Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Resultatene fra tre studier på lærertetthet i norsk skole, er tydelige: Økt lærertetthet i seg selv er ikke nok for at elevene skal lære mer eller trives bedre, og gir heller ikke lærerne mindre arbeidsbelastning. Men dersom skolene organiserer undervisningen på en måte der man utnytter den ekstra lærerressursen på en gjennomtenkt måte, kan den føre til et godt utbytte for elevene.

I heftet "Utnytt potensialet ved å være to!" får dere gode råd om hvordan dere kan jobbe for å utnytte potensialet man får når man er to lærere i klasserommet.

Lite kunnskap da lærernormen ble innført

I 2018 ble det innført en lærernorm i norsk skole. Men det har hittil vært lite kunnskap om hvordan økt lærertetthet kan utnyttes på en måte som faktisk fører til mer læring og trivsel. De to forskningsprosjektene Two Teachers og 1+1 ble igangsatt i 2016. Begge forskningsprosjektene er finansiert av Norges forskningsråd, som deler av programmet Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT).  

I Two Teachers har forskere ved Lesesenteret, UiS, undersøkt økt lærertetthet i form av en tolærerordning i begynneropplæringen i lesing og skriving. I 1+1 har forskere ved NIFU undersøkt effekten av at en ekstra lærerressurs ble brukt til smågruppeundervisning i matematikk.  

Både Two Teachers og 1+1 er randomiserte kontrollerte studier. Denne metoden regnes som gullstandarden innenfor tiltaksforskning, og innebærer at deltakerne (her skoler eller klasser) deles inn tilfeldig i tiltaksgrupper og kontrollgrupper, som man så kan sammenligne.

Two Teachers: Hvis elevene skal lære mer, krever det systematisk arbeid 

I Two Teachers har forskerne undersøkt effekten av systematisk arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i kombinasjon med en tolærerordning. Studien viser at økt lærertetthet kan ha god effekt, men at det forutsetter godt samarbeid mellom lærerne og gjennomtenkte avgjørelser knyttet til undervisningspraksis. 

Nesten 6000 elever og 150 skoler deltok i Two Teachers, som er en såkalt “randomisert kontrollert studie”. Disse skolene fikk i 2016 midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen. Det betyr at det på hver av deltakerskolene var en tiltaksklasse, der den ekstra lærerressursen fulgte tiltaksklassen i alle norsktimer gjennom 1. og 2. trinn, og en kontrollklasse, som ikke fikk ekstra ressurser og der undervisningen foregikk som vanlig.  

Økt lærertetthet kan ha god effekt, men at det forutsetter godt samarbeid mellom lærerne og gjennomtenkte avgjørelser knyttet til undervisningspraksis. 

Skolene som deltok ble delt inn i tre grupper, med ulike betingelser:

• Skolene i gruppe 1 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, uten andre føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle benyttes.  
• Gruppe 2 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, og forpliktet seg i tillegg til å jobbe systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen.  
• I gruppe 3 var det enda tydeligere føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle utnyttes. I tillegg til å måtte gjennomføre den samme kompetanseutviklingen som skolene i gruppe 2, fikk de enda flere føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle brukes i undervisningen.

Bare effekt under bestemte betingelser 

Resultatene fra studien viser at tolærerordningen hadde effekt på leseferdighetene til noen av elevene i gruppe 2. Det er altså de skolene der tiltaket inkluderte systematisk arbeid med å utvikle egen undervisningspraksis i lesing og skriving – uten føringer for bestemte aktiviteter.

Men ikke alle elevene hadde utbytte av den ekstra lærerressursen. De elevene som fikk utbytte av tiltaket, var de som begynte på 1. trinn med de svakeste skolefaglige ferdighetene, og gutter. Spesielt stor var effekten for guttene som startet skolen med de svakeste ferdighetene.  

– En tolærerordning gir økt handlingsrom. Men Two Teachers viser at å sette inn en ekstra lærer ikke er nok for at elevene skal lære mer. Dersom en tolærerordning skal føre til mer læring, så krever det godt samarbeid mellom lærerne og gjennomtenkte avgjørelser knyttet til både organisering og innholdet i undervisningen, forklarer professor Oddny Judith Solheim, som er prosjektleder i Two Teachers.   

– Betyr dette at økt lærertetthet i form av tolærerordning er mest effektivt for gutter og elever som trenger ekstra støtte?  

– Vi kan ikke utelukke at det er slik, men det er mer sannsynlig at denne effekten er et resultat av hvilke elever lærerne valgte å bruke den ekstra lærerressursen på. Inntrykket vårt, basert på observasjoner og tilbakemeldinger fra lærerne, var at mange valgte å prioritere elever som hadde behov for ekstra støtte når lærertettheten økte, sier Solheim. 

Godt samarbeid er viktig 

Two Teachers har også undersøkt hva som kjennetegnet de mest vellykkede samundervisningsparene blant alle tolærerklasserommene. Denne studien viste at graden av delt ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning var positivt assosiert med elevenes læringsutbytte.  

– Elevene hadde altså mer fremgang i klasserommene hvor lærere reelt sett delte ansvaret for sentrale avgjørelser knyttet til undervisningen, sier Solheim. 

– Som en av lærerne vi intervjuet sa det: Samundervisning gir gode muligheter til å prøve nye opplegg og undervisningsformer. Prat sammen underveis – drøft hverandres og egen undervisning kontinuerlig. Dere har en unik mulighet til å lære av hverandre og gjøre hverandre til enda bedre lærere! Reflekter over enkeltelevers utvikling sammen.   

1+1: Smågruppeundervisning ga resultater for alle elevgruppene 

I 1+1-prosjektet har forskere undersøkt effekten av å benytte en ekstra lærerressurs til smågruppeundervisning i matematikk på 2.- 4. trinn.

Studien, som er gjennomført ved NIFU og NTNU, viser at smågruppeundervisning gir økt læringsutbytte for alle elever. Resultater fra nasjonale prøver i 5. trinn viste at både elever med et høyt, middels og lavt prestasjonsnivå i regning, hadde en positiv læringseffekt av denne undervisningsformen.

– Smågruppeundervisning i matematikk kan derfor være en effektiv måte å utnytte ekstra lærerressurser på, sier Vibeke Opheim, prosjektleder for 1+1.  

Sammenlignet grupper med og uten smågruppeundervisning

160 skoler i ti kommuner deltok i 1+1. Skolene som deltok ble tilfeldig fordelt i to grupper: en tiltaksgruppe og en sammenligningsgruppe.
Skolene i tiltaksgruppa fikk tildelt et ekstra lærerårsverk per skole. Læreren skulle brukes til å ha smågruppeundervisning i matematikk for bestemte klassetrinn over en periode på fire skoleår. Ved disse skolene ble en gruppe elever tatt ut av klasserommet for å ha smågruppeundervisning, samtidig som resten av klassen hadde matematikk. Alle elever skulle delta i tiltaket, og gruppene skulle rullere.
Det skulle være maks seks elever per smågruppe. Alle elevene skulle ha to perioder med smågruppeundervisning i løpet av ett skoleår. Hver periode skulle ha en varighet på fire uker eller mer. Samlet fikk hver elev om lag 8 ukers smågruppeundervisning i løpet av ett skoleår.

Skolene i sammenligningsgruppa fikk ikke tildelt ekstra lærerressurser. Disse skolene skulle fortsette sin matematikkundervisning som før.

Ingen føringer for innholdet i undervisningen

1+1-prosjektet hadde ingen krav eller retningslinjer knyttet til utformingen av det pedagogiske innholdet i undervisningen, men hovedlæreren og 1+1-læreren ble oppfordret til å ha et tett samarbeid og planlegge opplegg for undervisning i smågruppene og i hovedgruppen. Lærerne som underviste smågruppene var utdanna lærere, de fleste med fordypning i matematikk. Ved de fleste skolene valgte lærerne å sette sammen smågruppene med elever som lå på tilnærmet likt ferdighetsnivå i matematikk.

Tanken var at temaene for undervisningen i hovedklassen/gruppen og i smågruppene skulle følge hverandre, samtidig som lærerne selv hadde ansvar for valg av pedagogisk metode og tilnærming i smågruppene og i hovedgruppen.

Smågruppeundervisning var populært

Opheim forteller at selv et relativt lite omfang av smågruppeundervisning synes å øke elevenes faglige ferdigheter. Også lærerne rapporterte at smågruppeundervisningen ga effekt, og at det var en effektiv måte å utnytte ekstra lærerressurser på. Lærerne mente smågruppeundervisningen ga muligheter for bedre tilpasset opplæring, mestring og motivasjon for matematikk. 

– Prosjektet finner positive effekter på elevenes læring, selv etter å ha hatt smågruppeundervisning i kun 8 skoleuker per skoleår, sier Opheim.

Det var også små forskjeller i læringsutbytte mellom elevene som hadde hatt smågruppeundervisning i ett, to eller tre skoleår.

– Smågruppeundervisning synes å ha gitt en gevinst for alle kullene som deltok i tiltaket, også de elevene som bare hadde dette i ett skoleår, sier Opheim.

Effektivt og populært tiltak, men krever planlegging

Smågruppeundervisning synes å gi positiv læring for alle grupper elever, uavhengig av kjønn, foreldrebakgrunn og ferdighetsnivå. Samtidig kan det oppleves som enda en brikke som skal på plass i skolens puslespill, forteller Opheim.

– En lærdom fra prosjektet er at smågruppeundervisningen er lettere å gjennomføre dersom tiltaket er forankret i skolens ledelse og godt planlagt. Det krever også planlegging og samarbeid mellom lærerne, og god nok plass.
For skoler med lite plass, foreslår Opheim å legge inn smågruppeundervisning på ett bestemt klassetrinn, noe som kan gi forutsigbarhet og kanskje lette gjennomføringen.

– Lærerne opplevde smågruppeundervisning som et veldig positivt tiltak. De forteller om elever som fikk høy motivasjon og læringsglede i matematikk. Da er det synd hvis skolene velger å ikke teste dette tiltaket, fordi det oppleves som for krevende å organisere.

Diskusjonen om lærernormen 

Disse funnene skriver seg inn i diskusjonen om lærernormen i norsk skole, som ble innført i 2018. I følge Kunnskapsdepartementet skulle økt lærertetthet føre til at elevene oppnår bedre grunnleggende, faglige ferdigheter, bedre inkludering og et godt læringsmiljø, og at flere fullfører videregående opplæring.

Normen krever at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Det handler da om antall elever per lærer i ordinær undervisning på hvert trinn (barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn) – altså ikke nødvendigvis om størrelsen på klassen. 

I 2018 og 2019 fikk kommunene totalt 3,2 milliarder kroner i tilskudd for å oppfylle kravene. Fra 2020 ble bevilgningen i stedet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, da dette blir sett på å gi mer fleksibilitet for kommunene. 88 prosent av skolene oppfylte lærernormen i skoleåret 2021/22, og flere var nær ved å oppfylle normen, viser en rapport fra NIFU. 

Elevene lærer ikke mer – og trives som før 

Selv om kommunene oppfyller lærernormen i stor grad, vises dette ikke igjen når man undersøker elevenes læring og trivsel. Dette viser undersøkelse gjort av NIFU, som tar utgangspunkt i resultater fra nasjonale prøver og karakterer samt data fra Elevundersøkelsen. 

Dette er til tross for at skoleledere og lærere forteller at ressursene som er tildelt for å oppfylle lærernormen, er brukt til intensiv opplæring og andre tiltak for spesifikke elevgrupper.  

Two Teachers og 1+1 gir viktig kunnskap om hvordan økt lærertetthet kan har mer effekt 

Funnene fra Two Teachers og 1+1, som peker på hva som fungerer og hva som ikke har effekt når man tilfører flere lærere, er derfor viktige bidrag til norsk skole. Begge studiene viser at dersom økt lærertetthet skal fungere etter hensikten, er det ikke tilstrekkelig å kun oppfylle normen. Effekten på elevenes læring er først synlig når de ekstra lærerressursene utnyttes på en gjennomtenkt måte. 

– Vi håper kunnskapen og innsikten om norske klasserom som disse studiene har gitt oss, blir diskutert i skolen og brukt til å utvikle undervisningen og organiseringen, slik at normen kommer både elevene og lærerne til gode, sier Solheim.   

Hva bør skolene gjøre? 

Opheim og Solheim er begge glade for å nå kunne presentere store studier fra norske skoler som begge har konkrete bidrag til kunnskapen om lærertetthet. De håper kunnskapen blir tatt opp i skolene, og at skoleledere og skoleeiere tar på alvor at det krever nytenking og god organisering for å utnytte ressursene til elevenes beste.  

– Det vil være et stort behov i skolen for kunnskap og konkrete verktøy for hvordan man kan jobbe med dette. Vi ser frem til å fortsette med å bidra til skolene basert på kunnskapen vi har fått gjennom vår forskning, sier Solheim.