Doktorgradsstudenter ved Læringsmiljøsenteret

Hvordan praktiseres folkehelse og livsmestring i skolen?

Folkehelse og livsmestring ble innført i skolen som en respons på en økt individualisering i samfunnet, økt press og stress i skolen, og en økning i barn og unges psykiske plager (Bakken, 2021; NOU 2015: 8, 2015). Det tverrgående temaet folkehelse og livsmestring skal gi elever kompetanse som bidrar til god psykisk og fysisk helse, samt sette barn og unge i stand til å ta ansvarlige livsvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det foreligger ingen plan på hvordan folkehelse og livsmestring skal bli implementert i skolen og hvordan undervisningen skal bli gjennomført, oppfatning av hva det er og hvordan det praktiseres kan dermed bli svært ulik. På bakgrunn av dette skal forskningsprosjektet LIFE undersøke hvordan temaet har blitt implementert i skolen og hvordan det oppleves og forstås av ulike aktører i skolen. 

Hovedmålet for dette doktorgradsprosjektet er å bidra med kunnskap til hvordan folkehelse og livsmestring praktiseres i skolen utfra et elevperspektiv, samt utvikle kunnskap om hvordan livsmestring forstås og har blitt implementert i skolen av lærere og annet personell på skolen. Den overordna problemstillingen for prosjektet er: Hvordan kommer individ-kollektiv perspektivet til syne i skolens arbeid med livsmestring overfor gutter og jenter og i ulike aktørers forståelse av livsmestring?  

Doktorgradsprosjektet vil bestå av tre ulike studier: 

Den første studien undersøker hvordan gutter og jenter opplever livsmestringsundervisningen i skolen. 

I den andre studien søker Vistnes å få kunnskap om hvordan livsmestring forstås og har blitt implementert blant lærere og annet personell på skolen. 

Den tredje og siste studien vil undersøke hvordan irske gutter og jenter opplever undervisning i wellbeing. Den vil være en komparativ studie med både et norsk og irsk elevperspektiv på livsmestringsundervisning.  

For å besvare de ulike forskningsspørsmålene vil det bli brukt både kvantitativ og kvalitativ metode. Fokusgruppeintervju, observasjon og spørreskjema vil bli anvendt for å samle inn data.  Utvalget vil bestå av skoleeiere, skoleledelse, lærere, annet personell på skolen og elever, både på grunnskole og videregående skole.  

Dette doktorgradsprosjektet er en del av et større forskningsprosjekt, LIFE Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?. 

Referanser: 

Bakken A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/21. NOVA, Oslo Met.        https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2767874. 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/. 

NOU 2015: 8. (2015) Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015- 8/id2417001. 

Etnisitetsrelatert nettmobbing av innvandrere og urbefolkning

Nettmobbing knyttet til etnisitet representerer et stort folkehelseproblem på grunn av konsekvenser på kort og lang sikt for både ungdom og samfunnet som helhet. Barn og unge av etniske minoriteter (urfolk, innvandrere, flyktninger og nasjonale, etniske minoriteter) kan representere spesielt utsatte grupper av befolkningen når det gjelder nettmobbing.

De fleste studier har undersøkt utbredelse av og motiver for nettmobbing som involverer etniske minoriteter, enten som den som er utsatt for eller den som utfører mobbingen, uten at motivasjonen bak nettmobbeatferden nødvendigvis er knyttet til selve etnisiteten (f.eks. Solomontos-Kountouri & Strohmeier, 2021).

Nylig har andre forskere sett nærmere på etnisitetsbasert nettmobbing, som oppstår når de som utsettes for mobbingen gjør det eksplisitt og målrettet på grunn av etnisiteten (f.eks. Zych et al., 2023). Motiver for aggressiv atferd, holdninger overfor innvandrere/urfolk og etnisk mangfold på skolen kan spille en viktig rolle når det gjelder hva som påvirker dynamikken i etnisitetsrelatert nettmobbing (f.eks. Bayram Özdemir et al., 2018). Foreldre kan også spille en avgjørende rolle for unges involvering i etnisitetsrelatert nettmobbing (Fandrem & Støen, 2021), spesielt blant de yngste.

Mens forskning blant innvandrerungdom har økt, har urfolksgrupper for det meste blitt oversett i denne forskningen, selv om de også kan oppleve nettmobbing på grunn av ulike sosiale posisjoner (Hansen, 2022).
Luisa Morellos prosjektet tar sikte på å:

(1) gi en oversikt over empirisk forskning verden over som tar utgangspunkt i etnisitetsrelatert nettmobbing som involverer etniske minoriteter,

(2) gi en bedre forståelse for motiver og betydninger av holdninger overfor innvandrere, samiske og norske studenter i etnisitetsrelatert nettmobbing,

(3) gi en bedre forståelse av skolens kontekstuelle rolle og ulike mangfoldsdimensjoner i etnisitetsrelaterte nettmobbing,

(4) utforske samiske elevers og deres foreldres perspektiver i etnisitetsrelaterte nettmobbingssaker.

