Ph.d.-program i helse og medisin

Ph.d.-graden i helse og medisin gir mulighet til videre karriere innen forskning, eller yrker der det stilles store krav til kunnskap og kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Gjennom et doktorgradsarbeid tilegner du deg egenskaper som kan benyttes i mange sektorer. Ph.d.-programmet utdanner selvstendige forskere på internasjonalt nivå, noe som krever stor grad av selvstendighet og gjennomføringsevne. Utdanningen skjer i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, og i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 

Ph.d.-programmet i helse og medisin bygger på aktive forskningsmiljøer tilknyttet de tre fagavdelingene ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS:

Forskningsmiljøene våre favner bredt og inkluderer blant annet forskning som fremmer helsefremming, forebygging og samfunnsdeltakelse, forskning som understøtter etiske og bærekraftige endringer i helse- og velferdstjenestene og sikrer kvalitet, forskning innen bruk av simulering i klinisk praksis og utdanning, og forskning innen helseteknologi, digitalisering og e-helse. I tillegg har Det helsevitenskapelige fakultet tett forskningssamarbeid med andre fakultet på UiS og med andre universiteter, både nasjonalt og internasjonalt, samt med spesialist- og primærhelsetjenesten.    

Ved Det helsevitenskapelige fakultet har vi rundt 70 ph.d.-kandidater. Blant disse er det både kandidater som er ansatt som stipendiater ved universitetet og kandidater med ekstern finansiering gjennom sin arbeidsgiver eller ulike stipendordninger.

Informasjon til deg som allerede er kandidat eller veileder på ph.d.-programmet

Snarveier

Ph.d.-programmet i helse og medisin består av praktisk forskning under veiledning, og er normert til tre års fulltidsstudier. 

Programmet består av

  • en opplæringsdel på minst 30 studiepoeng
  • et selvstendig forskningsarbeid som leder frem til en doktorgradsavhandling
  • en doktorgradsprøve i to deler; en prøveforelesning og offentlig forsvar av avhandlingen (disptuas)

Doktorgradsavhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på internasjonalt nivå innen fagområdet. Det forventes at du deltar på konferanser, formidler forskningen din og publiserer i internasjonale tidsskrift underveis.

Ph.d.-programmets studieplan definerer kompetansen man skal sitte igjen med etter fullført doktorgrad.

Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr en rekke ph.d.-emner som kan inngå i opplæringsdelen i doktorgraden. Ved ph.d.-programmet i helse og medisin stilles det krav om 10 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsetikk, 10 studiepoeng i metode og 10 studiepoeng i fordypningsemner i opplæringsdelen.

Eksterne kandidater kan søke opptak på enkeltemner ved UiS. Emner på doktorgradsnivå fra andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, kan innpasses i opplæringsdelen. Fakultetet er positiv til at ph.d.-emner tas ved andre nasjonale og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Finn emner som tilbys ph.d. programmet i helse og medisin.

For å kunne søke på ph.d.-programmet i helse og medisin må du ha

  • femårig master eller tilsvarende utdanning fra et relevant fagfelt
  • sterk faglig bakgrunn fra tidligere studium
  • dokumentasjon på full finansiering i doktorgradsperioden
  • en veileder ved fakultetet
  • en fullstendig prosjektbeskrivelse som viser din rolle i prosjektet

Søknader om opptak behandles månedlig i fakultetets doktorgradsutvalg, som gjør en samlet vurdering av søknaden. Fristen for å levere saker til doktorgradsutvalget er 10 arbeidsdager før møtedato.

Du trenger en veileder for å søke opptak til ph.d.-programmet. Bruk ansattsøket for å finne en veileder ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Ta gjerne kontakt med ph.d.-administrasjonen for veiledning før søknad om opptak på e-post healthandmedicine@uis.no.

Se også: Slik søker du opptak til ph.d.-programmet i helse og medisin

Diputaser innen helse og medisin

Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim

Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...

Effektiv bruk av videokonsultasjoner krever økt trygghet blant helsepersonell

Joanna Barbara Baluszek har forsket på hvordan helsepersonells selvtillit påvirker deres bruk av videokonsultasjoner i s...

Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar

Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...

Tilpasningsevne i sykehusteam

Birte Fagerdal har forsket på resiliente helsetjenester, nærmere bestemt hvordan sykehusteam samarbeider for å få gjort ...

Menn bør få bedre informasjon når de utredes for prostatakreft

Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det vise...

Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben

Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...

Disputaser ved UiS 2024

Her finner du en oversikt over alle doktorgradene som er gjennomført ved UiS i 2024.

Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?

Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...

Har forsket på rekonvalesens etter kreft hos eldre

Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når...

Klinisk observasjon av eldre pasientar i heimetenesta

I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppd...

Trening kan forebygge demens

Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.

Hvordan redusere bruken av tvang i psykisk helsevern

Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan...

Gode resultater etter bruk av simulering kombinert med praksis

Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med...

Disputaser og doktorgrader ved UiS 2023

Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2023.

Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer

Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...

Disputas om teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehus

Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.

Utviklet lederguide for kvalitets- og sikkerhetsarbeid

Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i ...

Disputaser ved UiS 2022

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2022.

Disputas om bekkensmerter ved graviditet

Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 20...

Disputas om pustehjelp til nyfødte

Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er ...

Noen av våre forskingsområder