En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Eksisterende kunnskap om barns skriving og skriveutvikling bygger i stor grad på studier som har sett på sammenhenger mellom hvor raskt og hvor pene bokstaver barna skriver. I tillegg finnes det andre studier som ser på andre mål med lese- og skriveferdigheter, og disse retter seg mer mot ordlesing og tekstkvalitet. Forskning på selve produksjonen av bokstaver finnes det mindre om.
I en ny doktorgradsavhandling fra Nasjonalt lesesenter har Camilla Lausund Fitjar tatt et dypdykk i hva som skjer i selve pennebevegelsen når førsteklassinger skriver og former bokstaver.
Fordel å kjenne til mange bokstaver
Studien viser at å kjenne til mange bokstaver henger sammen med at barna former både kjente og ukjente bokstaver med en bedre flyt. Fitjar har utviklet en metode hvor hun sammenlignet utformingen på tvers av bokstaver, og kunne med det sammenligne produksjonen skrevet av ulike skrivere, både voksne og barn. Denne metoden ble videre brukt for å undersøke hvordan barnas ulike motoriske ferdigheter og abstrakte bokstavkunnskap påvirket pennebevegelsen.
Jeg fant at det å kjenne til mange bokstaver henger sammen med at barn former både kjente og ukjente bokstaver med bedre flyt.
Disse funnene tyder på at de motoriske bevegelsene i bokstavforming påvirkes av kognitive prosesser i skrivingen også for førsteklassingene. Det er ikke sånn at de først gjør seg ferdig med tenkingen før de aktiverer musklene i hånda og former bokstaven.
Bedre flyt når bokstavene settes i sammenheng
Fitjar så også nærmere på hvordan flyten i den første bokstaven endrer seg. Når en bokstav er først i et ord, blir den jevnt over produsert med en bedre flyt enn når samme bokstav den blir skrevet som en enkelt bokstav.
Dette støtter opp om forståelsen av at skriveopplæringa bør foregå i en meningsfull kontekst.
- Funnene i de to studiene der vi anvendte metoden for å undersøke barns håndskrift viser først og fremst at det å skrive for hånd ikke er en ren motorisk oppgave. Selv for førsteklassinger så påvirkes bokstavformingen av kognitive prosesser. Dette støtter opp om forståelsen av at skriveopplæring bør foregå i en meningsfull kontekst, avslutter Fitjar.
Mer informasjon:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Fredag 12. april 2024, kl. 10:00 vil Camilla Lausund Fitjar, ph.d-kandidat ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, disputere for graden Philosophiae doctor ved Universitetet i Stavanger.
Camilla Lausund Fitjar vil forsvare avhandlingen: "Advances in the study of handwritten letters: Influential factors, measures and methods”.
Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig her,
Det blir prøveforelesning og disputas i Arne Rettedals hus, Ø-110 fra kl. 10:00.
Les mer om forskning fra Nasjonalt lesesenter:
Setter elevers leseferdigheter på dagsorden for skoleledere i Nord-Norge
Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som ska...
Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge ...
Ni faktorer som påvirker barnas motivasjon når de skal skrive tekster
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon nå...
Kreativ skriving i skolen
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skrivin...
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærers...
Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...
Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klass...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Har forska på skriveutviklinga hos førsteklassingar – handskrift eller tastatur?
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv...
For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...
Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...
Kartleggingsprøvene i lesing
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgj...
Materiell: Veiledet lesing
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...
Hvordan integrere lek i begynneropplæringa
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Les for meg: tar vare på motivasjonen barn har for lesing og skriving ved skolestart
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet h...
Oversikt over småbøker
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Førsteklassinge kan reflektere og skrive
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.