Ved å ta i bruk både kvantitative og kvalitative metoder, vil dette prosjektet gi et bidrag til forskning på etnisitetsrelatert nettmobbing, ved å ta i betraktning underrepresenterte befolkningsgrupper. Resultater av prosjektet vil være nyttige for fagfolk som jobber med unge, de vil hjelpe foreldre til å få en bedre forståelse av fenomenet, og vil også være relevant for beslutningstakere og frivillige organisasjoner som jobber på feltet.

Dette prosjektet er en del av PARTICIPATE-prosjektet, en Marie Skłodowska-Curie Actions doktorgrad finansiert av EU HORIZON-MSCA-2021.

Arbeidstittel for Morellos prosjekt er: "Ethnicity-related cyberbullying involving immigrant and indigenous youths and the role of parents".

Referanser:

Bayram Özdemir, S., Sun, S., Korol, L., Özdemir M., & Stattin, H. (2018). Adolescents’ engagement in
ethnic harassment: Prejudiced beliefs in social networks and classroom ethnic diversity. Journal of
Youth and Adolescence, 47, 1151-1163. https://doi.org/10.1007/s10964-017-0795-0.

Fandrem, H., & Støen, J. (2021). Immigrant and non-immigrant parents’ involvement in bullying cases.
International Journal of Bullying Prevention, 4(4), 310–321. https://doi.org/10.1007/s42380-021-
00106-6.

Hansen, K. L. (2022). The history and current situation of discrimination against the Sámi. In: Á. A. S.
Valkonen, S. Alakorva, S. M. Magga (Eds.), The Sámi World (pp. 328-347). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781003025511-23.

Konsekvenser av nettmobbing

Til tross for omfattende litteratur om de psyksososiale konsekvensene av nettmobbing, er det fortsatt behov for videre forskning for å forstå hvilke faktorer som forsterker eller lindrer de negative konsekvensene av nettmobbing. I dette prosjektet vil vi bruke en kombinasjon av bioøkologisk systemteori (Bronfenbrenner, 2005) og kontekstuell resislientilnærming (Masten, 2012) for å undersøker hvilken rolle personlige, foreldre- og skolerelaterte risiko- og beskyttende faktorer har på unges sosialer og emosjonelle tilpasning.

Tre studier er planlagt i prosjektet:

En metaanalyse vil bli utført for å undersøke hvordan personlige, foreldre- og skolerelaterte faktorer modererer sammenhengen mellom å oppleve nettmobbing og tilpasningsvansker blant barn og ungdom i skolealder. Denne studien vil bli utført ved å bruke to nyere metaanalyser utført av Gini et al. (2018) og Barlett et al. (2023).

I den andre studien vil rollen til de viktigste personlige, familiære og skolerelaterte risiko- og beskyttende faktorene for emosjonelle problemer, sosial angst og velvære til den som er utsatt og tilskuere til nettmobbing bli undersøkt. En multiinformantmetode vil bli brukt for å samle inn data fra ungdomsskolebarn og deres foreldre i Norge.

Hovedmålet med den tredje studien er å gi informasjon om mulige handlinger skoler kan iverksette for å forebygge eller redusere konsekvensene av nettmobbing. Datasett fra antimobbeprogrammet KiVa vil bli brukt. til å undersøke:
a) de langsiktige effektene av et omfattende skoledekkende anti-mobbeprogram (KiVa) på tilpasning av voksne som har opplevd nettmobbing;
b) påvirkningen av ulike implementeringstilnærminger (fokusert vs. landsdekkende) på effekten av KiVa-programmet; og
c) rollen som uønskede barndomserfaringer kan ha på voksnes tilpasning når man gjennomfører anti-mobbeprogrammet.

Full tittel på Ozbek prosjekt er: "Developing knowledge about consequences of cyberbullying experiences and schools´ action, also involving parents"

Doktorgraden er knyttet til Participate-prosjektet.

References 

Barlett, C. P., Kowalski, R. M., & Wilson, A. M. (2023). Meta-analyses of the predictors and outcomes of cyberbullying perpetration and victimization while controlling for traditional bullying perpetration and victimization. Aggression and Violent Behavior, 101886. 

Bronfenbrenner, U. (Ed.). (2005). Making human beings human: Bioecological perspectives on human development. Sage publications. 

Gini, G., Card, N. A., & Pozzoli, T. (2018). A meta‐analysis of the differential relations of traditional and cyber‐victimization with internalizing problems. Aggressive behavior, 44(2), 185-198. 

Masten, A. S. (2014). Ordinary magic: Resilience in development. The Guilford Press.

Storskalaundersøkelser av digital mobbing

Tidligere studier har hovedsakelig undersøkt nasjonale forskjeller i mobbing og nettmobbing, relatert til ulike lands karakteristika og statistiske sammenhenger som skoleprestasjoner, familieliv osv. Likevel er det få studier som har vurdert mer enn én storskalaundersøkelse.

Hittil finnes det fire datakilder på tvers av land:

• EU Kids Online
• Global School Health Survey (GSHS)
• Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS)
• Health Behavior of School-aged Children (HBSC) (Smith & López-Castro, 2017).

Når man har sammenlignet datasettene systematisk på tvers av nasjonene, har det vist seg å være fra null til moderat sammenfall (Smith, Robinson, & Marchi, 2016).

Et avgjørende aspekt ved å utføre forskning på tvers av flere undersøkelser, er sammenlignbarheten av studier på tvers av forskjellige land, der det vurderes mange problemer knyttet til metodikk, inkludert: alder, utvalgskriterier, datoer for undersøkelsen, administrasjonsprosedyrer, type spørsmål i spørreskjema, definisjoner av mobbing, tidsrom, typer mobbing som er blitt målt, frekvens og språklige spørsmål (Scheithauer, Smith, & Samara, 2016). Vi forventer at metodikken påvirker tall som viser utbredelse, og antar derfor at målingene ikke blir nøyaktige, men er avhengige av hvilke måleinstrumenter som er brukt.

Prosjektet vil adressere dette kunnskapshullet, med det formål å gi mulige forklaringer på manglende overensstemmelse mellom disse storskalaundersøkelsene i et og samme land.

Full tittel på Shan Hu sitt prosjekt er: "The importance of measurement issues on prevalence rates of bullying and cyberbullying in large-scale cross-national datasets".

Doktorgraden er knyttet til Participate-prosjektet.

Referanser

Smith, P. K. & López-Castro, L. (2017). Cross-National Data on Victims of Bullying: How Does PISA Measure up with Other Surveys? An Update and Extension of the Study by Smith, Robinson, and Marchi (2016). I: International Journal of Developmental Science, 11(3-4), 87 – 92. DOI: 10.3233/DEV-170227 

Smith, P.K., Robinson, S., & Marchi, B.D. (2016). Cross-National Data on Victims of Bullying: What is Really Being Measured? I: International journal of developmental science, 10, 9-19. DOI:10.3233/DEV-150174 

Scheithauer, H., Smith, P.K., & Samara, M. (2016). Cultural Issues in Bullying and Cyberbullying among Children and Adolescents: Methodological Approaches for Comparative Research. I: International journal of developmental science, 10, 3-8. DOI: 10.3233/DEV-16000085

Klasseromsinteraksjoner som støtter elevenes utvikling av metakognisjon og bevissthet om egne læringsprosesser

Det er enighet om betydningen av både metakognisjon og selvregulert læring for akademisk utvikling så vel som for livslang læring. Metakognisjon er viktig i klasserommet, da det hjelper elevene å være oppmerksomme på sine egne læringsprosesser. Til tross for at utviklingen av metakognitive ferdigheter fremheves i overordnet del i den nye nasjonale læreplanen (LK20), er det fortsatt svært lite, om noen, forskning på hvordan lærere i norsk videregående skole fremmer metakognisjon i undervisningen. 

Metakognisjon er en av tre hovedkomponenter i selvregulert læring, der de to andre komponentene er kognisjon og motivasjon (Zimmerman, 2000). Både for faglig utvikling i høyere utdanning og for å forberede fremtidige arbeidstakere på livslang læring, er komponentene i selvregulering avgjørende. 

Denne observasjonsstudien er en del av den overordnede INTERACT-studien hvor systematisk observasjon blir brukt (Ertesvåg et al., 2022). I denne doktorgradsstudien vil kvalitative analyser av videoobservasjoner fra klasserom og intervjuer med lærere fra videregående skoler i Norge bli brukt til å utforske hvordan lærere støtter elevers metakognisjon. Den første studien søker å identifisere hvordan lærere i studieforberedende utdanningsprogram fremmer elevers metakognisjon i undervisningen. Videre undersøker vi interaksjoner med jevnaldrende der elevene uttrykker og viser bevissthet om egne læringsprosesser. Den andre studien undersøker hvordan metakognisjon fremmes i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogram i undervisning i verksted. Til slutt vil den tredje studien undersøke hvordan lærere i klasserom, hvor undervisningen er scoret høyt på instruksjonsstøtte innen CLASS-S (Pianta, Hamre, &; Mintz, 2012), reflekterer rundt å fremme elevers metakognisjon. For å undersøke lærernes erfaringer og lærernes oppfatninger om å fremme metakognisjon, vil videosekvenser fra deres undervisning bli undersøkt og diskutert sammen med læreren i intervju. 

Denne studien har som mål å utforske hvordan lærere i videregående skole støtter metakognisjon i klasseromsundervisning og hvordan de reflekterer over det. Mulige implikasjoner av studien er en innledende forståelse av hvordan lærere i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bruker interaksjoner i undervisning for å fremme metakognisjon og for å fremme studentenes bevissthet om og refleksjon over læringsprosessen i tråd med læreplanen LK20. 

Fullstendig tittel på Gausland Tjeltas doktorgradsarbeid er: Klasseromsinteraksjoner fra videregående skole som støtter elevenes utvikling av metakognisjon og elevenes bevissthet om egne læringsprosesser – en observasjonsstudie.

Bibliografi: 

Ertesvåg, S. K., Vaaland, G. S., & Lerkkanen, M.-K. (2022). Enhancing upper secondary students’ engagement and learning through the INTERACT online, video-based teacher coaching intervention: Protocol for a mixed-methods cluster randomized controlled trial and process evaluation. International Journal of Educational Research, 114, 102013. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2022.102013 

Pianta, R. C., Hamre, B. K., & Mintz, S. (2012). Classroom Assessment Scoring System (CLASS).: Secondary Manual. Teachstone. 

Zimmerman, B. J. (2000). Attaining Self-Regulation: A Social Cognitive Perspective. In M. Boekaerts, P. R. Pintrich, & M. Zeidner (Eds.), Handbook of Self-Regulation (pp. 13-39). Academic Press. https://doi.org/10.1016/B978-012109890-2/50031-7 

Oppfølging etter mobbing

Formålet med doktorgradsprosjektet er å undersøke hvordan en intervensjon rettet mot oppfølging etter mobbing kan virke på tidligere mobbeutsatte elever sitt samhandlingsmønster og relasjonelle strukturer i klassesystemet. Mobbing er et alvorlig problem som kan få langvarige konsekvenser for de som utsettes for det. Til tross for dette, viser forskning at elever som har vært utsatt for mobbing i mange tilfeller ikke opplever at tiltakene skolen setter inn virker og at det mangler systematikk i skolens oppfølgingarbeid etter at de aktive mobbehandlingene har stoppet. 

I dag mangler det forskning som har sett på hvordan skoler kan følge opp elever som tidligere har blitt utsatt for mobbing. Det finnes til dags dato heller ingen intervensjoner som har undersøkt hvordan endringer av klassemiljøet kan bedre situasjonen for elever som har blitt utsatt for mobbing. Det er problematisk fordi det er stor risiko for at det utvikler seg negative sosiale dynamikker i klassesystemet, der mobbingen skjer, som kan vedvare selv om skolen klarer å stoppe de aktive mobbehandlingene. Også den mobbeutsatte eleven kan ha behov for at den relasjonelle strukturen og det sosiale miljøet endrer seg for å oppleve og ha det trygt og godt på skolen. 

Formålet med dette doktorgradsprosjektet er derfor å undersøke hvordan man kan følge opp elever og klasser som har vært involvert i mobbing. Det skal gjøres gjennom å studere endringer i tidligere mobbeutsatte elev sitt samhandlingsmønster og relasjonelle strukturer i klassemiljøet.

Studien er en mixed-methods studie og vil benytte både kvantitative og kvalitative metoder til datainnsamling. Utvalget består av 8-10 skoleklasser der mobbing har foregått og blitt stoppet. Datainnsamlingen vil skje gjennom videopptak av klasser. For å få innblikk i endringer i de relasjonelle strukturene i klassene skal Spekter benyttes. Det er en ikke-anonym spørreundersøkelse som kan avdekke strukturer av relasjoner i klassen, grupperinger av elever og elever som eventuelt faller ut av klassefellesskapet. Disse resultatene følges opp med individuelle samtaler i etterkant. Det vil også bli samlet inn spørreskjema og loggbok, og gjennomført intervjuer for å fange opp kontekstuelle forhold i prosjektet. 

Sammen mot digital mobbing

Martyna Onyszko er tilknyttet forskningsprosjektet «Bry deg - sammen mot digital mobbing», som skal ende opp i utvikling av et tiltak mot digital mobbing. Onyszko vil også være tilknyttet det tverrfaglige programområde Mangfold, inkludering og utdanning på Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora og UNESCO Chair på samme tema.

I prosjektet «Bry deg - Sammen mot digital mobbing» skal det først undersøkes hvordan skoler i dag jobber med å forebygge og intervenere mot digital mobbing, og som en del av dette hvordan samarbeidet med parter utenfor skolen fungerer. Målet er å identifisere muligheter, dilemmaer og behov. Denne første delen av prosjektet vil inkludere hovedsakelig kvalitative data. På bakgrunn av funn fra denne delen av prosjektet vil det bli utviklet en intervensjon mot digital mobbing, og det vil videre bli undersøkt hvordan skolene tar denne i bruk. Her kan det være aktuelt med kvantitativ tilnærming.

Evaluering av kartleggingsverktøy for barn knyttet til sosial og emosjonell utvikling

Narges Rangingkaman skal også bruke disse verktøyene til å undersøke sammenhengene mellom ulike sosialemosjonelle ferdigheter hos barn i barnehagealder.

Læring er et sosialt fenomen (Bandura & Walters, 1977), og læring og sosial utvikling begynner allerede i barnehagen. Derfor er det svært viktig å utforske ulike faktorer av betydning for den sosio-emosjonelle læringen ved førskolealder – en kritisk utviklingsperiode for mange typer læring (Piaget, 2000; Vygotsky, 1962). 

Kartleggingsverktøy spiller en avgjørende rolle i å designe, utvikle og forske på ulike tiltak knyttet til barns sosiale og emosjonelle læring (McKown, 2019). Eksisterende kartleggingsverktøy kan være følsomme den kulturelle konteksten (Huynh m.fl., 2018), og passer kanskje ikke den norske kulturen. Derfor er det å velge, tilpasse og validere kartleggingsverktøy for barns sosiale og emosjelle utvikling i en norsk barnehagekontekst.

Narges’ ph.d.-prosjekt er en del av et større prosjekt kalt SELMA (Social and Emotional Learning and Life-Mastery Early Childhood Education and Care). SELMA-prosjektet har tre målsettinger: 1) å utvikle og evaluere direkte kartleggingsverktøy av sosial og emosjonell læring hos små barn, 2) å utvikle en intervensjon for lærere og barn med elementer fra positiv psykologi, og 3) å teste effekten av intervensjonen i en randomisert kontrollert studie. Narges' ph.d.-prosjekt vil ha et spesielt fokus på evaluering av direkte kartleggingsverktøy av barns sosiale og emosjonelle læring. Hun er også interessert i å utforske sammenhengen mellom optimisme og sosiale ferdigheter ved hjelp av disse kartleggingsverktøyene.

Utforsking av sensitivt innhold i barnelitteraturen gjennom sansebøker

Barn, fra tidlig barndom til enkeltpersoner som modnes, har kapasitet til å «ta til seg motstridende synspunkter» (Jullien, 2002, s. 815) gjennom et engelskspråklig kunstpensum som inkluderer skeive, og som er utformet og presentert av lærere og skolen på forskjellige nivåer. Dette kan spores tilbake til hvordan denne tilnærmingen lar barn få oppleve seg selv midt i «annerledesheten», det vil si den «andre» midt iblant dem, og den motstridende «andre» i oss alle (Blackburn &Buckley, 2005), som alle er knyttet til mangfoldsbegrepet (Koss, 2015). Barns sanseminner regnes som «barndommens kroppsliggjorte erfaring», ifølge en kombinert studie utført i Sverige og Norge. Forskerne fant at styrken på sanseminnene fremhever «den potensielle verdien i barns direkte erfaringer» (Beery &Jørgensen, 2018). Det støtter påstanden om at sanseopplevelser er viktige for barn når det gjelder erindring av meningsfulle erfaringer (Linzmayer, Halpenny, & Walker, 2013). Dette styrker forestillingen om at sansene skaper minner og opplevelser som påvirker barns utvikling (Eroğlu et al., 2022).

Funn fra en kasusstudie utført i Storbritannia, tyder på at bruk av lukt for barn med lese- og skrivevansker støtter den kognitive utviklingen (Fitzsimons, 2021). Det reiser spørsmål om hvilke fordeler det kan gi barn i typiske barnehagemiljøer. En metaanalyse bekrefter imidlertid at kvinner har overlegen luktesans (Sorokowski et al., 2019). Ifølge denne analysen har kvinner bedre luktesans når det gjelder identifisering, diskriminering og terskel, men det er en interessant og ny måte å se hvordan kjønn og kjønnsmangfold samspiller på aspektet sensorisk engasjement gjennom inkluderende litteratur i et læringsmiljø. Dette ph.d.-forskningsprosjektet har derfor til hensikt å gi et bidrag til kunnskapen om kjønnsmangfold og likestilling og sette i gang undersøkelser av hvordan leseopplevelsen berikes av innhold som reflekterer samtidens samfunn og engasjementet fra sansene våre i meningsskapingen.

Dette ph.d.-forskningsprosjektet gjennomføres som en del av Sensory Books-prosjektet som gjennomføres ved Læringsmiljøsenteret og finansieres av Norges forskningsråd (RCN-NFR). Sensory Books-prosjektet tar sikte på å bestemme læringsfordelene ved e-bøker for barn som er styrket med sensorisk stimulering, spesielt av luktesansen. Sensory Books-prosjektet undersøker hvordan «formatet» til barnebøkene vil påvirke barnas leseengasjement, mens dette ph.d.-forskningsprosjektet utvider det ved å spørre om effekten av «innholdet» i barnelitteraturen i undervisning og læring i kombinasjon med multisensorisk engasjement. Som et resultat av sammensmeltingen av de to komponentene, vil ph.d.-prosjektet utforske hvordan både innholdet, det vil si LHBTQ-temahistorier og formatet, som er digitale luktebøker, påvirker leseopplevelsen og leseengasjementet til barn i barnehagemiljø.

Bibliografi:

Beery, T. & Jørgensen, K.A. (2018). Children in nature: sensory engagement and the experience of biodiversity. Environmental Education Research, 24:1, 13-25, DOI: 10.1080/13504622.2016.1250149

Blackburn, M. V., & Buckley, J. F. (2005). Teaching Queer-Inclusive English Language Arts, 49(3), 202–212.

Eroğlu, G., Teber, S., Ertürk, K., Kırmızı, M., Ekici, B., Arman, F., Balcisoy, S., Özcan, Y.Z., & Çetin, M. (2021). A mobile app that uses neurofeedback and multi-sensory learning methods improves reading abilities in dyslexia: A pilot study. Applied Neuropsychology: Child, 11(3), 518–528. https://doi.org/10.1080/21622965.2021.1908897

Fitzsimons, J. (2021) An exploration into the use of smell as a support to the education of pupils with Profound and Multiple Learning Disabilities (PMLD). Doctoral thesis (Ph.D), UCL (University College London).

Jullien, F. (2002). Did philosophers have to become fixated on truth? (J. Lloyd, Trans.). Critical Inquiry, 28, 803-824.

Koss, M. D. (2015). Diversity in contemporary picture- books: A content analysis. Journal of Children’s Literature, 41, 32–42.

