Religioner og livssyn er viktig for enkeltmennesker, men også sentralt i organisasjons- og samfunnsliv. I dag ser vi at det religiøse landskapet er i rask endring. Det er et økende religionsmangfold, samtidig som stadig flere ikke lenger tilhører etablerte religiøse tradisjoner.
3 år, 6 semestre
180
10
Generell studiekompetanse
2023: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass
15. april via Samordna opptak
Om studiet
- Religiøse endringsprosesser:
- Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn gir mulighet til å utforske religiøse endringsprosesser med et religionsvitenskapelig perspektiv.
- Fokuserer på innhold og funksjon av religion og livssyn i samtiden på kultur- og samfunnsnivå, i forskning og for individet.
- Ulike perspektiv:
- Studiet tar opp globale, nasjonale og lokale perspektiver, utrustet for å håndtere spørsmål og utfordringer i mangfoldige og flerkulturelle samfunn.
- Gir grunnleggende kunnskap om samtidsreligion i et globalt perspektiv, vektlegger kulturelle og menneskelige dimensjoner.
- Relevant i mange yrker:
- Relevant for lærerutdanning og undervisning om religioner og livssyn i skolen.
- Gir innsikt i religions- og livssynsmangfold, relevant for jobber i offentlig og privat sektor, inkludert samfunnskontakt, personalspørsmål, internasjonalisering og informasjon.
- Valgfrihet:
- Bachelorprogrammet inkluderer fordypning i religion (fag 1) og et valgfritt fag 2, tilsvarende et årsstudium, med nordisk, engelsk, og historie som alternativer.
- Mulighet for praksis i siste semester (BPRA30) med fokus på faglig relevans for arbeidslivet.
- Variert undervisningstilbud, med ca. seks undervisningstimer i uken på hvert emne.
Alle som tar en bachelorutdanning ved UiS innenfor religion, historie, nordisk eller engelsk kan søke om å gå ut i praksis på et arbeidssted som er spennende og relevant for utdanningen. UiS er et av få utdanningssteder som tilbyr dette. Tilbudet gjør det mulig å prøve seg og få kontakter innenfor felt der det ellers kan være vanskelig å få relevant erfaring.
‒ Å tilby praksis for bachelorstudenter innenfor humanistiske fag er del av målrettet arbeid for å gjøre studentene bedre forberedt på arbeidslivet. Praksis er en god anledning til å løfte blikket og reflektere over hvilke muligheter som finnes i utdanningene innenfor humanistiske fag, sier Brita Strand Rangnes, prodekan for utdanning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.
Praksisemnet gir 15 studiepoeng, med totalt 225 arbeidstimer ute i praksis i virksomheten i løpet av en 12-ukers periode, i det femte semesteret i bachelorutdanningen.
Her kan du lese mer om praksisemne for humaniorastudenter ved UiS.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Kristendom og jødedom
Første år, semester 1
-
Hinduisme, buddhisme og islam
Første år, semester 1
-
Religion, kunst og populærkultur
Første år, semester 2
-
Religionsvitenskap, etikk og livssyn
Første år, semester 2
-
Religion og menneskerettigheter
Tredje år, semester 6
-
Bacheloroppgave i religion
Tredje år, semester 6
-
-
Valg av fag 2
-
Engelsk - fag 2
-
En introduksjon til engelskspråklig litteratur
Andre år, semester 3
-
Innføring i engelsk språk
Andre år, semester 3
-
Amerikansk litteratur og kultur
Andre år, semester 4
-
Engelsk fonetikk og fonologi
Andre år, semester 4
-
-
Nordisk - fag 2
-
Språkstruktur og språkbruk
Andre år, semester 3
-
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Andre år, semester 3
-
Språkhistorie og talemål
Andre år, semester 4
-
Tekst i kontekst
Andre år, semester 4
-
-
Historie - fag 2
-
Europeisk historie fra antikken til nytid
Andre år, semester 3
-
Innføring i historiske emner
Andre år, semester 3
-
Moderne historie
Andre år, semester 4
-
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Andre år, semester 4
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk (HIS175)
Studiepoeng: 15
-
-
-
5 semester: Utveksling eller ved UiS
-
Utveksling
-
Ved UiS
-
Fritt emnevalg, 30 sp
-
Praksis i humanistiske fag
Tredje år, semester 5
-
-
-
Hva kan du bli?
En bachelor i religion, kultur og samfunn er relevant for undervisning om religioner, etikk og livssyn i skolen. Videre gir det grundig innsikt i religions- og livssynsmangfold som er viktig i en rekke jobber i offentlig og privat sektor, blant annet i media, kultur- og museumssektor, utenrikstjeneste og bistandsarbeid.
