Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er lansert i to versjoner, som kan brukes i ulike situasjoner.
Fra 1. august 2022 trådte ny forskrift til Opplæringslova i kraft. Der ble det gjort tydelige presiseringer i bruk av ikke-anonyme undersøkelser. Spekter har i denne forbindelse gått gjennom revidering, og to nye digitale undersøkelser er lansert: En versjon til bruk i det forebyggende arbeidet, og en versjon som kan brukes på visse vilkår ved konkret mistanke om at noen elever ikke har det trygt og godt på skolen.
Bare åtte prosent av elevene opplever at skolen får vite om mobbingen, og faktisk gjør noe med det på en måte som virker. Det er urovekkende
– En av de store kritiske tersklene for å få til en god løsning på mobbing i skolen, er at skolen klarer å skaffe kunnskap og oversikt over det som skjer i og utenfor klasserommet, sier Johannes Finne, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret.
Nesten 50 000 elever blir mobbet, viser tall fra Elevundersøkelsen. Det er flest elever som opplever å bli mobbet av elever i klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen skjer i skolegården og i klasserommet. 36 prosent av elevene forteller at ingen voksne på skolen visste om mobbingen, og 15 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.
– Bare åtte prosent av elevene opplever at skolen får vite om mobbingen, og faktisk gjør noe med det på en måte som virker. Det er urovekkende, sier Finne.
Han sier at det derfor er så viktig for skoler å forstå hva som skjer i klasserommet og i skolegården, selv om det i mange tilfeller kan være vanskelig.
Følge med eller undersøke?
Det er her verktøy som Spekter kan bidra. Nå som det er to versjoner av undersøkelsen, kan det være enklere for skoler å gjennomføre og følge opp. Ifølge den nye forskriften kan ikke-anonyme undersøkelser brukes på to måter:
- Til å følge med på læringsmiljøet: Det betyr at skolen systematisk kan følge med på læringsmiljøet i en gruppe og hvordan elevene har det. Elevene kan svare på spørsmål om hvordan de selv har det, for eksempel kan de fortelle at de blir mobbet.
- Til å undersøke ved konkret mistanke: Dersom skolen har mistanke om at enkelte elever ikke har det trygt og godt, og ikke klarer å innhente informasjonen på noen annen måte, kan ikke-anonyme undersøkelser brukes. Da kan elevene oppgi navn med tanke på negative hendelser og relasjoner som mobbing
De to versjonene av Spekter Digital kan brukes til disse to formålene.
– Denne presiseringen i forskriften, og nå i Spekter-undersøkelsene, er nyttig. Før man spør om negative hendelser, må skolen gjøre en faglig vurdering av hva de har gjort for å forstå samspillet i en klasse. Det er for eksempel forståelig at det å spørre om negative forhold i klassen kan virke problematisk hvis man ikke opplever at det er en grunn til å spørre om det, sier Finne.
- Les mer: Spekter
Kan øke sjansen for gode resultater
Han mener den forebyggende versjonen fungerer godt for å følge systematisk med uten at det virker inngripende overfor enkeltelever. Dersom skolen mener det er grunn til å undersøke nærmere, har man altså et godt verktøy i den mer omfattende versjonen av undersøkelsen.
– Vi vet godt fra ulike mobbesaker at behov for å undersøke grundig og spesifikk informasjon er nødvendig for å få nok kunnskap – og dermed sette i gang de riktige tiltakene.
Finne forteller at skoler som arbeider systematisk med mobbing og læringsmiljø, og får til gode løsninger, ikke bruker mer tid og ressurser enn andre skoler.
– Mange tenker kanskje at det å bruke systematiske verktøy er ressurskrevende, men slik er det nødvendigvis ikke. Dersom skolen bruker systematiske og gode verktøy for å forstå elevenes samspill, øker sjansen for gode løsninger, sier han.
Fanger opp mer enn mobbing i et klassemiljø
Skolen kan få kunnskap om ensomhet, vennskap, uro, inkludering og positive bidragsytere i klassen, altså mange ting som er viktig i et klassemiljø.
