Slik kan du jobbe med autentiske tekster - et undervisningsopplegg fra 4. trinn

Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.

Publisert Sist oppdatert

heliumballonger. foto: pixabay
Foto: Pixabay

Av Stine Nygård, lærer og student på videreutdanning ved Lesesenteret

Dersom læreren bruker læreboka som eneste pensum i de ulike fagene, får vi et problem. Da er det forfatteren av læreboka som arbeider seg inn til kunnskap og forståelse, ikke elevene. Kompetansen som vi ønsker at elevene skal sitte igjen med, er langt større enn det de får servert fra læreboka.

Dette er ikke et forsøk på å få lærere til å gå i fakkeltog mot lærebøker eller starte et stort lærebokopprør. Dette innlegget skal handle om Leseplanleggeren og hvordan du som lærer skal kunne legge til rette for en undervisningsøkt ved å tenke som en vurderer og ikke som en aktivitetsdesigner. Da må du tenke baklengs!

En aktivitetsdesigner [1] gjør det som ordet sier - designer en aktivitet. Det kan være morsomt nok det, men det sier antagelig ikke noe om målet for hva elevene skal lære. Det gjør en vurderer. En vurderer vet hva slags kunnskaper, ferdigheter og forståelse elevene skal ha etter undervisningen før han planlegger den. For lettere å kunne forklare skal jeg sette dette inn i en kontekst ved å vise et eksempel fra min egen praksis.

Å tenke baklengs

I mitt arbeid tok jeg utgangspunkt i Leseplanleggeren fra Lesesenteret for å planlegge en økt i naturfag på 4.trinn. Målet med lesingen var at elevene skulle kunne argumentere for omsorgsfull framferd i naturen.

elev skriver

Når en tenker som en vurderer må en så finne ut hvordan elevene skal vise sin læring. I dette tilfellet ville jeg at de skulle vise sin forståelse gjennom å skrive en argumenterende tekst om vi trenger heliumballonger på 17.mai. Da måtte elevene lese autentiske tekster fra ulike kilder. På den måten ville de vise om de kunne anvende det de hadde lest ved å foreta kritiske vurderinger og ved å sette kunnskapen inn i en større sammenheng.

Er det plast i tannkrem?

For å engasjere elevene, bygge førforståelse og for å gjøre dem motiverte for selve lesingen, så vi først på hvilke skader plast kan gjøre i naturen. Jeg viste frem 30 plastposer, det samme som ble funnet i den syke gåsenebbhvalens mage som ble avlivet på Sotra i februar 2017.

Jeg hadde også med tannkrem som vi blandet ut i vann. Vi studerte plastkulene som lå igjen etter at vannet var fjernet. Slik ble elevene presentert for konsekvensene før vi hadde snakket om alle årsakene. Elevene kunne da sette kunnskapen de skulle tilegne seg inn i en større sammenheng. For mange ble nok lesingen mer relevant fordi de allerede visste hva utfallet kunne bli.

“Skolske” tekster

Autentiske tekster er noe annet enn de “skolske” tekstene vi finner i læreboka. For at elevene skulle få ulike perspektiver på det de leste hentet jeg tekster fra nettsidene til nysgjerrigper , VG, sortere og miljøstatus. Det kalles multiple tekster når en bruker flere tekster om samme tema som er hentet fra ulike trykte og digitale kilder. I disse tekstene er språket ofte annerledes fra læreboktekstene de er vant til å lese. Det var derfor viktig å forklare ord og begreper som var ukjente for elevene. De leste flere tekster som alle tok for seg saken på forskjellige måter, slik at de fikk ulike innfallsvinkler. Elevene fikk bestemte lesebestillinger, og ut i fra dem laget vi to lister sammen. På en stod det “Dette er bra med plast” og den andre stod det “Dette er ikke bra med plast”. Listene var en fin måte å hjelpe elevene til å sammenligne og sortere informasjonen fra tekstene. Videre skulle de lese tekster som tok for seg nytten av plast, og hva vi kan gjøre for å redusere plastforbruket. Til noen av tekstene fikk de se bilder som kunne støtte opp om lesingen. Underveis hadde vi samtaler om det de hadde lest, og nye momenter kom fram.

Hva med ballongene?

Etter at vi hadde lest tekstene, satt vi igjen med to lister som sa noe om positive og negative egenskaper ved plast. De kunne elevene bruke når de nå skulle vise sin forståelse av de ulike tekstene gjennom å skrive en argumenterende tekst. De fikk et bilde som viste en klase med heliumballonger som ble funnet i sjøen ca. 5 mil utenfor Bergen etter årets 17.mai-feiring.

elev leser

Spørsmålet de skulle ta utgangspunkt i var “Trenger vi heliumballonger på 17.mai?”. Elevene fikk se en modelltekst av en argumenterende tekst. Den dekonstruerte vi sammen ved å se på hvordan forfatteren hadde delt teksten inn ved hjelp av argumenter og underbygning av argumentene.Vi så også på tekstens innledning og avslutning, hvilke ord som ble brukt og hvordan forfatteren fikk frem budskapet på en enkel og presis måte.Elevene fikk da et bilde på hvordan det er mulig å komponere en argumenterende tekst.

Vi ble enige om skriverammene sammen. Startsetningene hjalp dem til å strukturere teksten ved hjelp av argument og begrunnelser. På den måten fikk elevene omforme kunnskapen om plast i nye kontekster. De fikk anvende kunnskapen sin og fikk vise hva de hadde forstått på en fagrelevant måte.

Det er tross alt Norge sin bursdag!

De fleste elevene mente at en burde forby heliumballonger, og brukte flere av argumentene som vi hadde kommet frem til da vi leste tekstene. Noen få mente det motsatte. Når Norge har bursdag, ja da feirer vi. Pass bare på å hive plasten i søppelet etterpå!

Jeg mener at vi ikke burde ha heliumballonger.
For det første så vikler dyr seg inn i det og dør. For det andre så blir plasten til mikroplast. For det tredje så blir det bare mer og mer plast i havet. I 2050 så sier forskerne at det er mer plast i havet enn fisk. For det tredje brytes det aldri ned. Fisker kan spise plasten så spiser en annen fisk det og så spiser vi det og det er ikke bra. Det kan være veldig giftig.
Jeg mener dette selv om barn synes det er gøy med heliumballonger på 17. mai.

Elev i 4. klasse

En vurderer tenker baklengs - ikke bakvendt

Poenget mitt er at for å lage gode undervisningsøkter er det ikke læreboka en skal ta utgangspunkt i, men kompetansemålene. Du, som lærer, må dessuten bestemme hvordan du skal vurdere elevens læringsutbytte før du planlegger den konkrete økta. Du må tenke baklengs slik en vurderer gjør. Det er du som skal hjelpe elevene til å forstå større sammenhenger og se ulike perspektiver. Det kan ikke læreboka!

Opplegget presentert i Leseplanleggeren:

MålEtter lesingUnder lesingFør lesing
Målet med lesingen er knyttet til lesing som grunleggende ferdighet i naturfag, der det står at:
"Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon".

Det er også knyttet til kompetansemål hentet fra "Mangfold i naturen", der det står at "elevene skal argumentere for omsorgsfull framferd i naturen".
Gjennom å lese ulike tekster skal elevene finne argumenter for om vi bør forby heliumballonger på 17.mai eller ikke. Elevene skal vise sin forståelse gjennom å skrive en argumenterende tekst. Elevene skal lese ulike typer tekster fra aviser og nettsider som har ulike syn på plast. De skal lese på ulike måter:
- Streke under vanskelige ord
- Leseoppdrag
- Letelese
- Lese diagrammer

Lærer bygger stillas for å skape emneoverskudd:
Elevene skriver lister sammen om hva som er bra og dårlig med plast. Dekonstruerer modelltekst for argumenterende skriving og bygger skriveramme sammen.
Lærer har med rekvisitter: Elevene får se 30 plastposer fra magen til hvalen. De får også se mikroplast fra tannkrem. Dette skal skape nysgjerrighet og engasjement.

Dette skal i tillegg hjelpe elevene til å se kunnskapen de skal tilegne seg i en større sammenheng.
Opplegget presentert i Leseplanleggeren gir oversikt over mål og prosessen frem mot målene.

Referanse

[1] Henning Fjørtoft (2016, s.71) Effektiv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget.

Leseplanleggeren

Leseplanleggeren gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene.

Leseplanleggeren er utviklet av fagpersoner og forskere ved Lesesenteret som alle har lang erfaring med undervisning i grunnskolen og forsknings- og utviklingsarbeid på skolefeltet. 

Få flere tips til begynneropplæringen fra Lesesenteret

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Oversikt over småbøker

På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.

Førsteklassinge kan reflektere og skrive

I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Slik kan du jobbe med fagtekster i naturfag på 2. trinn

Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag...

Boktips til 2. trinn: "Dyrenes skjønnhet" ga refleksjon

Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grup...

Bok i bruk: Hvis det ikke fantes biler av Hilde Hodnefjell

«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkering...

Undervisningsopplegg: Slik kan du bruke billedbøker i å jobbe med språket hos flerspråklige elever

Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

App: På Sporet ABC

På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...

Hefte: Bok og språk i bruk i SFO

I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et ...

Manual: På sporet: ABC, les, skriv, forstå

På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manual...

Å leggje til rette for undring og forventning

Eit undervisningsopplegg som hjelper elevane til å få forventningar og undre seg over boka. Opplegget er basert på Jakob...

Utforskende samtale

Karin Paulsen har tatt utgangspunkt i boka Halens historie av Yulia Horst for å skape en utforskende samtale med elevene...

Ordlæring i kontekst

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Is - et lite ord med vid betydning

Et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 1. trinn.

Læring gjennom leik på 1. trinn

Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for eleva...

Skriv brev til klassebamsen

Mange førsteklasser har en egen klassebamse. Å skrive og lese brev til klassebamsen, er med på å gjøre skrivinga lekpreg...

Skriftspråkstimulerande leik

Då seksåringane byrja på skulen, heitte det at dei skulle ha med seg leiken frå barnehagen og at denne leiken skulle n...