Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.

Publisert 24. jun. 2024. Sist oppdatert 25. jun. 2024

kvinne med tre barn rundt et bord i klasserom. En annen kvinne sitter med ryggen til. — Marita B. Figenschou (t.v.) og Silje Dalva Skaale jobber sammen. Figenschou som avdelingsleder, og Dalva Skaale som lærer. At dette samarbeidet er godt, har betydning for hvor godt elevene i 1A lærer å lese.

Når jeg vet at jeg har Marita i ryggen, så er jeg ekstra trygg på det jeg gjør i klasserommet. Det har selvsagt noe å si for hvordan jeg er med elevene og i lærerrollen, sier Silje Dalva Skaale, og ser på Marita B. Figenschou.

De to har vært kolleger på Kvaleberg skole i Stavanger i 12 år. Først var begge lærere, før Figenschou for fem år siden ble avdelingsleder for småtrinnet på skolen. Dalva Skaale har tatt flere videreutdanninger og etter hvert master i begynneropplæring, og jobber som kontaktlærer på første trinn.

Kvaleberg skole har 350 elever på 1. til 7. trinn, med en høy andel flerspråklige elever. Skolen er kjent for å ha en god leseopplæring, og et faglig høyt kompetent personale, der mange har videreutdanning innen begynneropplæring og lesing.

Det er ofte bare fokus på læreren

Sånn sett kunne dette fort blitt en fortelling som kun handlet om betydningen av at lærere holder seg faglig oppdaterte dersom skolen skal lykkes med en god begynneropplæring. Det er også kjent at det er sammenheng mellom å gå i klasser med et godt klassemiljø, og å ha en god faglig utvikling på barneskolen.

Men dette er en fortelling om noe som hittil har vært lite belyst i forskning: Nemlig skoleledelsens betydning for elevenes klassemiljø og leseferdigheter.

– Når vi snakker om skole og læring, retter vi ofte oppmerksomheten mot egenskaper eller ferdigheter hos den enkelte læreren, både i forskning og i media. Men vi vet at miljøet rundt læreren også har stor betydning for hvordan de og elevene har det på skolen. Her er skolelederne kjempeviktig. Det må vi sette søkelyset på, sier Maria Therese Jensen, professor i psykologi ved Nasjonalt lesesenter, UiS.

Maria Therese Jensen er professor i psykologi ved Nasjonalt lesesenter.

Fikk svar fra lærere og førsteklassinger

Hun og kollegene hennes var nysgjerrige på sammenhengen mellom ledelse, lærernes tro på seg selv, klassemiljøet og elevenes leselæring. De gjennomførte derfor en studie der 300 norske lærere og over 5800 førsteklassinger deltok.

Lærerne fylte ut et spørreskjema som handlet om i hvilken grad de opplevde at lederne støttet dem, og om de hadde tro på at de kunne motivere elevene og ha god disiplin i klasserommet.

Førsteklassingene gjennomførte en kartleggingsprøve i lesing ved slutten av skoleåret. De svarte også på en spørreundersøkelse tilpasset barn om hvordan de opplevde miljøet i klassen.

Etterpå undersøkte forskerne dette i sammenheng. De fant at det er en klar forbindelse mellom det å oppleve støtte fra ledelsen, og hvor godt lærerne følte at de mestret det å motivere elever og ha god disiplin i klasserommet.

Lærere som opplever at de har en god dialog med lederne sine, og at de får tilstrekkelig tillit og støtte i arbeidet de skal gjøre, opplever en større mestringstro, og klassemiljøet blir bedre. Dette ser vi så igjen i førsteklassingene sine leseferdigheter.
Maria Therese Jensen , professor

Og de fant ut at det er sammenhenger mellom lederstøtte og lesing:

– Lærere som opplever at de har en god dialog med lederne sine, og at de får tilstrekkelig tillit og støtte i arbeidet de skal gjøre, opplever en større mestringstro, og klassemiljøet blir bedre. Dette ser vi så igjen i førsteklassingene sine leseferdigheter, sier Jensen.

– God skoleledelse er at jeg får tillit til å prøve ut ting jeg har tro på

Å være skoleleder er krevende. Det er mange situasjoner som oppstår i det daglige, som skal håndteres, samtidig som man skal ha tid og kapasitet til å drive overordna skoleutvikling. Ifølge forskeren er god skoleledelse kjennetegnet ved at ledere aktivt støtter lærerne, både i pedagogiske og faglige spørsmål, og hvis det oppstår problemer med elever og foreldre.

Hvordan ser dette ut i det daglige på Kvaleberg skole? At de to erfarne pedagogene vi møter deler en interesse for kunnskap og faglig fordypning, og et engasjement for god begynneropplæring, kommer tidlig frem i samtalen.