Spekter Digital er ikke et verktøy som bare fanger opp mobbing, men fanger opp mange sider knyttet til å ha det trygt og godt på skolen.
– Skolen kan få kunnskap om ensomhet, vennskap, uro, inkludering og positive bidragsytere i klassen, altså mange ting som er viktig i et klassemiljø, sier Guttorm Helgøy. Han er universitetslærer ved Læringsmiljøsenteret og samarbeider tett med mange skoler.
– Spørsmålene i Spekter-undersøkelsene er spørsmål man som voksen uansett burde snakke med elevene om, sier han og presiserer at undersøkelsen ikke er en erstatning for å snakke sammen med elevene om hvordan de har det.
Hold det du lover
Den virkelige jobben ligger i hvordan skolen håndterer informasjonen og følger opp både før og i etterkant.
– Hva sier skolen til elever og foreldre i forkant? Hvem får vite hva som kommer frem i undersøkelsen, og hva får vedkommende vite? Tydelige presiseringer gjør det mer forutsigbart, og elevene vet hva de kan forvente i etterkant, sier Helgøy.
Dersom det er uklarheter i hvem informasjonen går til eller hva som skjer, kan det føre til usikkerhet.
– Da kan det bli bruduljer i etterkant, og elevene kan føle seg «outet».
Grundig og systematisk etterarbeid er helt nødvendig for god gjennomføring av undersøkelsen.
– Alle barn vet om det er trygt og godt å være på skolen, og alle barn vet noe om miljøet som de voksne ikke vet. Men noen ganger kan det være vanskelig for barn å fortelle. Derfor er det utrolig viktig at skolen følger opp dersom det kommer frem noe som bør undersøkes nærmere.
Følg personvernlovgivningen
Det er Frontkom EDU som lisensierer Spekter Digital på vegne av Læringsmiljøsenteret.
– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på revideringen av Spekter-undersøkelsen, og mulighetene i at det er digitalt. Blant annet har vi fått mulighet til å importere direkte fra FEIDE. Det har løst mange problemer, og mange opplever det nesten som magi, sier Henrik Gulland i Frontkom EDU.
- Gå til Spekter Digital
At undersøkelsene er digital gjør det også enklere å følge personvernlovgivningen (GDPR). Informasjonen går ikke til andre enn dem som skal ha den, og slettes automatisk etter gitt tid.
– Det er kjempeviktig at informasjonen ikke kommer på avveie. At man kan få opp relasjonskartene automatisk i stedet for å tegne dem selv, er selvsagt også et pluss, sier Gulland.
Tekst: Ina Midttveit
Presiseringen i forskriften, og nå i Spekter-undersøkelsene, er nyttig. Før man spør om negative hendelser, må skolen gjøre en faglig vurdering av hva de har gjort for å forstå samspillet i en klasse.
Skolane kan bruke ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar som ein del av det førebyggjande skolemiljøarbeidet etter opplæringslova § 9A-3 i tilfelle der slike undersøkingar er hensiktsmessige for å kartleggje læringsmiljøet, finne eigna tiltak for å forbetre relasjonar og sikre alle elevar eit trygt og godt skolemiljø.
Skolane kan bruke ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar i oppfølginga av ein konkret mistanke etter opplæringslova § 9A-4 og § 9A-5 ved langvarige, uoversiktlege eller kompliserte utfordringar i skolemiljøet, der andre måtar å undersøke på ikkje har ført fram.
Ikkje-anonyme læringsmiljøundersøkingar må gjennomførast slik at dei i minst mogleg grad grip inn i personvernet til elevane. Undersøkingar etter første ledd kan berre omfatte spørsmål om negative relasjonar der enkeltelevar ikkje kan bli namngitte. Skolane skal på eigna måte kontrollere om opplysningane er rette før desse blir lagt til grunn for val av tiltak.
Kilde: lovdata.no
Ansatte omtalt i denne saken:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?
Skal forske på livsmestring i skolen
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...
– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...
Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...
Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...