Linzmayer, C. D., Halpenny, E.A., & Walker, G. J. (2013). A Multidimensional Investigation into Children’s Optimal experiences with Nature. Landscape Research 39 (5): 481–501.

Sorokowski, P., Karwowski, M., Misiak, M., Marczak, M.K., Dziekan, M., Hummel, T., & Sorokowska, A. (2019). Sex Differences in Human Olfaction: A Meta-Analysis. Front. Psychol. 10:242. doi: 10.3389/fpsyg.2019.00242

Kvaliteten på lærer-elevinteraksjoner

Kvaliteten på lærer-elev-interaksjonene er en av de viktigste faktorene i et skolemiljø (Allen et al., 2013; Hafen et al., 2015; Hamre et al., 2013). Et av de viktigste elementene i arbeidet med å fremme elevenes læring og utvikling er lærernes evne til å gi høy grad av emosjonell støtte (Hamre et al., 2013; Pianta, 2016). Selv om studier systematisk viser at lærerens emosjonelle støtte fremmer elevenes sosiale og faglig læring, er det få studier som har undersøkt interaksjoner mellom lærere og elever med spesielle behov.

Lærere har gjerne et mindre positivt syn på interaksjoner med elever med spesielle behov enn andre elever, noe som ofte tilskrives personlige faktorer hos lærerne slik som holdninger til inkluderende undervisning og lærernes tro på at de kan lykkes i tilretteleggingen av undervisningen (Kumar & Hamer, 2013; Kumar & Lauermann, 2018). Dette har praktiske implikasjoner. Man antar at emosjonell støtte fra læreren er viktigere som beskyttende faktor mot negative skoleresultater for elever med spesielle behov enn for andre elever, siden disse elevene har betydelige større faglige, sosiale og psykologiske utfordringer i skolesettinger enn sine jevnaldrende (Murray & Greenberg, 2001; Sabol & Pianta, 2012, Verscheuren, 2015).

For å forsøke å løse denne utfordringen, som er en del INTERACT-prosjektet, vil Gunita G. K. Mudhar undersøke læreres emosjonelle støtte og sammenhengen mellomfaktorer knytt til læreren, som holdninger til inkluderende opplæring og egen mestringstro, og faglige og sosiale resultater hos ulike kategorier av ungdommer med spesielle opplæringsbehov. Prosjektet kan bidra med kunnskap som lærere kan ta i bruk i sitt daglige arbeid med å støtte elever med spesielle behov slik at de kan utnytte sitt læringspotensial.

Fullstendig tittel på hennes doktorgradsarbeid er Investigating teachers emotional support and the association between attitudes towards inclusive education and self-efficacy in adolescent students with special needs.

Vurdering av holdninger og lojalitet knyttet til intervensjonen “On the Frontline for Attendance”

Doktorgradsprosjektet er en del av det internasjonale forskningsprosjektet «On The Frontline for Attendance» (OTFA). OTFA er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Tyskland og Nederland, hvor målet er å øke bruk av evidensbaserte intervensjoner for å fremme skoledeltakelse og redusere forekomsten av skolefravær og skolevegring. I det overordnede prosjektet vil det etableres fraværsteam bestående av ulike profesjoner ved skoler i hvert land, hvor disse vil motta trening og veiledning gjennom workshops med innhold basert på Kearney & Graczyk (2014, 2020) og Ingul, Heyne og Havik (2019).

Prosjektet til Hamadi ser nærmere på deltakernes holdninger («attitudes») og lojalitet («fidelity») til implementeringsprosessen, to faktorer som har vist seg å påvirke kvaliteten på implementering (Domitrovich et. al., 2008; Humphrey et. al., 2016). Studien har en både kvalitativ og kvantitativ innfallsvinkel, hvor data vil samles inn ved hjelp av fokusgruppeintervju med deltakerne i Norge, og spørreskjema med deltakerne i Norge, Tyskland og Nederland.

I prosjektet skal det utvikles og valideres en holdningsskala, «Attitudes to Promoting Attendance and Reducing Absenteeism Scale», til bruk i intervensjonen OTFA. Målet er at skalaen skal gi informasjon om deltakerne i fraværsteamene sine holdninger til arbeid med skolefravær og skolevegring, før og etter implementering av intervensjonen. Videre skal prosjektet gjennom vurdering av implementeringsdimensjonen «fidelity», evaluere hvordan og i hvilken grad deltakerne i prosjektet implementerer intervensjonen som planlagt. Prosjektet vil i tillegg se på om prosjektdeltakernes holdninger har noe å si for deres lojalitet i implementeringsarbeidet, og vil slik bidra med kunnskap om intervensjonens gjennomførbarhet. 

Full tittel på Hamadis prosjekt er: "Assessing attitudes and fidelity in the “On the Frontline for Attendance” intervention".

Litteraturliste:

Domitrovich, C. E., Bradshaw, C. P., Poduska, J. M., Hoagwood, K., Buckley, J. A., Olin, S., & Lalongo, N. S. (2008). Maximizing the implementation quality of evidence-based preventive interventions in schools. A conceptual framework. Advances in School Mental Health Promotion, 1 (3), 6–28.

Humphrey, N., Lendrum, A., Ashworth, E., Frearson, K., Buck, R. & Kerr, K. (2016). Implementation and process evaluation (IPE) for interventions in educational settings: An introductory handbook. Education Endowment Foundation.

Ingul, J., Havik, T., & Heyne, D. (2018). Emerging school refusal: A school-based framework for identifying early signs and risk factors. Cognitive and Behavioral Practice, 26, 46-62. https://doi.org/10.1016/j.cbpra.2018.03.005 Kearney, C. A., & Graczyk, P. (2014). A response to intervention model to promote school attendance and decrease school absenteeism. Child and Youth Care Forum, 43 (1), 1-25. doi:10.1007/s10566-013-92221

Kearney, C. A. & Graczyk, P. (2020). A Multidimensional, Multi-tiered System of Supports Model to Promote School Attendance and Address School Absenteeism. Clinical Child and Family Psychology Review, 23, 316-337. https://doi.org./10.1007/s10567-020-00317-1.

En studie av læreres "professional well being" innenfor jobb ressurs-krav modellen

Læreryrket er en profesjon med mye stress (Geving, 2007). Forventninger rundt læreres arbeid og ansvar er mangfoldige og komplekse (e.g., Madigan & Kim, 2021). Grunnet stress og arbeidspress slutter mange lærere før 5 år i yrket sitt, og dette skaper mye press på de lærerne som er igjen (Ingersoll & May, 2012). Forskning viser at læreres «professional well-being» smitter over på elevene og på deres læringsutbytte (Hamre et al., 2013).  I denne sammenhengen er det ingen overraskelse at læreres «professional well-being» har blitt et fremtredende tema i politikk og offentlige debatter (Schleicher, 2018).

Det finnes ikke mange digitale program som er spesielt laget for lærere og deres behov. Doktorgradsprosjektet er en del av et ERASMUS+ prosjekt kalt “Teaching to Be, Supporting Teachers` Professional Growth and well-being in the field of social and emotional learning”, (https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/teaching-to-be). Prosjektet er et kvasi-eksperimentelt intervensjonsstudium som har som mål å utvikle et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres «professional well-being”. Prosjektet kan bidra med kunnskap som lærere og skoleledere kan ta med seg inn i arbeidshverdagen for å skape bevissthet rundt hvordan en kan styrke «professional well-being».

Publisert 10.02.2023

Natur og lek i barnehagen

En viktig oppgave for barnehagen er å støtte barns lekemuligheter, og det er godt dokumentert at lek i naturen er positivt for barns helse og utvikling. Forskning viser likevel at mange barnehageansatte har begrensede oppfatninger av det pedagogiske potensialet i møte med natur. Smedsruds doktorgradsprosjekt skal undersøke barnehageansattes pedagogiske praksiser på naturområder, med mål om å finne ut av hvordan ansatte i barnehager støtter barns lek. Resultatene fra studien forventes å bidra til kunnskapsutvikling om hvordan barnehageansatte på naturområder legger til rette for lek, leder og veileder lekeprosesser, og deltar i lekende samspill. Studien vil bidra med å øke forståelsen av de pedagogiske mulighetene på naturområder for alle som ønsker å videreutvikle det pedagogiske arbeidet med barns lek i naturen.
I prosjektet vil det bli gjennomført en systematisk litteraturstudie og en deltakende observasjonsstudie i naturbarnehage. Litteraturstudien vil identifisere forskningslitteratur og klargjøre konsepter relatert til hvordan barnehageansatte støtter barns lek på naturområder. Observasjonsstudien skal undersøke hva barnehageansatte gjør i relasjon til barns lek på naturområder, og se dette i sammenheng med aktuell teori. Prosjektet gjennomføres som en offentlig sektor-ph.d. (https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/midler-fra-forskningsradet/offentlig-sektor-phd), der Smedsrud er ansatt som stipendiat i barnehagestiftelsen Kanvas (https://www.kanvas.no) og opptatt som doktorgradsstudent ved Universitetet i Stavanger. Prosjektet er knyttet til Læringsmiljøsenteret og forskergruppen SELMA (https://www.selmabarnehage.no).

Publisert 22.02.2023

Sosial og emosjonell kompetanse i ungdomsskolen og hvordan det er knyttet til velvære og engasjement

Prosjektet, som er en del av et større forskningsprosjekt kalt Resilient, baserer seg på kvantitative data fra en pilotstudie og kvalitative data fra hovedprosjektet.

Tidligere empirisk forskning understreker viktigheten av å støtte SEK i skolen (Durlak, 2015; Durlak, Weissberg, Dymnicki, Taylor & Schellinger, 2011). Forskningen viser at SEK har en betydelig effekt for å forbedre elevenes faglige prestasjoner, redusere emosjonelt stress, redusere problematferd, fremme prososial atferd og forbedre kvaliteten på relasjoner mellom lærere og andre elever (Clarke, Morreale, Hussein & Barry, 2015). Det vil si at økende bevis tyder på at elevenes SEK er avgjørende for å fungere og lære i skolen.