– For meg er god skoleledelse at jeg får tillit til å prøve ut ting jeg har tro på, og at du som leder har interesse for det jeg skal prøve ut. I tillegg er det bra at vi får tid til å planlegge skikkelig, og at det legges opp til at det vi gjør, skal bli varig. Vi lager periodeplaner, vi deler opplegg og vi forteller hverandre om hva vi gjør, sier Silje Dava Skaale

– Jeg er også glad for at jeg har fått lov til å ta videreutdanning flere ganger, og at skoleledelsen bruker tid og penger på det som er viktig.

To kvinner i skolemiljø — At det er en sammenheng mellom ledelse og elevenes lesing, er ikke overraskende, mener Silje Dalva Skaale og Marita B. Figenschou.

Viktig å følge opp beslutninger

– Det mest utfordrende er selvsagt tid og penger, sier avdelingsleder Marita Figenschou.
– Samtidig prioriterer vi alltid innkjøp som går til undervisning. Elevene skal få gode småbøker som er kjekke å lese, ikke utslitte lefser. Lærerne skal få lov å ta videreutdanning.

Hun bruker også mye tid på ansettelsesprosessen.

– Lærerne vi ansetter må like å samarbeide, og dele kunnskap og erfaringer. Derfor bruker vi mye tid på å finne lærere som brenner for det faglige, og som kan passe inn i kulturen på skolen.

Nettopp det at lederne følger opp beslutninger og har klare og tydelige signaler om i hvilken retning skolen skal utvikles, er viktig, ifølge Jensen.

Gjensidig respekt

I tillegg, sier Jensen, er det viktig at forholdet mellom leder og lærer er preget av gjensidig tillit og respekt. Men hvordan kan det se ut?

– Marita og jeg snakker mye sammen om det som foregår på skolen. Når vi har snakket sammen, og diskutert noe som opptar oss, kan jeg gå inn i klasserommet og være trygg på at «dette er en god måte å undervise på», eller «jeg får det til hvis jeg gjør det på denne måten», sier Dalva Skaale.

– Dette går også andre veien. Ofte kommer Marita eller rektor til meg eller andre lærere, og forteller om noe nytt, noe de har lest eller hørt om, og så kan jeg utforske det videre, eller vi kan prøve ut ideer sammen. Vi er mange i begynneropplæringen som er veldig engasjerte, og det er mange som har kunnskap. Det samarbeidet og det at vi deler, gir oss også veldig mestringstro.

– Det viktigste jeg kan gjøre er å vise lærerne at jeg stoler på dere og at jeg har tillit til det der har lyst å prøve ut. Både du og jeg deler jo et engasjement for det faglige. Vi er ikke redde for å prøve nye ting når vi blir kjent med ny forskning og får ny kunnskap, sier Figenschou.

– Etterpå er jeg alltid nysgjerrig på å høre hvordan det gikk. Jeg tror vi som ledere må være tett på klasserommene. Hvis vi ikke er bevisste, kan det raskt oppstå en avstand mellom ledelse og livet i klasserommene. Så derfor må vi ha en god dialog, mener hun.

Jente og kvinne sitter i klasserom og ser i bok. — Når førsteklassingene skal lære å lese, er det viktig at også læreren har mestringstro. *God skoleledelse handler om tillit, interesse, tid til faglig utvikling og ressurser, mener Silje Dalva Skaale*.

Utbrente lærere hadde mindre lederstøtte

Denne dialogen mellom leder og lærer er også vesentlig for å skape nettopp det gode klassemiljøet som elevene trenger for å lære å lese, forteller professor Maria Therese Jensen.

– Et godt klassemiljø for elevene starter i stor grad i forholdet mellom ledere og lærere på skolen, sier hun.

– For eksempel ser vi at elever som hadde lærere som var utbrente, opplevde klassemiljøet som dårligere. Da er det veldig interessant at de lærerne som rapporterte om utbrenthet også hadde liten grad av støtte fra lederne sine.

– Enkelt sagt: For at elevene skal ha det bra og lære, må også lærerne ha det bra. Der spiller lederne en kjempeviktig rolle.

Viktig for elevenes lesing

Norsk skole skal nå i gang med satsingen «Tid for lesing», som ledes av Nasjonalt lesesenter. Jensen håper denne studien viser hvor viktig det er at ikke læreren alene skal stå med hele ansvaret for elevenes leseutvikling.

– Skoleledere må være klar over hvor viktige de er for å gi lærerne tro på at de kan ha ro og orden i klasserommet og motivere elevene. Det er viktig at ledere skaper et arbeidsmiljø der det er naturlig for lærerne å søke råd og hjelp, både faglige og knyttet til klassemiljø.

Tekst og foto: Elisabeth E. S. Rongved
Referanser: