Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

Nesten alle norske barn går på SFO i løpet av barneskolen, men skolefritidsordningen har inntil nylig fått lite oppmerksomhet. Men nå er noe i ferd med å skje. I 2021 fikk SFO for første gang en rammeplan, og fra høsten starter Norges første bachelorstudenter i skolefritidspedagogikk ved UiS.

Nå har forskere ved fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora også fått gjennomslag i det prestisjetunge Erasmus+ er det største programmet for samarbeid innen høyere utdanning i Europa og blir finansiert gjennom EU-systemet. Dette er i hovedsak et utdanningssamarbeid mellom EU-landene, EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, samt Tyrkia. -programmet, og blitt tildelt 4 millioner kroner for å samarbeide og forske på SFO-praksiser i Norge, Sverige, Danmark, Østerrike og Sveits.

Behov for kunnskap i flere land

– Det er veldig kjekt å ha fått disse midlene. Det viser at det er ønske og behov om kunnskap på skolefritidsordning i store deler av Europa, sier førstelektor Gunn Helen Ofstad ved Lesesenteret, som leder prosjektet.

Hun får med seg kollegaer ved Læringsmiljøsenteret, Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) og Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved UiS. I tillegg har prosjektet partnere ved Linköpings Universitet (Sverige), VIA University College (Danmark), og Linz Universitat, (Østerrike).

Forskning i nært samarbeid med SFO-ansatte

I alle de fire deltakerlandene skal SFO-ansatte og forskere samarbeide om å identifisere aktiviteter som er typiske for SFO, og som er innenfor det EU har definert som viktige kompetanseområder, der særlig bærekraft er sentralt.
Videre skal de utvikle gode praksiser knyttet til disse aktivitetene. Disse praksiseksemplene skal gjøres tilgjengelige for SFO-ansatte og pedagoger internasjonalt.

Vi vet veldig lite om hva som foregår på SFO.

– SFO er veldig prega av lek og ulike aktiviteter, men vi har lite kunnskap om hva som egentlig foregår i de forskjellige SFO-ene. I tillegg vet vi at kvaliteten er veldig ulik fra sted til sted. Barn og voksne har behov for bedre kvalitet på SFO, og for å greie det, må vi ha kunnskap om hva som faktisk foregår, og sette fokus på å utvikle beste praksis, sier Ofstad.

EU-midler gir nye muligheter

Det er første gang Erasmus+-programmet bevilger midler til forskning på skolefritidsordning. Ofstad forteller at mens norsk, svensk, dansk og østerriksk SFO er relativt like, er den sveitsiske modellen et kostbart tilbud for velstående familier. Hun synes derfor det er ekstra spennende at EU ser verdien av å utvikle kunnskap og praksiser på dette feltet.

–  Prosjektet har kommet i gang takket være dyktige samarbeidspartnere og forskningsavdelingen ved UiS som har gitt uvurderlig støtte i søknadsfasen. Det er veldig spennende å kunne jobbe internasjonalt i ulike skolefritidssystemer for å få kunnskap om de gode praksisene og være med på å løfte SFO gjennom forskning og samarbeid, sier hun.