmål. Spørsmålene handler blant annet om hvordan barna trives i barnehagen, om gjenkjennelse av følelser, reaksjoner i sosiale situasjoner og hvordan barna ser på utfordringer i hverdagen, sier Ten Braak.

Alle kjernetemaene i SELMA har sine spørsmål, og det finnes ikke noen rette eller gale svar.

– Vi er nysgjerrige på hva barna tenker, føler og hvordan de har det sosialt i barnehagen. Gjennom Raffi Giraffi kan vi få en pekepinn, sier forskeren.

Få verktøy i verden som egner seg

Ten Braak sier det er utviklet få verktøy hvor barn selv kan svare på spørsmål. Det finnes noen som er utviklet i England og USA, men disse har vi måtte tilpasse slik at de fungerer også for Norske barnehagebarn.

– Norske barnehager er helt unike i både målsetting og oppbygging, så vi trenger et verktøy som er tilpasset vår barnehagehverdag.

I denne runden har rundt 400 barn vært med og teste verktøyet. Videre må forskerne finne ut: har vi klart å lage spørsmål som barna forstår og kan relatere seg til?

– Det er viktig at vi får kalibrert oss og stiller de rette spørsmålene på en ordentlig måte, ellers er det vanskelig å kunne bruke svarene i forskning, slår Ten Braak fast.

Nå er forskerne tilbake på kontorene sine for å justere på det de ser ikke har fungert helt etter planen. I neste datainnsamling tar de kun med det som har fungert bra.

– Nå er vi i gang med å rekruttere barnehager til selve forskningsprosjektet hvor vi faktisk skal bruke dette verktøyet. Det gleder vi oss enormt til, spesielt siden vi nå har fått prøve det ut skikkelig med så mange flotte barn, sier Ten Braak.

Tekst: Ina Midttveit

Flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...