Dette sier andre studenter
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Fra Spania til Stavanger for å studere historie
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...
- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum
Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.
Vil bidra med ny viten i historiefaget
Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kunnskap
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- ha god kunnskap om globale religioner med vekt på samtiden
- ha god oversikt over sekulære livssyn
- ha god oversikt over samtidsspiritualitet og hybride religionsformer
- ha innsikt i religionsvitenskapelig teori og metode
- ha kjennskap til etisk teori og etiske problemstillinger i vår tid
- ha god kjennskap til fortolkningsmåter i ulike religiøse tradisjoner
- ha god kjennskap til samvirket mellom digitale og sosiale media og religion
Ferdigheter
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- kunne drøfte fremstillinger av verdensreligioner
- kunne drøfte problemstillinger knyttet til samspillet mellom religion, kultur og samfunn
- kunne kritisk analysere, vurdere og presentere kilder og framstillinger knyttet til religion og livssyn, herunder media- og internettressurser
- kunne, under veiledning, bruke religionsvitenskapelig teori og metode i en selvstendig oppgave
Generell kompetanse
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
- kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
- ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbar til andre felt
- kunne videreutvikle sin fagkunnskap på egen hånd
- gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
- kunne gjøre bruk av sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet
Religionsvitenskap
Fagmiljøet religionsvitenskap har forsknings- og undervisningskompetanse som dekker mangfold og indre variasjoner i de største verdensreligionene, samt nyreligiøsitet og samtidsreligion.
I tillegg inngår samfunnsnyttig forskning om religion knyttet til skole, kjønn, menneskerettigheter, politikk, populærkultur og grønt medborgerskap.
Fagmiljøet kan også skilte med UNESCO-professor Geir Skeie innenfor temaet religiøst mangfold. Førsteamanuensis Jane Skjoldli leder et tverrfaglig forskningsprosjekt om nåtidens vikinginteresse, kalt «Back to Blood: Pursuing a Future from the Norse Past».
Forskningsbidrag i senere tid innbefatter dessuten så forskjellige tema som feminisme i islam, katolsk ungdomskultur og hinduismen og klimaendringer. Faggruppen av stipendiater- og postdok forskere deltar aktivt i et internasjonalt og spennende fagfellesskap.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Hovedvindu for utveksling i et helt semester med opt-out (må velges aktivt bort av studenten selv). Velg fritt innenfor humanistiske fag ved et annet universitet. Emner innenfor fag 1 anbefales.
Alternativ til utvekslingssemester
3. og/eller 4. semester: Ta (deler av) ditt fag 2 i utlandet.
Opplegg for utvekslingen
Ved utveksling i 5. semester står du helt fritt til å velge emner innenfor humanistiske fag, men det anbefales at du velger emner som kan relateres til ditt fag 1. Dette vil gi den beste kontinuiteten i studiet ditt.
Utveksling i 3. og/eller 4. semester gir deg mulighet til å ta emner ved en annen institusjon som kan erstatte de emnene som tilbys ved UiS (engelsk, nordisk, historie). Du kan også velge andre fag.
Emnene må forhåndsgodkjennes for at de skal kunne telle som del av programmet. For studenter som på sikt planlegger å ta Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), er det viktig at del av fag 2 tatt i utlandet er godkjent som grunnlag for undervisningskompetanse.
Aktuelle utvekslingsavtaler
Avtalene som er anbefalt for dette programmet tar utgangspunkt i hovedvinduet for utveksling (5. semester), og er kartlagt med tanke på tilbud innen religionsstudier.
Ønsker du å reise ut tidligere, for å ta deler av programmet i utlandet, må du forsikre deg om at stedene du ønsker å reise til tilbyr relevante emner, og at disse dekkes av utvekslingsavtalen UiS har. Et godt sted å starte, er å sjekke Bachelor i engelsk språk og litteratursitt tilbud dersom du ønsker å ta engelskemner og Bachelor i historie sitt utvekslingstilbud hvis du ønsker å ta historieemner.
For studenter som har nordisk i utdanningsplanen, finnes det forhåndsgodkjente utvekslingspakker ved universitetene i Uppsala og Helsingfors i 4. semester.
Avtal gjerne veiledning for å finne ut hvilke steder som kan være aktuelle for akkurat deg. Husk at det er lurt å være ute i god tid!
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studiekoordinator Margrethe Melin, Hulda Garborgs hus
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon