Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen? Nytt forskningsprosjekt har fått 10 millioner kroner til å se nærmere på disse spørsmålene.
Livsmestring kom inn som tverrfaglig tema i de nye læreplanene med fagfornyelsen høsten 2020. Det tverrfaglige temaet er både elsket og hatet. Kritikere har kalt det yoga og mindfullness. Andre har ment at ved å legge livsmestring på timeplanen, legger man også mye av de voksnes ansvar over på barna. Andre spør seg «hva da, hvis jeg stryker i livsmestring på skolen?
Daværende kunnskapsminister Guri Melby sa at «Livsmestring i skolen handler ikke om at skolen skal sjekke om du mestrer livet. Det handler tvert imot om at skolen er en viktig arena for å ruste elevene for å møte både medgang og motgang, personlige og praktiske utfordringer.» (Aftenposten, 10. oktober 2020)
– Ordet og hvordan det er satt inn som overordnet tema i læreplanen oppleves som ganske vagt for mange, og det kan være vanskelig for lærere og skoleledelse å vite hvordan de skal integrere det i skolehverdagen, sier Hildegunn Fandrem, professor ved Læringsmiljøsenteret, UiS.
Hun er, sammen med professor Geir Skeie fra Institutt for kultur- og språkvitenskap, prosjektleder for et helt nytt forskningsprosjektet, LIFE, som skal ta for seg noen av spørsmålene som har dukket opp i kjølvannet av den nye læreplanen, og spesifikt det tverrfaglige temaet livsmestring. Nå har forskningsprosjektet fått tildelt 10 millioner kroner fra Forskningsrådet.
Hvordan er «livsmestring» innført i skolen?
Fandrem forteller at målet med prosjektet er å undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
– Vi håper å finne ut hvordan det faktisk er implementert i dag og hva skolene faktisk gjør med dette tverrgående temaet, sier hun.
– Videre håper vi å kunne foreslå noen klarere anbefalinger for skoleeiere, rektorer og lærere, for at det ikke lenger skal være så vagt og opp til den enkelte.
Store og omfattende undersøkelser
Fandrem sier prosjektet består av ulike deler, og har som mål å samle inn kunnskap på flere ulike arenaer og nivå for å få en mest mulig helhetlig forståelse av «status quo» i norsk skole.
– Vi skal blant annet spørre personalet på 1 000 skoler om hvordan de oppfatter og gjennomfører livsmestring som del av fag og på tvers av fag.
I tillegg skal forskergruppen gjennomføre gruppeintervjuer hvor deltakerne er lærere, rådgivere, helsesykepleiere, og de vil også gjøre observasjoner i klasserom.
– Skoleeiere på både grunnskole og videregående nivå skal også få delta i en undersøkelse om tema. Og til sist vil vi ta for oss flere relevante dokumenter.
– Målet er å sikre at barn og unge får best mulig utbytte av at «livsmestring» står på timeplanen, sier prosjektlederen.
Ønsker debatt nasjonalt og internasjonalt
På nasjonalt nivå håper prosjektlederne at debatten skal få enda mer faglig tyngde og innhold – hva betyr det egentlig når vi snakker om livsmestring i skolen og hvordan det best kan innføres?
Fandrem håper å utfordre de som gir politiske føringer for skolen til å sette dette på agendaen og klargjøre hvilke samfunnsutfordringer som skal løses gjennom å ha «livsmestring» på timeplanen.
– Hvis politikken og retningslinjene blir tydeligere, blir det også enklere for skoleeier og lærere. Til syvende og sist handler det om hva vi ønsker at barna våre skal ta med seg fra skolen når det det gjelder livsmestring.
Tekst: Ina Midttveit
Fullt navn: Livsmestring i teori og praksis: Kunnskapsbase, oppfatninger og implementering av et tverrfaglig tema i norske skoler / Life skills in theory and practice. Knowledge base, perceptions and implementation of an interdisciplinary topic in Norwegian schools
Prosjektledere: Hildegunn Fandrem (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning) og Geir Skeie (Institutt for kultur- og språkvitenskap)
Prosjektperiode: 2023 – 2027
Finansiert av: Forskningsrådet (10 millioner)
Prosjektgruppe ved UiS: Marianne Sandvik Tveitnes (Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk), Ida Holth Mathiesen, Janne Støen og Simona Caravita (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning)
Eksterne prosjektmedlemmer: Øystein Lund Johannessen ved VID, og James O’Higgins Norman og Seline Keating ved Dublin City University
– Målet er å sikre at barn og unge får best mulig utbytte av at «livsmestring» står på timeplanen.
Andre nyheter fra Læringsmiljøsenteret
Skal forske på livsmestring i skolen
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største mobbekonferanse...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...
– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...
Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...
Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...