Mye av den eksisterende forskningen på området har imidlertid fokusert på barneskoler (Durlak, Domitrovich, Weissberg, & Gullotta, 2017). Samtidig er det lite forskningsstudier om elevenes SEK i den norske skolen. Det er også behov for bedre kunnskap om hvilken SEK som er spesielt fremtredende (Durlak et al., 2017). I tillegg er koblingene mellom spesifikke SEK og emosjonelt velvære og atferdsmessig- og emosjonelt engasjement i skolearbeidet ikke blitt studert grundig (Jagers, Harris, & Skoog, 2014).

Som et resultat er det lite kjent hvordan ulike sosiale og emosjonelle kompetanser er knyttet til norske ungdomsskoleelevers emosjonelle velvære og atferdsmessige og emosjonelle engasjement i skolearbeidet – et gap som dette prosjektet søker å fylle. Det er også lite forskning på universelle intervensjoner for å støtte sosial og emosjonell læring i ungdomsskolen (Durlak et al., 2017). Derfor vil prosjektet omfatte en studie om hvordan elevene opplever å delta i en intervensjon som fremmer sosial og emosjonell læring, kalt ROBUST.

Publisert 21.08.2020

VITE – Videobased Improvement for TEachers

Forskning på effektive lærerutviklingsprogram er kommet på etterskudd, på tross av interesse i å oppnå fordelene av vedvarende og intensive lærerutviklingsprogram versus mer tradisjonelle, enslige workshops. Lærere som deltar inngår i et samarbeid i en en-til-en relasjon med en ansatt fra Læringsmiljøsenteret med særlig ekspertise innen klasseromsinteraksjon. Utgangspunktet for arbeidet vil være CLASS-rammeverket som er et teori- og forskningsforankret observasjonsverktøy utviklet for å gi lærere tilbakemelding på egen praksis. Ettersom tilbudet tar utgangspunkt i lærerens egen praksis, varer over et skoleår og benytter et forskingsforankret og valid rammeverk, er det grunn til å anta at tilbudet vil lede til økt engasjement hos elevene, og i neste omgang økt faglig og sosial læringsutbytte. Dette vil forskningen i prosjektet undersøke.  

Doktorgradsprosjektet har et eksperimentelt design, der datautvalget vil bygge på spørreskjema til elever og lærere, samt systematisk videoobservasjon i klasserommet. Det samlede utvalget omfatter én gruppe lærere som en intervensjonsgruppe, én gruppe lærere som kontrollgruppe, og tilhørende klasser de underviser. Elevene svarer på elektronisk spørreskjema som måler situasjonsbetinget engasjement, i slutten av hver time det filmes i klasserommet. Lærerne svarer på et elektronisk spørreskjema som omhandler spørsmål om egen klasseledelse, stress, arbeidssituasjon m.m. Videoobservasjonene skåres ved hjelp av Classroom Assessment Scoring System, secondary versjonen (CLASS-S; Pianta, Hamre, & Mintz, 2012).

Publisert 07.09.2018

Det flerkulturelle klasserommet – elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole

Tematikken er aktuell med tanke på frafall, psykisk helse og inklusjon. Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign hvor både elever og lærere skal få anledning til å dele sine erfaringer. Utvalget vil bestå av elever og lærere i videregående skole. Det er gjennomført lite kvalitativ forskning på denne elevgruppens skolefaglige opplevelse av mestring og tilhørighet.

Det teoretiske rammeverket vil bestå av forskning og teori på samspillet mellom sosial støtte, tilhørighet og skolefaglig mestring. Utgangspunktet er tilhørighet (school belonging) med støtte i nyere forskning om akademisk kompetanse i nært tilknytning til skolefaglig mestring (særlig academic/emotional engagement). Opplevelse av tilhørighet er relatert til en rekke positive akademiske og psykologiske faktorer som selvbilde, sosiale ferdigheter, motivasjon og skoleprestasjoner. Tilhørighet er videre relatert til reduksjon av depresjon, stress og sosial avvisning (Kia-Keating og Ellis, 2007; Allen og Bowles, 2012; Osterman, 2000). En nyere studie av Ming mfl. (2012) viste at lærere i flerkulturelle klasserom som støttet elevene sine, bidrog til skolefaglig utvikling og bedre skoleprestasjoner. Dette funnet kan ses i sammenheng med tidligere forskning om at lærere som støtter elever, hjelper dem med å utvikle sine faglige ressurser (Osterman, 2000).

Læringsmiljøsenteret har startet arbeidet med å utvikle et tiltak for å fremme inkludering og tilhørighet for elever med innvandrer- eller fluktbakgrunn. Som en del av dette arbeidet, er det planlagt å prøve ut Fuelbox Nye medborgere ved to videregående skoler. Nye medborgere er et samtaleverktøy tilpasset for bruk i språkkaféer eller samtalegrupper. Det er tidligere ikke prøvd ut i skolen. Gjennom ni uker skal lærere bruke samtaleverktøyet som en del av programfaget Kommunikasjon og samhandling på helse- og oppvektstfag i VG1-klasser. Utvikling av et fremtidig tiltak kan skje parallelt med denne piloteringen for å sikre deltakelse og medvirkning fra elever og lærere.

Publisert 18.09.2017