– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.

Publisert Sist oppdatert

Læringsmiljøsenteret tilbyr faglig veiledning til barnehager og skoler over hele landet som ønsker å jobbe med læringsmiljø og mobbing. Frogn vgs er en av mange skoler som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet i regi av senteret, og rektor Pernille Herje Haga forteller at det har vært en svært nyttig erfaring. Bare på kort tid har skolen opplevd markante endringer når det kommer til læringsmiljøet ved skolen.

– Vi startet med et systematisk arbeid knyttet til opplæringslovens kapittel 9 A. Vi sikret arbeidet med gode rutiner og et tydelig ansvar –  og vi la samtidig en plan for hvordan arbeidet løpende skulle dokumenteres. Vi har nå implementert dette i organisasjonen på en god måte gjennom informasjon og casearbeid ved skolestart for alle ansatte, forteller rektoren.

Har jobbet strukturert og systematisk

Rektoren ved Frogn vgs trekker også fram det gode samarbeidet med kommunen i overgangen mellom ungdomsskole og videregående som medvirkende til de merkbare endringene i skolens læringsmiljø.

– Faglig oppdatering og gode veiledere har også vært medvirkende. I tillegg har vi gjennom Læringsmiljøprosjektet hatt jevnlige samlinger og veiledninger som krevde at vi hele veien fokuserte på prosjektet og dermed også læringsmiljøet ved skolen, sier Herje Haga.

Ved skolen hennes har de ansatte jobbet strukturert og systematisk med å få til en god skolestart, hvor lærere har vært involvert og fått mulighet til å medvirke i hva som er viktig for å lykkes med en god start.

– Det kan føre til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, legger hun til.

Elevsamtaler allerede første uka

Ifølge rektoren har de faglige samlingene i Læringsmiljøprosjektet gjort at de ansatte ved skolen har fått økt kompetanse på relevante fagområder. Det har også ført til at de har blitt mer bevisste på tidlige tiltak i klasserommene – som eksempelvis å trygge elever som opplever at de er utrygge.

– Ett tiltak vi har testet ut i aktuelle saker, er å flytte miljøarbeidere inn i klasserommene med tydelig mandat om å observere og være der for lærere og elever som ber om hjelp. Elever kan også be om å få gå ut og snakke med en miljøarbeider hvis det oppstår situasjoner der de føler seg utrygge, sier hun.

I arbeidet med Læringsmiljøprosjektet har også ledelsen ved skolen involvert lærerne i rammene de ønsker skal være til stede når det kommer til skolestart – både på klasse- og enkeltelevnivå.

– Dette medførte at vi la til rette for en struktur ved skolestart i fjor høst som var i tråd med det lærerne selv ønsket. Alle fikk gjennomføre relasjonsbyggende aktiviteter i klassene basert på fag. Lærerne ønsket også elevsamtaler så tidlig som mulig, og dette fikk vi rigget til for alle elever på hele skolen allerede i første skoleuke, sier rektoren.

Svein Nergaard
Svein Nergaard. Foto: Hege Mathisen.

– Har tatt prosjektet på alvor

Svein Erik Nergaard ved Læringsmiljøsenteret har vært veileder for Frogn vgs i Læringsmiljøprosjektet. Han mener skolen har utmerket seg med en proaktiv, kreativ og dyktig ledelse.

– De har et godt team som vet hva de vil. Skolen har kapasiteten som kreves for å ta i bruk innholdet i Læringsmiljøprosjektet – og kunnskapen blir raskt omsatt til pedagogisk praksis, sier Nergaard.

– Frogn vgs kan virkelig sies å ha tatt prosjektet på alvor. De har prioritet tid og ressurser til å jobbe med temaet, og skoleeierne har vist både evne og vilje til å utvikle skolen, bekrefter Håvard Ragnhildsvteit, som har vært ekstern veileder for skolen i prosjektet.

– Skolen viser også engasjement til å samarbeide med grunnskolene, og det tenker jeg er spesielt viktig framover. At Læringsmiljøprosjektet ikke bare er satsingsområder på enkelte skoler, men en helhetlig satsning for hele kommunen, avslutter han.


Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: UiS/Joakim S. Enger

Kanskje du har lyst til å lese disse sakene?

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...

Læringsmiljøprosjektet pulje 8

På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 8 (2024 - 2026).

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

LIFE - livsmestring i teori og praksis

Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan s...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Avhandling: Higher-Order Thinking in Early Childhood Education and Care: Mediating young children's higher-order thinking skills. The role of mathematics, coding toys and educators

Målet med Enrico Pollarolos avhandling har vært å lære mer om høyere ordens tenkeferdigheter i barnehagen. Bestillingsnu...

Avhandling: Systemrettet sakkyndighetsarbeid i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) - en eksplorerende studie av samarbeidsutfordringer

Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som opp...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...